mandag 30. desember 2013

Arabiske sølvmynter funnet ved Rokke i Østfold, over tusen år gamle ..


ARABISKE SØLVMYNTER: Disse unike myntene har blitt funnet ved Rokke.
Foto: Marie Moen Kingsrød. Sarpsborg Arbeiderblad.

- Dette er det første  funnet i Sarpsborg/Halden-området, sier arkeolog i Østfold Fylkeskommune, Anne E. Skullerud.  Hun forteller at de kalles kufiske mynter og tror de stammer fra 7-800-tallet og minner om de utstrakte forbindelsene med østens riker som vikingene opplagt hadde. Det var Christian Wegne fra Halden som fant dem med metallsøkeren sin, skriver Marie Moen Kingsrød i Sarpsborg Arbeiderblad 11.10. Han leverte dem inn i god kulturforskerånd.  Nå har ellers Østfold Fylkeskommune som en av noen få fylker i Norge satt opp egne retningslinjer for metallsøking.  Norges Metallsøkerforening har ikke vært rådspurt i denne prosessen og er litt skuffet skriver Kingsrød. Det er også Christian Wegne som uansett vil fortsette å respektere reglene.  
 

fredag 27. desember 2013

Stein"labyrinter" i fjellet i Møre og Romsdal !  Ukjent opphav ..

Viser ivgj-labyrintar015.JPG
Foto: Iver Gjelstenli. Romsdals Budstikke 
05.10. skriver Iver Gjelstenli i Romsdals Budstikke om en spesiell befaring i Vartdalsfjella på Sunnmøre.  Med på turen var lokal kjentmann Roar Sætre, Henry Skreide fra fra Hjørungavåg turlag, arkeologene Bjørn Ringstad, Øyunn Kleiva, Arve Nytun og arkeologistudent Eivind Magnus Færøy Krag.  Litt av en gjeng til å mene noe om de opptil flere av turens mysterier forstår man. Målet for turen er to steinsatte såkalte labyrinter som bla. er kjent fra bronsealderen i vår del av Europa og trolig resten av Europa vil jeg tro, der bare noe eldre. Steiner dandert i et mystisk sirkelbasert mønster på bakken - et mønster også kjent fra minoiske diskoser vel ?  
Det spesielle ved labyrintene i Vartdalsfjella er beliggenheten.  De to, som kalles julianske borger og trojanerborger ligger 900 moh. og 950 moh. ! Man vet ikke når de er fra. 

Underveis i artikkelen forteller Gjelstenli om et lokalt naturfenomen og tilhørende sagn like ved en av labyrintene.  Det har seg sånn at en fjellveggene på en topp i nærheten av en av labyrintene, Isflåmannen, er kjent for å kunne komme med kraftige smell, en søyle av vann eller bare damp.  "Isflåmannen skyt" sier de i bygda.  Den berømte fjellklatrer Arne Randers Heen skal en gang ha firt seg ned i denne fjellveggen for å undersøke fenomenet, men fant ikke noe som forklarte det.  Selvsagt knytter det seg sagn til den slags naturfenomener og her er det minst et par. I tillegg til en sint Isflåmann har man også sett for seg et skip av gull som flyter rundt på en innsjø inne i fjellet.  Smellet kommer av at dette skipet av og til kolliderer med fjellveggen sies det. 

Isflålabyrinten er den største av dem på 9 meter i diameter. Den ligger ved noe som heter Vardehornet. Den andre labyrinten kalles Den julianske borgen og er 6 meter i diameter og ligger ved noe som heter Grøthornet.  - Slike labyrintar er mellom våre mest gåtefulle fornminner. Dateringa er usikker, men dei kan være frå sein bronsealder eller tidleg jernalder, altså frå siste tusenår før vår tidsreikning, seier arkeolog og fylkeskonservator Bjørn Ringstad.  Imidlertid, og helt ukjent for denne bloggeren, i Sverige er det registrert omtrent 500 slike labyrinter, de fleste ved kysten eller nær innsjøer, men de fleste av disse er antatt å være fra middelalderen.  Jeg trodde disse for det meste var fra bronsealderen.  i Norge er det registrert labyrinter i Finnmark, rundt Oslofjorden og altså i Sunnmørsfjellene. 

Gjelstenli nevner at labyrinter er kjent fra Illiaden som omtaler den store labyrinten på Kreta, bronsealderens høyborg, der helten Thesevs overvant Minotaurus og fant veien ut igjen takket være en tråd fra Ariadnes nøste.  Roar Sætre er åpen for flere måter å tolke labyrintene Vartdalsfjella på. - Kanskje kan det vere ein samanheng mellom labyrintane og det merkverdige fenomenet med smell og vann som sprutar ut av Isflåmannen.  Skulle seremoniar ved labyrintane blidgjere Isflåmannen ?  Er labyrintane offerplassar eller ein stad for soldyrking i førkristen tid ?  Eller kanskje er labyrintane eit folkeleg alternativ til kostbare pilgrimsreiser til Jerusalem, og dermed eit fenomen frå mellomalderen, ikkje bronse- eller jernalder ? spør han seg. 

Midt i Isflålabyrinten ligger fire steiner på en måte som viser at sprekkene i mellom dem danner et kors viser Gjelstenli med et bilde, men det trekkes ingen raske konklusjoner av den grunn.  En foranledning til den her omtalte turen er antakeligvis en forholdsvis nyoppdaget slik labyrint på Fræna i Romsdalen og på nordsiden av Romsdalsfjorden et stykke nord for de her omtalte labyrintene.  Den ligger vakkert til på et sted med utsyn over fjordlandskapet og ble omtalt av Gjelstenli i Romsdals Budstikke i fjor høst og gjenfortalt her 19.09.12. Er her kategorisert under "Bronsealder", men senere dialog med Gjelstenli som jo får med seg fagkunnskapen ser vi, så tror man foreløpig at labyrinten i Fræna ikke engang er så gammel som middelalder, men snarere noe nyere tøys.  Beliggenheten er det imidlertid ikke noe å si på (bilde under).


Viser Labyrint-fræna3.jpg
Foto: Iver Gjelstenli. Romsdals Budstikke


   

onsdag 25. desember 2013

Funn i Follo før ny E18 ..

  Steinring fra eldre jernalder. Kråkstad i Follo. Kjent fra før.  foto: Dag H

01.10. skriver Mette Kvitle i Østlandets Blad  om funn gjort i forkant av utbygging av ny trasse til E18 gjennom ski og Ås.  Det blir gjort funn fra en rekke epoker, særlig steinalder ser det ut til, men en rekke jernalderfunn er kjent i området fra før av. Noen nye fra perioden blir avslørt underveis og historielaget lokalt har kjennskap til flere enn offentligheten har fra før av ser det ut til.  Arkeologene har på dette tidspunkt gjort 700-800 prøvestikk i 400-metersbeltet der motorveien skal ligge.  Funnene er skjørbrent stein fra steinalder, flintavslag, dyrkingslag, trolig fra middelalder, hulveier, graver trolig fra jernalder, beinrester og div. annet.  Follo hørte til Gandalvs rike i følge Snorre virker det som, og det er ellers åsted for noen av de eldste bostedene vi har.  Nøstved ligger jo der. Der jeg selv bor faktisk. Og her blir det gjort funn i alle tilgjengelige høyder over havet i alle epoker og her finnes tett med kulturminner. Funnene i ny E18-trasse er ikke overraskende i det hele tatt, men viktig å få notert så klart.  I disse dager graver man ut en av landets trolig eldste boplasser i Oslo kommune, nær grensa til Follo.
 

mandag 23. desember 2013

Samisk:
Samene spiste bjørnene og begravde dem siden som sine egne slektninger ..

...
     Foto: Ingvild Larsen. Kulturminneseksjonen, Sametinget.

03.10. skriver Ragnhild Enoksen i Nordlys om en svært spesiell type kulturminner i Troms.  Huns skriver; Fram til 1600-tallet gravla samer sine døde på tørre steder i berghuler eller under hellere.  Skjelett og bein etter bjørn ble begravet på samme måte og i Nord-Norge er det funnet omkring 30 slike bjørnegraver.  Flere av dem befinner seg i Kvænangen og i år har riksantikvaren gitt Sametinget penger til å kartlegge tilstanden til disse gravene.

Nylig var ekspert på dyrebein Elisabeth Iregren sammen med to av Sametingets arkeologer på stedet for å registrere og dokumentere de kjente bjørnegravene som en del av skjøtselsarbeidet.  - Bjørnegraver er bjørnebein som er gravlagt etter at bjørnen er spist i et rituelt måltid.  Gravene er en sjelden type samisk kulturminne.  I Nord-Norge kjenner vi omtrent 30 slike funn. Av disse finnes flere i Kvænangen.  Gravene ligger luftig og tørt plassert i små huler eller hellere i bergvegger, forklarer arkeolog ved Sametingets kulturminneseksjon Ingvild Larsen. 

Hun utdyper. - Bjørnesermonier har forekommet i hele det samiske området før kristendommens inntreden. Datert bjørnegraver viser at det har vært ritualer knyttet til bjørn gjennom lang tid, men de fleste ser ut til å være fra perioden år 10000 - 1300. Sermonier omkring bjørnekult er beskrevet i flere kilder fra  1600-1700-tallet skriver Enoksen.  Her beskrives hvordan det ble holdt fest i flere dager hvor bjørnen ble slaktet på  bestemte måter.  - Sermoniene omkring gravlegging kan sees på som en måte å forsone seg med bjørnene ved å gi tilbake bjørnens sjel, forteller Larsen. 

Bjørnegravene i dette området ble kjent etter at Svein Erik Grydeland skrev hovedfagsoppgave i arkeologi om det samiske samfunnet der omkring.  Etterpå har grendelaget i samarbeide med Tromsø Museum laget  kultursti til som fører frem til skjeletter etter mennesker som er gravlagt i berghuler, til offerplasser, gravhauger, gammetufter og hustufter.  - Undersøkelsene som vi gjorde sammen med Elisabeth Iregren viser at det ligger en bjørn i hver grav.  I den ene av bjørnegravene kunne vi også se et blåskjell som trolig ble lagt som en gravgave til bjørnen.  På en bjørneskalle er det tydelige merker etter dødelige slag. 

Bjørnegravene i Kvænangen blir en del av Riksantikvarens Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner 2010-2020 (BARK).

onsdag 18. desember 2013

94 steinalderboplasser funnet langs
23 km. med ny trasè til E18 i Aust-Agder !

Det er Olav Loftesnes i Tvedestrandsposten som skriver dette 28.sept.  De mange boplassene er fra alle perioder av steinalderen og den eldste anslåes til å være 12.000 år gammel.  Arkeolog Knut Fossdal Eskeland har hatt ti arkeologer med seg på jobben som har gitt mye ny kunnskap om området.  - Resultatet tegner seg inn i det mønsteret vi har fra tilsvarende prosjekter i Telemark og Vestfold. Men frem til nå har Aust-Agder vært litt i bakevja, vi har hatt lite dokumentasjon fra dette området. Så en kan si vi med dette har satt Aust-Agder på "steinalderkartet, sier Eskeland.  Av gjenstander er det mest snakk om avfall fra redskapsproduksjon. 

tirsdag 17. desember 2013

Avdekket 1800 år gammelt jernanlegg i Gausdal med flybåren laserscanning !

Oppland fylkeskommune har drevet et pionerarbeide med denne romfartsteknologien siden 2011 skriver Halvor Torgersrud i Gudbrandsdølen Dagningen 28.09. Prosjektet heter "Opptakt" og innebærer at store deler av fylket blir laserscannet fra fly for å kartlegge synlige, arkeologiske kulturminner.  Torgersrud blir med arkeologene Lars Pilø og Anne Engesveen til en avsides del av Vestre Gausdal som i hvert fall ikke ville bli oppdaget som følge av utbygging.  Det bærer til skogs. Der finner de en 30-kilos slaggklump.  Det er på et høydedrag som strekker seg over femti meter til hver side.  Pilø forteller at det må være snakk om et større jernvinneanlegg fra tidlig jernalder, trolig fra 200 til 600 e.kr. - Det er et sjeldent funn og et viktig funn.  I området finnes mange kullgroper fra middelalderen, og også en del kullmiler fra 1800-tallet.  Men dette anlegget er i en divisjon for seg.  De over to meter høye slagghaugene viser at produksjonen har vært stor og foregått over lang tid.  Mens et standard middelalderanlegg kunne lever ca. 5 tonn jern over en tiårsperiode, snakker vi om en langt større kapasitet i dette anlegget.  - Her har det ganske sikkert blitt laget jern til eksport, trolig i tilknytning til en setergrend uten at vi kan si om det var jernutvinningen eller setergrenda som kom først. Typen anlegg er kjent fra før av, men de er vanligvis ikke av en slik størrelse forteller Pilø.  Etter noen års drift må det ha vært avskoget i store områder rundt her. Malmen kom fra myra like ved.  Skog måtte hugges og ved produseres. Anlegget har sysselsatt ganske mye folk.  - Og endelig måtte jernet transporteres til bygds og videre, sier Engesveen, trolig under kontroll av en lokal maktperson.

Les mer info om jernutvinning i tidlig jernalder under innlegget "Trøndersk jern" lagt inn 05.10.

torsdag 12. desember 2013

Flotte steinalderfunn på Sotra ..

                 Foto: Elisabeth Netland. Vestnytt

I skråninga over Sotra fiskeindustri har arkeologer funnet piler og økser fra yngre steinalder, 2.500 år f.kr. skriver Elisabeth Netland i Vestnytt 28.09.  - Det er ein veldig interessant plass og eit viktig funn, sier arkeolog Leif Inge Åstveit.  Det representerer den yngste fiske - og fangstkulturen på Vestlandet, sier han.  Da fisker-og fangstfamiliene bodde her stod sjøen åtte meter høyere enn i dag. Boplassen lå helt nede i fjæra i en lun vik.  De har trolig holdt til her i 300-400 år.  - For oss arkeologar er det kort tid, og det er ekstra interessant med eit så kort tidsspenn for vi kan sjå måten reiskapane er brukt på.

                                        Foto: Elisabeth Netland. Vestnytt

Årsaka til at livet frå den yngre steinalder no blir grave frem, er at fiskeriverksemda treng større plass skriver Netland.  1,2 millioner kroner må Sotra Fiskeindustri ut med for undersøkelsene.  - Funnet er unikt i vestnorsk samanheng, sier Åstveit. De har gjort mange fine funn.  Åstveit viser frem to steinøkser, nydelig blankslipte, hvorav den ene er i grønnstein fra Bømlo. - Med denne kunne dei hogge ned tre, seier Åstveit.  De har også funnet mange skiferting, bla. pilspisser hvorav mange er sirlig dekorert.  Kanskje eit navnetrekk som skulle vise kven det var som eigde pila når fangsten vart henta, skriver Netland.

tirsdag 10. desember 2013

Avisa Strandbuen i Rogaland 27.09.:
Fann boplass og gravhaug ..

Veien gjennom Askvik skal utvides og arkeologer har gjort kulturhistoriske registreringer.  - Me fann ingenting på Hundsnes, men me gjorde funn både i Hauskjevågen og Askvik, sier Nora Pape fra Rogaland fylkeskommune sin kulturseksjon.  Strandbuen har tidligere skrevet at arkeologene fant flintavslag fra steinaldervirksomhet allerede første dagen av utgravningene i Hauskjevågen. - Det var flere prov på at dette var ein lokalitet fra siste fase av steinalderen.  Me fann dessuten stolpehol og kokegroper som tyder på at dette var ein bustad i eldre jernalder, forteller Pape.  I Askvik ble arkeologene også oppmerksomme på en gravhaug som ikke var registrert tidligere skriver Magnar Reveland i Strandbuen.

mandag 9. desember 2013


Metallsøker fant mynt etter den engelske kong Ethelred (den rådville) 1009-1016 ..

Det var Terje Roger Olsen, lederen i Mjøsen Metallsøkerforening som bare skulle ut å teste den nye hodelykten sin ...

Foto: Knut Fjeld. Østlendingen

Av gammel vane tok han med seg metallsøkeren sin ut på et jorde der han har søkt mange ganger før. Allikevel, denne gangen hadde han ikke gått mer enn 50-60 meter før signalet var der, skriver Knut Fjeld i Østlendingen 27.09.  Det viste seg å være en tusen år gammel engelsk sølvmynt, slått i Theford i Ethelred den andre sin regjeringstid. En svært sjelden mynt, også i England fastslår en glad finner. Den har et hull som viser at den har vært brukt som smykke eller amulett.  Nok et bidrag til arkeologien fra Mjøsen Metallsøkerforening der altså. Mynten sendes til Fylkesarkeologen ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Tidligere er det funnet et vikingsverd i denne åkeren i Heradsbygda en gang på femtitallet skriver Fjeld.   

 

fredag 6. desember 2013

Langhus i Verdal eldre enn antatt ..
Bygget i løpet av de siste to hundreårene før Kristus skriver Per Christiansen i Adresseavisen 25.09 og obs !

Her vil jeg gjerne henlede oppmerksomheten til det, trolig mest interessante innlegget på denne bloggen i høst, nemlig "Trøndersk jern" lagt inn 05.10. under "eldre jernalder" der jeg siterer den samme journalisten. Altså. Han skriver denne gang og jeg siterer nesten uavkortet; Det store langhuset på Hallem i Verdal gir nye perspektiver på førromersk jernalder i Trøndelag.  Utgravningene av det store langhuset ble avsluttet i forrige uke etter to graveperioder i løpet av sesongen, i juni og i august. - Vi antok at dette huset var fra folkevandringstiden, det vil si i fra samme tid som langhuset ved Stiklestad kirke som ble undersøkt i 2008.  Det er derfor en stor overraskelse at langhuset på Hallem viser seg å være 500-600 år eldre, sier arkeolog Raymond Sauvage fra Vitenskapsmuseet. Det eneste funnet fra Trøndelag som kan sammenliknes med langhuset på Hallem, er dermed et Langhus på Hovde i Ørland som det ble funnet spor av på 1990-tallet.  Sammen gir disse husene et innblikk i en tid man fra før av har visst lite om skriver Christiansen.

- Førromersk jernalder er en periode med få funn, og det er tolket som tegn på nedgangstider.  Men langhuset på Hallem viser at det ble bygget store høvdinghus også på denne tiden, sier Sauvage. Han legger til at det er fristende å sette funnet i sammenheng med den store jernutvinningen som kom i gang i fjellet i Trøndelag i de siste par århundrene før vår tidsregning, med tilhørende handel og utskipning.  Langhuset har vært en usedvanlig lang bygning, mellom 35 og 40 meter lang og 7,3 meter bred på midten. Det ser ut til å ha vært inndelt i fire-fem rom. De midterste av disse har hatt ildsteder, mens rommene på hver ende av huset har vært åpnere med større avstand mellom de takbærende stolpene.  Det er funnet doble og til dels tredobbelte stolpehull som kan tyde på at takbærende stolper har vært skiftet ut både en og to ganger. 

- Dette sammen med de mange velbrukte ildstedene tyder på at huset har hatt en relativt lang bruksfase.  Under normale forhold regner vi med at slike stolper kunne vare i ca. 70 år, men brann kunne jo forekomme. Det ser vi spor av også her og det er nettopp trekull i et av stolpehullene som har gitt oss den første dateringen, sier Sauvage. 

På nordsiden av langhuset på Hallem har arkeologene funnet lange parallelle rekker med stolpehull. Dette kan være spor av en innhengning eller ei fegate.  I tillegg er det funnet spor etter to mindre hus på feltet.  Funn av slagg og slaggperler tyder på at rom i langhuset har vært brukt som smie.  Utover slagget og en god del brent leire er det ikke gjort gjenstandsfunn på utgravningsfeltet som ligger like ved det store området med gravhauger og bautastein fra yngre jernalder i Hallemsmarka, skriver Christiansen.

NB. Denne bloggeren lar seg helt rive med. Sett opp mot nevnte artikkel om trøndersk jern er dette opplagt det mest interessante jeg har hørt om fra sommerens utgravninger, i sammen med en hel jernalderlandsby i Etne i Sunnhordaland og tidenes nordligste spor av bronsealderkultur i Troms. Men denne forbløffende sterke og tidlige jernalderaktiviteten i Trøndelag er virkelig spennende greier.

torsdag 5. desember 2013

Var på kanotur, fant 1200 år gammel padleåre ..

Spennende funn kan gjøres når som helst og hvor som helst.  Sjekk denne fra bloggen Arkeologi i nord;

http://arkeologi.blogspot.no/2013/12/1200-ar-gammel-padleare.html#links
SOL, Norges eldste kjente menneske var ikke alene i sin grav ..

I 1994 ble det kjent at man hadde funnet en hodeskalle i en bukt i Søgne i Vest-Agder som var en sensasjon.

Skallen ble funnet i forbindelse med mudringsarbeider. Man fant også andre skjelettrester og disse ble etter hvert datert til å være 8.600 år gamle. Det er de eldste, kjente rester av noe menneske her i Norge. Hodeskallen, som man fant ut var etter en kvinne, har etter hvert blitt kalt Sol. Norsk maritimt museum gjennomførte flere utgravninger i bukta i 1994, 1995 og 1997.  Det ble ikke funnet gjenstander i forbindelse med disse utgravningene. 

 I sommer har det vært gjort ytterligere undersøkelser skriver Henrik Ihme i Fædrelandsvennen 24.09. De hadde da funnet enda en del av en hodeskalle og mente da å vite at det hadde ligget minst tre personer begravet på stedet.  Dette i følge Pål Nymoen, arkeolog ved Norsk maritimt museum. De skulle på dette tidspunkt arbeide på stedet i enda et par uker og finkjemme ca. 36 kubikkmeter med sjøbunnmasser ved hjelp av sugeutstyr og dykkere.  Det skal være mange steinalderboplasser både over og under vann i Søgne.  Sol og de andre som lå i nettopp denne bukta gir oss verdifull kunnskap om eldre steinalder langs norskekysten skriver Ihme.   Funnet av Sol la strenge bånd på bruken av bukta. Hytteeier Helge Bentsen har ventet i 19 år på å kunne ta bukta i normal bruk igjen. Det vil han kunne fra nå av.   

06.11.13. skriver Jøran Gamman i Søgne og Songdalen litt mer om utgravningene etter funnet av Sol.  De mener nå at de har funnet tre hodeskaller i tillegg til Sol. De har funnet et 30 talls beinrester på stedet.  Mens Gamman skriver om det plukker dykkeren opp en pinne fra mudderlaget under der beinrestene lå.  De har funnet flere av  den slags allerede og vet at de er dekket av aske, etter skogbrann eller menneskelig aktivitet. Om stedet er en gravplass spekulerer de fortsatt på. Det var til da ikke funnet redskaper på stedet. Nymoen spekulerer på om disse menneskene kom fra det nå sunkne Doggerland i Nordsjøen eller om de kanskje kom nordfra. Han forteller at 86% av føden til disse menneskene kom fra sjømat og at matauken var ganske lett for dem og at dagens mennesker trolig jobber mer enn hva disse gjorde.  Kveita var viktig for dem forteller han, trolig mytologisk omtrent som bøffelen for Nord-Amerikas urfolk.  Når jeg tenker meg om har jeg visst sett en del bilder av helleristninger av kveite, bla. fra Drammen.  Sikkert flere steder.

onsdag 4. desember 2013

Nord-Norges eldste skjelettfunn !
6300 år gammelt.
Funnet i vanskelig tilgjengelig hule i Steigen.

                                Foto: Gunnar Svalbjørg

20.09. skriver Aasmund Gylseth i Lokalavisa NordSalten om en oppsiktsvekkende oppdagelse gjort av en sporty trio i Steigen i 2011.  Funnet deres ble hemmeligholdt frem til i høst.  Den gangen dro de tre, Gunnar Svalbjørg, Kjersti Gylseth og Lars Blomberg på utforskning av en grotte som Blomberg hadde oppdaget noen år tidligere. Det var en grotte man måtte fire seg ned i med tau - og begi seg innover i med kano.  Grotta var 180 meter lang i rett linje, lengre med kriker og kroker.  Der inne fant de tre tørt land.  En landtunge av skjellsand. På denne fant de en nedrast steinblokk og ved siden av denne, en menneskekjeve med svært nedslitte tyggeflater på tennene.  De tok bilder av funnstedet og leverte kjeven til Tromsø Museum. 

 Fylkesarkeologen ba dem holde tett om funnet til kjeven var aldersbestemt og en ordentlig undersøkelse av grotta kunne finne sted.  Det tok ca. to år. Men da visste man også at den 6300 år gamle kjeven var det eldste kjente funnet av et menneske fra Nord-Norge. Fylkesarkeolog Martinus Hauglid fikk med seg arkeolog Keith Lind og professor i geologi og huleforskning Stein-Erik Lauritzen.  De firte seg ned og gjentok den spennende reisen til stranda inne i fjellet et sted i Steigen. Det var for øvrig Hauglid som i 1991 gjorde det meget interessante funnet på Fure, som daterte menneskelig aktivitet i Steigen 9.600 år tilbake i tid skriver Gylseth. Nå fant ikke de tre fagfolkene noen flere spor etter menneskelig aktivitet i denne grotten.  Det kunne det være grunn til å håpe på, bla. har vi faktisk hulemalerier i Nord-Norge, yngre riktignok. Men det ser ut til at vi aldri får vite om dette mennesket ble slept dit og spist av et rovdyr eller gikk inn dit selv og fikk steinblokka i hodet eller hva som hendte.  Men det er den eldste nordlendingen vi har til nå.
 

lørdag 9. november 2013

Totens Blad 18.09.
Gravde fram Totens aller første langhus

- Dette er det aller første langhuset funnet på Toten.  Det er fra jernalderen og er mellom 1.500 og 2.000 år gammelt, sier arkeolog og utgravningsleder Lise Loktu fra Kulturhistorisk museum i Oslo.  - Dette betyr ikke at det ikke finnes en del av dem, men i områder med få utbygginger forblir de gjemt i jorda.  De har funnet et stolpehus på 20 meter.  Ved siden av det har de funnet rester av en liten bygning til.  Det er ellers funnet fire romertidsgraver i området tidligere.  Arkeologene hadde på dette tidspunktet fire uker igjen med graving på Toten skriver Ragnhild Fladsrud i Totens Blad.  De har to steder til de skulle undersøke i forkant av ny fylkesveiutbygging.  Huset ble funnet på et sted som heter Totenvika.

+ 21.11. skriver Sæmund Moshagen i Oppland Arbeiderblad om status for utgravningene til da.  Man har nå funnet to Langhus, to "grophus", en smie, en rekke kokegroper, fossile dyrkingslag og "koksteinslag" (?). I alt er det funnet 213 arkeologiske strukturer og 60 gjenstander under utgravningene i Totenvika skriver Moshagen. Blant funnene nevnes brente bein,, vevlodd, spinnehjul, jernnål, nagler, bryner, jernredskaper, grisetenner og små steiner med hull.  

fredag 8. november 2013


Skjell fra Maldivene i jernaldergraver nordpå ! 

De eneste tre funnene av disse skjellene her til lands, kauriskjell, av en type som har vært brukt både som perler og betalingsmiddel, har vi fra graver i Nord-Norge.  Mye tyder på en østlig forbindelse skriver fylkesarkeologen i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar.  Gravene er fra 600-tallet.  Se hele artikkelen på bloggen hans, "Arkeologi i nord";

http://arkeologi.blogspot.no/2013/09/kauriskjell.html 

torsdag 7. november 2013

Like ved Raknehaugen på Romerike ..
Metallsøker fant draktspenne fra folkevandringstiden

...

14.09. skriver Thor Fremmerlid i Romerikes Blad om et  oppsiktsvekkende funn.  Den erfarne metallsøkeren Carl Andrè Fronth hadde funnet en draktspenne i bronse et par steinkast unna Raknehaugen.  - Det er aldri funnet noe liknende i Norge, sier Lars Søgaard Sørensen, arkeolog i kulturavdelingen i Akershus fylkeskommune. Draktspennen er fra folkevandringstid og  i bronse og den har plass til sju edelstener hvorav fem fortsatt sitter i.  - Kanskje har den tilhørt en høvding, sier han. Spennen (Foto: Roar Grønstad. Romerikes Blad) hadde ingen  nytteverdi og var utelukkende til pynt.  - Funnet kan dateres til omtrent samme tid som Raknehaugen, forteller Kristian Reinfjord, arkeolog i Ullensaker kommune.  - Kanskje var det selveste kong Rakne som bar den, spekulerer han og legger til at denne typen spenner kun ble produsert i dagens Tyskland.  Carl Andrè Fronth fant spennen knapt fire centimeter ned i det nypløyde jordet. 

NB. 1.  Kong Rakne har nok ikke båret denne spennen.  To dager senere har Fremmerlid i Romerikes Blad snakket med Mads Ravn, leder ved Kulturhistoriske museums seksjon for arkeologi.  Han forteller at det var kvinner som bar denne typen spenner.  Opprinnelsen er også noe mer uklar enn det først kunne virke som.  Ravn og kollegene må analysere legeringen for å være sikre på hvilke del av Europa den stammer fra.  Alderen og  det at den har vært et dyrebart statussymbol er det imidlertid ingen tvil om.   

NB. 2. På siden etter denne artige nyheten 14.09. kommer Ola Einbu med ytterligere opplysninger om Raknehaugen.  Han kaller den Nord-Europas største gravhaug. Jeg antar at det gjelder innenfor sin periode.  Den skal være fra ca. år 500 e.kr. og er 15 meter høy og imponerende 90 meter i diameter.  Sagnet forteller at her ligger kong Rakne, gravlagt mellom to hvite hester og med rikt gravgods forteller Einbu.  Den har vært forsøkt utgravd to ganger uten at man har funnet annet enn en trespade og noen brente bein.  Utgravninger har vist at haugen er bygd opp av tre teltformede tømmerlag der bare det øverste laget inneholder hele 25.000 stokker !  Alle ble felt i løpet av et år midt på 500-tallet.  Det er regnet ut at det måtte mellom 30.000 og 35.000 dagsverk til for å bygge haugen og at hele 1000 mål skog ble snauhogd.  Man antar at mellom 500 og 600 mann sto for byggingen.  En formidabel innsats og maktdemonstrasjon mange hundre år før vikingtiden. Den østromersk-gotiske historikeren Jordanes nevner Raumariciae som et rike i dette området omtrent på den tiden haugen ble bygget. Raumarriket er vel også et av områdene for Halvdan Svarte sin ekspansjon i Kringla Heimsins om jeg ikke  husker feil. Og Rakne-navnet er vel også nevnt i den sagaen, i så fall som et navn som har gått i arv opp til hans tid.

onsdag 6. november 2013

Agderposten 13.09.
Steinalderboplass avdekket på Tromøy i Arendal ..

Det skal bygges boliger og vei på Tromøy skriver Irene Hegge Guttormsen.  På et sted som har vært en rullesteinstrand har arkeologer fra Universitetet i Oslo gjort rike funn fra steinalderen.  Det er mengder med avslag fra redskapsproduksjon og dessuten kniver og økser både i flint og kvarts.  - Flint ble det dårligere med utover i eldre steinalder sier utgravningsleder Lotte Carrasco, mens det skal være mange kvartsårer i området.  Stedet ligger i dag 31 meter over havet og det ser ut til at  de ryddet vekk en del av rullesteinen for å lage seg til boplassen.  Arkeologene tror boplassen er ca. 9000 år gammel.  Alt organisk materiale har råtnet bort siden da.  Man tror det har bodd folk på Sørlandet i ca. 11.000 år skriver Guttormsen.  Det skal være flere boplasser i området, men de blir ikke utgravd så lenge det ikke skal bygges der. 

tirsdag 5. november 2013

Mulig landsby fra jernalderen avdekket i Etne Sunnhordland ...


Arkeologer fra Universitetet i Bergen har gravet ut og dokumentert 21.000 m2 på noe som lokalt kalles Coop-tomta.  De har funnet rester av 50 hus, både langhus og mindre bygninger.  Om alle er fra samme periode er uklart.  Journalist Marit Matre Birkenes nevner både perioden 500 f.Kr til år null og yngre jernalder.  "Om det dreier seg om ein landsby eller om det berre er hus som er bygde på same plassen over tid, veit dei når tidfestinga er i boks.  Men mykje tyder på at dette er det ein kan kalla ein landsby" skriver hun. Funnene er avdekket 30-60 cm. under jordoverflaten.  Jan Terje Rafdal, en lokal kunstner som også har metallsøk som hobby har vært til god hjelp og har bla. funnet en romersk mynt på stedet.  - Det er ikkje storfolk som har levd og drive jorda på dette stedet ved Etne senter selv om bygda kalles Kongebygda på folkemunne, sier feltleiar Yngve Flognfeldt.  - Det har heller ikkje vore "svelt i hel" slik det historisk sett har vore mange stader på Vestlandet.  Alt tyder på at det i den vesle grenda nedenfor Likskar har vore fredeleg og etter måten bra å leve. Storgardane og bydeborgene ein kjenner frå andre stader i bygda er teikn på meir standsforskjell og uro. Dette som no vert dokumentert er ein periode der der det ikkje vart så store skilnader på folk og der trugslene utanfrå ikkje stod i kø.  Det er avisa Grannar som melder dette den 12.september.

NB. Bildet over viser utsnitt av en modell over en veldig tettbygd jordbruksgrend fra jernalder, en gang før vikingtid, utstilt på Stavanger Arkeologisk Museum.  Jeg tror ikke de karakteriserte dette som en landsby.  Landsby fra tidlig jernalder er sjeldent i Norge, jeg tror kanskje jeg har hørt om et annet eksempel.  Disse må da i så fall være eksempler på tidligere bydannelser enn f.eks. Kaupang som ellers ofte omtales som vår eldste sådan.  Jeg tror ellers jounalisten jeg referer her også egentlig mente eldre jernalder og ikke yngre.  Altså at arkeologene tror de har funnet en landsby fra førromersk jernalder.  Det er mildt sagt oppsiktsvekkende.  Bygdeborgene hun nevner pleier vi vel å tidfeste til folkevandringstid, gjerne opptil 500 år senere.

+ Haugesunds Avis i 2014 (de har ikke dato på disse sidene).
En dag skriver Jøran Grønstad: "I midten av september, etter et halvt år med graving, pakket arkeologene sammen i Etne.  - I 14 dager gravde vi ut en liten lokalitet sør for den store. På disse to områdene fant vi til sammen 57 bygninger, forteller prosjektleder Søren Diinhoff fra Universitetsmuseet i Bergen, seksjon for ytre kulturminnevern.  En rekke funn er sendt til karbon-14-datering for å finne nøyaktig alder.  Svarene kommer først om halvannen måned.  Han er allerede i hundre fordi 57 bygninger samlet, en landsby, er spesielt i Norge i overgangen mellom den yngre bronsealderen og jernalderen.  - Tradisjonelt ligger gårdene noen hundre meter fra hvverandre i Norge.  En landsby som denne er en enslig svale. Vi har bare ett tidligere kjent tilfelle, i Forsand.  Diinhoff mener 12 av de 57 bygningene er bolighus.  Hustypen minner om lignende funn på Jylland.  - Mye vitner om at det har vært tette relasjoner mellom Etne og Jylland.  Handel, men også kulturell kontakt og kanskje giftermål, sier han.  Arkeologene antar at landsbyenn oppsto for 2.500 år siden.  Etter 200 år gikk samfunnet i oppløsning.  - Ettersom tiden går oppstår egne tradisjoner. I Norge er ikke jorden så rik som i danmark. Da var det kanskje ikke så funksjonelt å ha seks gårder samlet på samme sted.  Da måtte man langt ut for å dyrke jord eller med dyrene. Mulig de kom til at det var en bedre idè å splitte opp, tror Diinhoff.  Han håper han kan grave opp mer penger, skriver Grønstad.  Det er nemlig flere funn fra utgravningene som bør behandles, men som det ikke er budsjetter til.  Og stedet ?  Der skal Coop og Felleskjøpet få breie seg.

søndag 3. november 2013

Firda 10.09.
Landbruksjord i Jølster i 4000 år ..

Det har vært drevet aktivt landbruk i Jølster i 4000 år skriver Svein Heggheim.  En 11 km. lang strekning på E39 skal rustes opp.  En gravsjakt på stedet Bjørset er en av 24 påviste lokaliteter med automatisk fredede kulturminner langs den aktuelle veistrekningen. Alle skal gjennom arkeologiske utgravninger før ny E39 kan rustes opp.  Jølster var med i den tidlige fasen av intensivt landbruk da de gikk fra å bare høste av naturen til å dyrke jorda.  Så gamle spor har vi gjort bare få steder i fylket og da alltid i forbindelse med fjorden som var viktigste ferdselsåre.  Dette er det første funnet gjort i innlandet sier seniorrådgiver på fylkeskulturkontoret, Berit Gjerland. Funnene på Bjørset er gjort 80 cm. under jorda skriver Heggheim.  Forundersøkelsene foretatt av fylkeskommunen i i 2010 og 2012 avdekte 25 automatisk fredede kulturminner. De bestod av bla. kokegroper, gårdstun, gravrøyser og altså dyrkingslag fra steinalder til middelalder.  - Et tidsspenn på 3000 år, sier Gjerland.  Universitetsmuseet i Bergen vil foreta de videre utgravningene som vil vise hvordan skogen så ut før jordbruket kom, hvilke kornsorter som ble dyrket og hvor gårdstunene lå.    

NB. Den såkalte kraftkommunen Jølster i Sogn og Fjordane, som jeg dessverre aldri har vært i, ligger ved foten av Jotunheimen har jeg inntrykk av. Uansett, steinalderjordbruk i innlandet ved foten av Jotunheimen altså, ikke dårlig.  Tipper reinsdyrjakt hørte til næringsgrunnlaget.  Jeg har sortert dette innslaget under de fleste epoker i mellom yngre steinalder og middelalder, men er usikker på om det egentlig stemmer.  Stedet må ikke nødvendigvis ha vært like relevant, f.eks i bronsealderen. 

lørdag 2. november 2013

Asker og Bærums Budstikke 11.09.
Fant fire skålgroper ved Bærums Verk

Karsten Hamsund spaserte ved et av borettslagene i området da han la merke til fordypningene i berget som han mener må være fra bronsealderen.  Ut i fra bildene i avisa ser det ut til være noen usedvanlig dype og tydelige groper.  Det finnes helleristninger i distriktet forteller en lokal arkeolog, og skålgroper på tre andre lokaliteter i kommunen som hun kommer på ved henvendelse fra Budstikkas Dag Tofte.  En arkeolog fra Akershus fylkeskommune vil dra dit med det første for å verifisere om det virkelig er skålgroper.

fredag 1. november 2013

Om troverdigheten til Ynglingatal ..



Fylkesarkeologen i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar er en god formidler av arkeologi og historie og ikke minst, hvor forskerne står i dag, i spørsmål som hele tiden melder seg i den evige analysen av fortidens mysterier.  På sin blogg Arkeologi i Nord kan man lese mange av artiklene hans.  Ynglingesagaen som innleder Kringla Heimsins, Snorres kongesagaer, er et fantastisk eventyr som forteller om hvordan kong Odin tok seg frem til Skandinavia, fra sitt rike ved Svartehavet eller Kaukasus, og grunnla en ny kongerekke her, hvorav den norske kongsætten tydelig skulle være en avlegger av en svenskbasert hovedstamme som kunne telles 27 generasjoner bakover.  Om denne sagaen er fundert på skalden Tjodolv sine vers fra vikingtid eller er diktet på Island i middelalderen strides de lærde.  Stylegar redegjør:   

http://arkeologi.blogspot.no/2012/08/tro-tvil-og-ynglinger.html 

torsdag 31. oktober 2013

Varden 07.09.
Mange steinalderfunn i Bamble !
Denne pilspissen skiller seg ut blant mange tusen funn fra steinalderen i traseen for ny E18 i Bamble skriver Pål Egil Tornholm. 

Etter en måneds utgravninger er arkeologene ganske overveldet over antall funn.  - Vi har sikkert gjort 10.000 funn til nå.  Det er mye på et lite område.  Overalt hvor vi stikker spaden i jorda dukker det opp noe, sier Anja Mansrud, en av utgravningslederne fra Kulturhistorisk museum i Oslo.  

En boplass fra om lag 5000 år før Kristus har avgitt en rekke funn.  Mansrud viser frem en knakkestein brukt til å forme/knakke frem redskaper som økser og pilspisser av div. steinsorter.  Og like ved ligger en stein som kan se egnet ut til å sitte på å gjøre denne jobben.  Den lå nesten i strandlinjen da.  Det ligger fullt av steinavslag rundt stedet.  Så langt er det imidlertid ikke funnet mange ferdige økser på stedet.  - Vi hadde trodd vi skulle finne flere.  Akkurat her har vi så langt bare to usikre såkalte Nøstvedtøkser, medgir hun.  På nabofeltet litt høyere opp i terrenget kom derimot en fin øks til syne allerede i det gravemaskinen flerret av vegetasjonen.   

Den hittil flotteste pilspissen av flint kom for dagen et tredje gravested.  Den er fra yngre steinalder, datert til ca. 3000 f.kr.  Bevaringsforholdene er ikke spesielt gode her, så eksempelvis brente bein etter steinalderfolkenes måltider har arkeologene ikke funnet.  Når det nevnes 10.000 funn i artikkelen virker det som om hvert steinavslag fra redskapsproduksjonen teller som ett.

Et stykke sørover er arkeologene på sporet av en mulig jernaldergård. Et jorde på over tre mål er blottlagt.  Sørenden er pepret med flagg for markering av mulig struktur og kokegroper, men stolperekke til selve huset har de ikke funnet enda. Til gjengjeld har de funnet en veldig rusten kniv, noe som ligner en meisel og en hank som kan ha vært til et skrin.  Foruten de flotte hulveiene som leder like ned til ruinene av Olavskirken sør for Bamble kirke, skriver Tornholm.  Utgravningene fortsetter neste sommer.

 

tirsdag 29. oktober 2013

Vikingenes silke, en ærlig sak ?

I dag skriver Yngve Vogt en artikkel på Apollon, forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo.  Det er en omtale av den siste boka til førsteamanuensis Marianne Vedeler som har gjort et fireårig dypdykk i vikingenes silkehandel.  Det er gjort mange funn av silke fra vikingtidens Skandinavia.  Det rikeste området for slike funn er handelsstedet Birka i Uppland i Sverige.  Det største enkeltfunnet er imidlertid i Oseberggraven. Og det siste gjort i Norge er fra Hamarøy i Nordland (ca. 2 år siden) skriver Vogt. Alle de nevnte funnene er fra graver.

Tidligere har det vært vanlig å anta at vikingenes silke gjerne var ervervet ved røveri i britiske lokaliteter, men Vedeler åpner for at også norske vikinger har vært mer østvendte enn mange har tenkt.  Altså at silke fra norske funn kan være resultatet av fredelig handel langs østeuropeiske handelsveier, dvs. elver som har gitt dem adgang til Bysants og persiske forbindelser.  Mye av silken i Osebergfunnet bærer umiskjennelige persiske mønstre og ut i fra det som ellers er funnet tyder mye på at vikingene fikk mer silke fra Persia enn fra Konstantinopel.  Bysants hadde også restriksjoner på hvor mye silke en enkelt handelsmann hadde lov til å kjøpe.  Det er et artig tankekors, skriver Vogt, at silke med religiøse og mytologiske symboler fra Persia ble brukt i hedenske gravritualer i Norden.  
Se hele artikkelen her;    http://www.apollon.uio.no/artikler/2013/4_vikinger.html

NB. Jeg fant ellers artikkelen på Aftenposten.no, men gir linken til Apollon.
Den minner meg ellers om de mystiske tegnene på en viss grunnstein til Landvik kirke på Sørlandet, omtalt her 29.02.2012. Forfatteren der mente å kjenne dem igjen som et eldgammelt persisk skriftspråk, avestisk fra rundt år null og ga en tolkning av dem.  Vikingene seilte kanskje langs kjente ruter da de dro av sted ..

fredag 25. oktober 2013

Grav med vikingsverd i Grimsdalen ved Rondane og Dovre ..

På første utgravningsdag i Grimsdalen fant arkeologene et sverd og ei spenne fra vikingtiden.

Det er Einar Almehagen i Gudbrandsdølen Dagningen 05.09. som skriver dette.  En metallsøker, Egil Bjørnstad fra Dovre fant for to år siden en jernøks i området. Den viste seg å være over tusen år gammel og bar preg av å ha vært brent. Det kan tyde på grav siden vikingene ofte brente sine døde i sammen med ulike gjenstander skriver Almehagen.  Riksantikvaren bevilget midler til å undersøke stedet nærmere og kort etter at de var i gang fant arkeologene Kathrine Stene og Jon Kristian Hellan fra Kulturhistorisk Museum tydeligvis graven.  Brente bein er blant funnene.
- Det har trolig vært en boplass i nærheten også, men den er vanskelig å finne, sier Stene. 
                                                
                                                                   
Sverd fra vikingtid. Ukjent funnsted. Historisk Museum Oslo.


Grimsdalen er rik på fornminner skriver Almehagen. I 2006 ble det avdekket en krigergrav fra år 700 der, med sverd, øks og pilespisser.  Det er også spor etter større fangstanlegg for villrein i dalen, trolig i bruk fra tidlig jernalder - og flere gravhauger.  Pollenanalyser viser at det har vært dyrket korn her så tidlig som 0 - 400 e. Kr. Grimsdalen går mellom Rondane og Dovre og er en sidedal til Gudbrandsdalen skriver Store Norske Leksikon (SNL).  Bildet til artikkelen viser et viddeaktig terreng tilsynelatende like over tregrensa.

19.09. skriver Almehaugen igjen i GD om hva graven siden avslørte.  I tillegg til nevnte sverd som var av den, i sin tid, enkle sorten, og øksa som metallsøkeren fant, har de funnet to spenner hvorav den ene trolig kobberlegering, et bryne i skifer og flere pilspisser. De tror graven er fra 900-tallet.  Den var en flat grav uten haug og ville ikke vært funnet uten metallsøker Bjørnstad sin innsats.  Arkeolog Kathrine Stene på stedet er i gang med en doktoravhandling om bosetting i fjellområder og funnet kom, sånn sett, svært beleilig.  - Diskusjonen går fortsatt om det var fast bosetting i fjellområder på den tida, forteller hun.

onsdag 23. oktober 2013

Fant tre gravhauger fra vikingtid
Det var hugget skog like ved et felt med 30 hauger fra perioden ..

Lars Petter Hallingtorp forteller i Romerikes Blad den 29 august at arkeologene fra Akershus fylkeskommune kom over tre uregistrerte gravhauger. 
- Utrolig morsomt, sier arkeolog Reidun Aasheim. Gravene som nå er oppdaget er 12 meter i diameter og en av dem er avlang.  De har ikke gjort noen funn av gjenstander under denne undersøkelsen.  Stedet er også delvis rasert av tidligere tiders masseuttak, men området har gitt mye verdifull info.

mandag 21. oktober 2013

Adresseavisen 31.08.
Tidenes eldste "trondhjemmer"
funnet i røys ..

Gravstedet til en over 2000 år gammel "trondhjemmer" er funnet på Kalvskinnet skriver Per Christiansen.

Graven er en rund, pyramideformet gravrøys som ligger to meter under dagens bakkenivå og er funnet ved en arkeologisk prøvegravning i forbindelse med bygging av ny katolsk kirke i Trondheim.  Oppdagelsen ble gjort i en sjakt på østsiden av dagens kirke.  Det gamle gravminnet er lagt opp med stor kuppelstein og med enda større steiner i ytre kant av røysen.  Dateringen er foreløpig uviss, men graven ligger under leirmassene fra det kjente leirraset som kom sørfra til dette området i det første århundret av vår tiidsregning skriver Christiansen.

- Av den grunn er gravrøysen helt innkapslet i leire og har vært hermetisk lukket i 2000 år. Gravtypen antyder at røysen er bygd i førromersk tid eller i overgangen til romersk jernalder, det vil si noe før eller litt etter Kristi fødsel.  Trolig gikk det ikke lang tid mellom graven ble anlagt og raset kom, sier arkeolog Knut Stomsvik i kulturavdelingen i Sør-Trøndelag fylkeskommune.  Han tror raset har tatt med seg toppen av gravrøysen, men det meste ser ellers ut til å være intakt. 

- I følge gravskikken den gangen ble den avdøde brent og beinene lagt i et kammer midt i røysen, uten noen redskaper, våpen eller gjenstander som ble vanlig senere i jernalderen, sier Stomsvik som tror graven ble lagt like i nærheten av den eldste gården på Nidarneset.  De har tidligere funnet flere indisier på en eldgammel gård her, blant annet spor etter åkerbruk.  - Men denne graven er det hittil eldste sporet etter folk og bosetting som er funnet her sier arkeolog Chris McLees i Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Det var arkeolog Hanne Haugen som gjorde den oppsiktsvekkende oppdagelsen.  De har også funnet en gammel vannrenne av tre like ved gravrøysen.  Den harmonerer med at erkebiskopen skal ha hatt fiskedammer i området i middelalderen. 

søndag 20. oktober 2013

Steinbrudd i Altafjorden 11.500 år gammelt, leverte til hele nordkalotten ..

Det hittil største kjente steinbruddet fra
eldre steinalder i Norge !
...
                Arkeolog Anja Roth Niemi. Foto: Ole Magnus Rapp. Nordlys.

29.08. skriver Ole Magnus Rapp i Nordlys om en industri som har foregått i en periode så lang som 5000 år i vår tidligste fortid og mest arktiske kyst.  Denne bloggen refererte Altaposten om saken 06.07.12, men det var heldigvis da tema å fortsette undersøkelsene i år.  Det har de gjort og Rapp oppsummerer i den uken arkeologene er i ferd med å avslutte før en ny E-6, skal rulles ut over det gamle steinbruddet.  "Her har de første som kom til Norge funnet en spesiell bergart som egner seg til å lage pilspisser, økser, skraper og annet verktøy.  Her har det vært  en levende industri over en periode på 5000 år". 

...
   Arkeolog Mikael Cerbing viser frem varene. Foto: Ole Magnus Rapp. Nordlys.

Denne sommeren har 16 arkeologer jobbet i åtte uker for å hente ut mest mulig kunnskap fra stedet.  - Dette er unikt.  Vi finner redskap av denne typen, "chert", over hele Nordkalotten, nå vet vi høyst sannsynlig hvor selve steinbruddet var, sier arkeolog og prosjektleder Anja Roth Niemi.  Nyere undersøkelser viser at men allerde for 11.500 år siden startet opp i dette steinbruddet.  Det er funnet store mengder rester fra produksjonen, samt en del ferdige pilspisser, økser og skraper. Chert er nesten som flint og egner seg til å produsere skarpe redskaper skriver Rapp.  Dette bruddet må ha vært viktig og de som mestret kunsten må ha vært vel ansette i sin samtid.  Arkeologene har forsøkt å bryte fjellet med et utvalg steinaldermetoder uten helt å få det til. 

- Dette er det hittil største kjente steinbruddet i Norge fra eldre steinalder skriver Rapp.  Havet har sunket 50 meter siden denne perioden forteller han, og ved stedet renner en elv og det skal ha ligget en innsjø der.  Ingen boplasser er funnet, noe som tyder på at de bodde i telt eller andre lette bygg.  Nevnte artikkel fra Altaposten fortalte at det fantes flere chertbrudd i området.  Dette blir borte under en vei forstår vi.

NB. Uten å vite det sikkert sorterer jeg også dette innlegget under søkekriteriet "Samisk".

lørdag 19. oktober 2013

Rogalands Avis 27.08.
Flere funn på Sola, bronsealder, jernalder, perler og sølv ..

Siden april har man jobbet med utgravning av et område like ved Stavanger Lufthavn Sola, skriver Frode Olsen.  Det er snakk om en forestående veiutbedring som har holdt opp mot 20 arkeologer i arbeide på et område på ca. 10 mål.  - Mye tyder på at dette området har vært bebodd over lengre tid, sier arkeolog Trond Meling til RA.  De har funnet bygningsrester fra så langt tilbake som bronsealder og opp til yngre jernalder.  Dette er ikke uvanlig på de kanter vet denne bloggeren og sporene etter husene krysser hverandre.  Bronsealderhusene var ofte større enn de fra f.eks. yngre jernalder.  Byggeskikkene og bærekonstruksjonene var også forskjellige på en måte som lar seg lese ut fra stolpehull og trolig andre spor.  Flyvesand har virket konserverende på funnene akkurat på dette stedet forteller Meling.  De har også funnet spor av smeltedigler, ikke sagt hva slags, samt blylodd, en del perler, keramikkfragmenter og noe slags sølv.  Sølvet tror de tydeligvis er fra yngre jernalder og anser som et sjeldent funn.  Stedet er like ved Sola Airport Hotell og noe annet som kom frem under flyvesanden var en gammel kjerrevei fra stedet der de fant smeltediglene og nedover mot flyplassen, arkeologen tror, mot stranden. 

torsdag 17. oktober 2013

Oppdaget ukjent steinbrudd fra steinalderen under historisk vandring ..

Lindesnes historielag hadde fått med seg feltarkeolog Morten Olsen på vandring ved Gustav Vigelands sommersted

Målet for turen var å ta i øyensyn bla. et båtnaust fra jernalderen og en rekke gravhauger som det finnes hele 90 av i området rett ved Vigelands sommerhus.  110 personer var møtt opp for å delta på vandringen forteller leder i historielaget Rolf Steinar Bergli.  Som faglig leder for turen hadde de fått med seg feltarkeolog Morten Olsen (her nylig omtalt under innlegg om 100 gravhauger funnet ved Lista flyplass) og han hadde med seg et tips fra Roger Gravningen i Mandal Dykkerklubb.  Dette førte rett og slett til at man under vandringen oppdaget et diabasbrudd fra steinalderen. Bruddet var en meter bredt og tjue meter langt.  Olsen opplyser at de brøt ut steinen ved å varme opp fjellet med bål og å bråkjøle det med kaldt vann.  Da sprekker bergarten og kan brytes løs til emner for div. steinalderredskaper, særlig økser.  Olsen anslår at bruddet skriver seg fra slutten av perioden mesolittikum og inn i neolittikum (6500 till 2000 f.Kr.) og at det har vært produsert tusenvis av økseemner på stedet. Olsen fikk stående applaus fra forsamlingen under denne unike hendelsen. 

Gustav Vigeland på sin side skal ha vært inspirert av de mange kulturminnene på stedet, men har trolig ikke kjent til akkurat dette enda stedet muligens er med på et av hans tresnitt.  Det er Dag Lauvland i avisa Lindesnes som skriver dette 28.08., bla. etter å ha snakket med sjefen ved Vigelandsmuseet i Oslo.  Morten Olsen tror det er første gang et diabasbrudd er oppdaget i Lindesnesområdet.  - Det er veldig sjeldent. Det har ellers vært flere funn på Vestlandet, som grønnsteinsbruddet på Bømlo, noe på Østlandet og et par i Søgne og Mandal.  Dette representerer rett og slett en av de første industriene vi kjenner her til lands og det var en storindustri, sier Olsen. Han oppdaget også at det har vært brukt en liten heller på stedet.  Den er to ganger to meter og har gitt plass til to eller tre personer.  En mur langs dråpefallet avslørte denne bruken.   

mandag 14. oktober 2013

Strilen 22.08.
Steinalderfunn der kraftlinja skal gå ..

Arkeolog Øystein Skår fra Fylkeskommunen og kollegaer undersøkte kraftlinjetraseen Mongstad-Kollsnes i fjor høst.  De fant tre uregistrerte steinalderlokaliteter fra eldre steinalder på Radøy og en i Lindås.  Undersøkingene ble gjort med prøvestikk.  De har funnet flintavslag og mikroflekker i bergkrystall, kvartsitt og i flint.  Mikroflekkene er typologisk knyttet til perioden for senmesolitikum så her kan vi være ganske sikre på dateringa skriver Silje Sæterdal Bøyum. Stedene ligger i skråninger 10-14 meter over havet og var derfor strand i denne perioden.  Funnmengden tyder på at en her har hatt lengre eller større aktivitet knyttet til sjøen, heter det i rapporten.  De fant også et kull-lag fra merovingertiden.

søndag 13. oktober 2013

Kopperstøping i Årdal for 4000 år siden !

Ved en heller 800 meter over havet er det gjort flere sensasjonelle funn fra yngre steinalder og oppover.
            Arkeologene i arbeide ved helleren.  Foto: Jan Egil Fimereite

- Dette er heilt spesielt i skandinavisk samanhang.  Også andre funn her er helt unike, sier professor og arkeolog Christopher Prescott som har ledet utgravningene og som også ledet utgravninger på stedet i 1984.  Den gangen ble det også gjort en del unike funn, sånn som de eldste metallfunnene i Norge skriver Jan Egil Fimreite i Sogn Avis den 21. august.  - Men det syner seg at me berre har pirka i overflata.  Her er metervis med kulturlag, sier professoren.  - Ein del av avsetjingane har skjedd over kort tid og syner at her har vore mange folk og stor aktivitet.

De har funnet bein fra sel, pelsdyr, rein bevertenner, berggylte, sild, laksefisk og blåskjell og muslinger. De har funnet perler fra skjell, ei massiv øks i bronse og naglehode fra dolk eller spyd skriver Fimreite (på nynorsk) og jeg legger til for egen regning, disse folka har virkelig tatt seg bryet med å slepe med seg favorittmaten til fjells !

Professor Prescott undrer om noen av brukerne kan høre til klokkebegerkulturen, en metallbrukende steinalderkultur fra 2400 til 1800 år før Kristus.  Denne kulturen er ikke tidligere knyttet til Norge, men Prescott mener folk har flytta på seg mye mer i Europa enn man tidligere har trodd. - Desse funna minner veldig mykje om funn som er gjort i Spania, Portugal, Irland og Storbritannia, det kan sjå ut til at Noreg og Indre Sogn er ein del av dette miljøet.  I form og stil kan me sammanlikna funna med funn frå desse landa, i tillegg til Tyskland og Tsjekkia.  Blant annet har me gjort funn her som med finn at i krigergrava Amesbury Archer i England.

Det skal legges til, for denne bloggerens regning, at verken professoren eller journalist Fimreite påstår bestemt at det har vært kopperstøping på stedet, men viser til at funnene tyder på det.  Det har tydeligvis vært gjort flere funn enn Fimreite rekker å nevne på dette mystiske - og for arkeologene rasfarlige stedet.  Der mange har møttes og spist bla. sjømat i 800 meters høyde. 

onsdag 9. oktober 2013

Moss Avis 16.08.
Grav fra eldre jernalder ..

Rett ved siden av veggene til en bedrift i en næringspark i Vestby har arkeologer begynt utgravningene av en jernalderhaug.  Den er oval og ca. seks meter i diameter. Steinrøysa har vært dekket med fin sand og grus.  De har brukt terrenget for å få den til å virke større ved å legge den i skrånende terreng.  I skrivende stund var det funnet ca. 40 skår av ganske grov keramikk som ikke umiddelbart lot seg tidfeste, men som må stamme fra eldre jernalder fra mellom år 400 f.Kr til 500 e.Kr.  Utgravningene var da ikke over, men jeg har ikke lykkes i å søke på hva mer de evt. fant.  De forventet å finne mer enda de, i det minste i deler av graven, var kommet ned til grunnfjellet.  Det er Kjersti Halvorsen som skriver dette.

mandag 7. oktober 2013

Fædrelandsvennen 23.07.
Arkeologiske funn skaper trøbbel for ny E39-trasè i Søgne ..

Ferske funn kan hindre planene om en ny bro over Trysfjorden skriver Henrik Ihme denne dagen.  Arkeolog Morten Olsen hos Fylkeskonservatoren i Vest-Agder har nemlig kommet over en rekke funn på et sted de kaller Holmen der han har arbeidet i to uker med å registrere områdene rundt trasèalternativet som leder over fjorden. - Vi har funnet tre steinalderboplasser og en heller fra samme periode og et gårdstun som foreløpig er datert til mellom 1650-1700, sier han.  Blant gjenstandene som er funnet er en kølle fra steinalderen eller bronsealderen og på vestsiden av fjorden er det også gjort foreløpige funn av gravplasser fra jernalderen.  - Ennå er det nok mye som gjenstår å finne, sier Olsen som planlegger å arbeide i området i to måneder.  Han betegner gårdstunet som det mest interessante hittil. - Her er hele tunet intakt. Det er bare et fåtall slike funn på Sørlandet. Den ble forlatt for 300-400 år siden og hvis den f.eks. er hundre år eldre enn man tror nå så er den fra middelalderen og enda sjeldnere.  Alt er bevart, fra åkerlapper og rester etter hus og mur og de har også funnet en brennevinskrukke. 

søndag 6. oktober 2013

Tønsbergs Blad 19.06.
Fant klosterruiner i hagen
Tønsbergs tredje påviste av åtte som skal ha ligget der

Historieinteresserte Trond Barth Andersen med adresse i Gråbrødregaten og med i historiegruppa Gråbrødrene skulle grave litt i hagen.  Dette er innen for et kulturvernområde som gjør at arkeologer nærmest tar jobben for deg, virker det som og bare få centimeter under hellene i hagen fant de rester av en murvegg. Gråbrødreklosteret selvsagt. Det ligger ved foten av Haugar.  De var fransiskanermunker. Det er flere deler av muren andre steder i hagen. Helt sikre er sakkunnskapen ikke enda da Espen Moe skriver om dette, men alt tyder på at det er deler av et middelalderkloster og da opplagt det.

lørdag 5. oktober 2013

TRØNDERSK JERN !
Topp kvalitet siden 300 før Kristus !  Mystisk opphav.

26.juni skriver Per Christiansen i Adresseavisen om et godt studert fenomen med kontinuitet opptil 500-tallet e.Kr. av spesiell interesse, særlig om eldre jernalder. Men trønderjernets glanstid som varte i kanskje 800 år sluttet like mystisk som den begynte.  Jeg siterer nesten direkte  . .  

..  I en ny bok, "The evidence and the Secrets of ancient bloomery ironmaking in Norway", oppsummerer metallurgen, professor Arne Espelund (83) sin mangeårige forskning på tidlig jernutvinning i Norge, der Trøndelag stod i en særstilling i flere hundre år.  I løpet av de siste tiårene er mer enn 300 store produksjonssteder for jern registrert i Trøndelag og midtre deler av Sverige fra tiden ca. 300 før Kr. til ca. 500 e.Kr. - Det som er oppdaget har veldig samfunnsmessige aspekter.  Den tidlige jernfremstillingen var en godt organisert industri, som risser opp konturene av et samfunn vi har lite kunnskap om, fra en velordnet produksjon oppe i fjellet, transportruter til sjøen og en handel over store avstander.

Redskaper sortert under eldre jernalder. Stavanger Museum.  Kan ha ligget i jorda i over 2000 år.  Foto: Dag H

Avansert teknologi
- Teknologien var høyt utviklet allerede da den ble tatt i bruk, slik at dette var kunnskap som kom utenfra.  Trolig må vi til områdene omkring Svartehavet for å finne opprinnelsen. På forbausende kort tid fikk den innpass i midtre deler av Skandinavia, der naturforholdene lå til rette for en stor og effektiv produksjon, basert på myrmalm og furuvirke.  Fra sted til sted finner vi samme type anlegg 2-300 meter under tregrensen, med ovner av leire bygd på terrasser i nærheten av vann. Ovnene var konstruert uten blåsebelg; de ble fyrt med ved, ikke trekull, og utelukkende furuved ble brukt, selv om det var mye bjørkeved tilgjengelig, forteller Espelund. 

I flere år har han samarbeidet med både arkeologer og entusiastiske amatører, som har bidratt til at mange jernvinneanlegg er oppdaget og gravd ut.  Etter utallige studier av ovner, slagg og bevart blesterjern, har metallurgen god innsikt i teknikk og produksjonsmåte.  Med internasjonale fagmiljøer har han også hatt tett kontakt.  Men likevel byr det på problemer å forstå fullt ut hvordan jernet kunne bli så godt i disse anleggene.

Høy kvalitet
- Det ble produsert jern med så lavt karboninnhold at det var smibart uten noen videre prosess.  Dette er stadig noe av et mysterium. Det samme er det faktum at en så avansert teknologi kunne eksistere og videreføres i en skriftløs kultur, sier Espelund.  Han forteller at store klumper av det myke blesterjernet som ble tatt ut av ovnen ble halvt kløyvd,  slik at den gode kvaliteten skulle være synlig tvers gjennom. - Så effektiv var denne gamle metoden at forholdet mellom slagg og jern etter min mening var 1:1 legger han til.  Produksjonen av jern i Trøndelag var særlig stor i romersk jernalder, det vil si fra det første århundret av vår tidsregning og til ca. år 400 e.Kr.  Etter det avtok tilvirkningen, og den gamle teknologien gikk i glemmeboka.  I følge Espelund kan årsaken være at handelsforbindelser ble brutt ved Romerrikets fall, men en demografisk krise i Norge omkring år 500 kan også ha virket inn.  Da myrmalmutvinningen etter hvert kom i gang igjen, var en ny metode tatt i bruk, og det ble produsert mindre på hvert sted.  Noen større virksomhet var det ikke snakk om før på 800-tallet, men en videre vekst på 1000- og 1100-tallet, særlig på Østlandet, der Espelund har drevet sin jernforskning parallelt, blant annet i Telemark og Nord-Østerdal.

I sommer reiser han til Veggli i Numedal for å drive eksperimenter med middelalderovner sammen med fagfolk.  I september blir det jernhelg på Sollia i Atna, arrangert av utmarkslinja på Høgskolen i Hedmark.  Ved foten av Rondane foregikk det også en tidlig produksjon, men her etter en annen teknikk forteller Espelund til Per Christiansen i Adresseavisen. 

NB.  For denne bloggeren er dette en av de mest interessante artiklene jeg har lest. Jeg innrømmer at spørsmålene om i hvilke grad folkevandringer til og fra Skandinavia - og andre, sterke kulturimpulser utenifra, har påvirket vår historie er noe av det som opptar meg mest. Kom bronsealderen til Norden ved en folkevandring ?  Eller jernalderen ? Og ble minnene fra foregående perioder ivaretatt f.eks. fra bronsealder til jernalder ?  Disse tingene har vi enda mye å lære om.  Den ovenfor nevnte, forbløffende oppblomstring av en hel teknologi ser ut som et godt bidrag til dette bildet. Skrullinger som meg tror jo at Ynglingesagaens historie om Odins reise til Skandinavia er uttrykk for et kollektivt minne om en immigrasjon en gang i tiden, enten det var den ene  eller noen helt andre, men som har smeltet i sammen med deres øvrige verdensbilde.  Folkevandringer hit - og herfra har helt sikkert funnet  sted. Avbruddet og nevnte demografiske krise rundt år 500 e.Kr. er nesten like spennende.  Jeg tipper det var da skandinavene sluttet å lage keramikk også.  En god keramisk tradisjon opphørte plutselig en gang i jernalderen.  Vikingene virket satt tilbake på dette området i det de hugget ut kjeler i kleberstein eller brukte jerngryter, ofte importerte. Dette bruddet var vel i skandinavias forsinkede folkevandringstid. Et opphav til Odinmyten kan umulig ha kommet hit så sent, men 300 f. Kr., ja det ville passe. 

søndag 29. september 2013

Kvinnegraver med sjamanistiske trekk i Norden over lange perioder ..

Fylkesarkologen i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar blogger om faget sitt på "Arkeologi i Nord".  Noen av innleggene står også i Klassekampen på mandager.  22 juli skriver han om spennende fellestrekk ved en del kvinnegraver over en periode som strekker seg fra bronsealder og inn i vikingtiden.  De mystiske trollposene og andre gjenstander som noen kvinner fikk med seg i graven har slående likheter gjennom flere epoker og kulturperioder.  Eksemplene hans er fra Danmark og Norge med noen sammenlikninger fra andre strøk og tider, også Finnskogene på 1900-tallet.
Uten at Stylegar påstår noe som helst så kan det virke som om en rød tråd av naturreligion - og mystikk har overlevet fra kanskje veidetiden og helt inn i vikingtiden.  En tråd på tvers av bronsealderen og jernalderen og tusen år inn i den.. Og steinalderøkser er funnet i det som godt kan tenkes å burde kalles volvegraver fra vikingtiden. De hadde også en sterk fasinasjon for fortiden. 

Se hele artikkelen her; http://arkeologi.blogspot.no/2013/07/trollposer-i-tid-og-rom.html