Ytterøya i Trondheimsfjorden
De tre små griser går inn i arkeologien !
06.10.11. skriver Adresseavisen at grisene til Karl Laugsand ikke er alminnelige "svin på skogen". Bonden Karl Laugsand har 60 griser gående nokså fritt på skogen på Ytterøya forteller avisa. I fjor sommer /høst rotet de frem et gammelt kulturminne, trolig en ca. 2000 år gammel branngrav fra eldre jernalder. Bonden som har spesialisert seg på kjøttprodukter fra frittgående gris fikk altså en liten arkeologisk godbit som bonus for sin grisevennlige kjøttproduksjon.
I høst oppdaget han at en svær stein han trolig har sittet på før var omgitt av en sirkel med steiner på størrelse med basketballer. Disse var kommet frem etter at grisene hadde fjernet alt som var av torv, lyng og mose. Laugsand kontaktet arkeologer hos fylkesmannen og spesialrådgiver for kulturminnevern hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Lars Forseth dro på befaring. - Det jeg så er helt klart en grav, og en sjelden sådan. I hvert fall i Trøndelag. Det er bare på Helgebyfeltet i Steinkjer jeg har sett noe lignende her i regionen, sier Forseth. Han anslår at det er en branngrav fra en gang i mellom 500 f.kr. og 500 e.kr., men utelukker ikke at det kan være en ubrent grav og da kan inneholde en steinkiste. Han utelukker heller ikke at graven kan inneholde flere døde personer.
Noen planer om å åpne graven har Forseth ikke. Kulturminnet blir ødelagt ved en eventuell utgravning sier han - og slike gamle graver er sjeldne. De kom langt tidligere enn de langt mer tallrike gravhaugene eller gravrøysene.
- Få ut grisene ! var det første Forseth sa da han snakket med Laugsand om saken. Grisene kunne utmerket godt ha klart å endevende funnet om de fikk fortsette. Laugsand har derfor gjerdet inn området rundt gravsirkelen - og på Forseths oppfordring, utvidet grisenes beiteområde i håp om at de skal finne mer. Til våren vil han tilrettelegge for at folk skal kunne se kulturminnet skriver Hege Udbye for Adresseavisen.
NB.1. Det var LevangerAvisa som først skrev om saken 05.10.11. Der går det frem at steinen i midten av gravmonumentet er en bautastein. Denne er så omkranset av en ring steiner på størrelse med basketballer. Dette er en svært sjelden type gravmonumenter i Norge sier Forseth og forteller at 90% av norske graver er såkalte gravhauger eller gravrøyser. Som Adresseavisen skriver er denne typen antakelig eldre enn haugene.
11.05.06. skriver også LevangerAvisa at Nord-Trøndelag fylkeskommune er den første i landet til å opprette et nettsted der folk kan registrere lokale kulturminner. En av de første som har noe å registrere er nettop Karl Laugsund med de arkeologisk nyttige grisene. Han registrerte en gullring fra mellom år 200 og 400 e.kr. som ble funnet i 1942 eller 1943 av en guttunge som drev med gårdsarbeid der Laugsund har åker i dag.
NB.2. Det er jo festlig at dette funnet dukker opp i Trøndelag. Et spennende øyeblikk i Snorres kongesagaer er jo da Asbjørn fra Melhus står frem for nestenkonge Håkon den gode og sier bla.; "at vi skulle gå fra den tro som fedrene har hatt før oss og alle våre forfedre, først i brennalderen og så nå i haugalderen, de var mye gjevere menn enn vi er, men denne tro har enda hjulpet oss også."
De tre små griser går inn i arkeologien !
06.10.11. skriver Adresseavisen at grisene til Karl Laugsand ikke er alminnelige "svin på skogen". Bonden Karl Laugsand har 60 griser gående nokså fritt på skogen på Ytterøya forteller avisa. I fjor sommer /høst rotet de frem et gammelt kulturminne, trolig en ca. 2000 år gammel branngrav fra eldre jernalder. Bonden som har spesialisert seg på kjøttprodukter fra frittgående gris fikk altså en liten arkeologisk godbit som bonus for sin grisevennlige kjøttproduksjon.
I høst oppdaget han at en svær stein han trolig har sittet på før var omgitt av en sirkel med steiner på størrelse med basketballer. Disse var kommet frem etter at grisene hadde fjernet alt som var av torv, lyng og mose. Laugsand kontaktet arkeologer hos fylkesmannen og spesialrådgiver for kulturminnevern hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Lars Forseth dro på befaring. - Det jeg så er helt klart en grav, og en sjelden sådan. I hvert fall i Trøndelag. Det er bare på Helgebyfeltet i Steinkjer jeg har sett noe lignende her i regionen, sier Forseth. Han anslår at det er en branngrav fra en gang i mellom 500 f.kr. og 500 e.kr., men utelukker ikke at det kan være en ubrent grav og da kan inneholde en steinkiste. Han utelukker heller ikke at graven kan inneholde flere døde personer.
Noen planer om å åpne graven har Forseth ikke. Kulturminnet blir ødelagt ved en eventuell utgravning sier han - og slike gamle graver er sjeldne. De kom langt tidligere enn de langt mer tallrike gravhaugene eller gravrøysene.
- Få ut grisene ! var det første Forseth sa da han snakket med Laugsand om saken. Grisene kunne utmerket godt ha klart å endevende funnet om de fikk fortsette. Laugsand har derfor gjerdet inn området rundt gravsirkelen - og på Forseths oppfordring, utvidet grisenes beiteområde i håp om at de skal finne mer. Til våren vil han tilrettelegge for at folk skal kunne se kulturminnet skriver Hege Udbye for Adresseavisen.
NB.1. Det var LevangerAvisa som først skrev om saken 05.10.11. Der går det frem at steinen i midten av gravmonumentet er en bautastein. Denne er så omkranset av en ring steiner på størrelse med basketballer. Dette er en svært sjelden type gravmonumenter i Norge sier Forseth og forteller at 90% av norske graver er såkalte gravhauger eller gravrøyser. Som Adresseavisen skriver er denne typen antakelig eldre enn haugene.
11.05.06. skriver også LevangerAvisa at Nord-Trøndelag fylkeskommune er den første i landet til å opprette et nettsted der folk kan registrere lokale kulturminner. En av de første som har noe å registrere er nettop Karl Laugsund med de arkeologisk nyttige grisene. Han registrerte en gullring fra mellom år 200 og 400 e.kr. som ble funnet i 1942 eller 1943 av en guttunge som drev med gårdsarbeid der Laugsund har åker i dag.
NB.2. Det er jo festlig at dette funnet dukker opp i Trøndelag. Et spennende øyeblikk i Snorres kongesagaer er jo da Asbjørn fra Melhus står frem for nestenkonge Håkon den gode og sier bla.; "at vi skulle gå fra den tro som fedrene har hatt før oss og alle våre forfedre, først i brennalderen og så nå i haugalderen, de var mye gjevere menn enn vi er, men denne tro har enda hjulpet oss også."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar