Stein"labyrinter" i fjellet i Møre og Romsdal ! Ukjent opphav ..
05.10. skriver Iver Gjelstenli i Romsdals Budstikke om en spesiell befaring i Vartdalsfjella på Sunnmøre. Med på turen var lokal kjentmann Roar Sætre, Henry Skreide fra fra Hjørungavåg turlag, arkeologene Bjørn Ringstad, Øyunn Kleiva, Arve Nytun og arkeologistudent Eivind Magnus Færøy Krag. Litt av en gjeng til å mene noe om de opptil flere av turens mysterier forstår man. Målet for turen er to steinsatte såkalte labyrinter som bla. er kjent fra bronsealderen i vår del av Europa og trolig resten av Europa vil jeg tro, der bare noe eldre. Steiner dandert i et mystisk sirkelbasert mønster på bakken - et mønster også kjent fra minoiske diskoser vel ?
Det spesielle ved labyrintene i Vartdalsfjella er beliggenheten. De to, som kalles julianske borger og trojanerborger ligger 900 moh. og 950 moh. ! Man vet ikke når de er fra.
Underveis i artikkelen forteller Gjelstenli om et lokalt naturfenomen og tilhørende sagn like ved en av labyrintene. Det har seg sånn at en fjellveggene på en topp i nærheten av en av labyrintene, Isflåmannen, er kjent for å kunne komme med kraftige smell, en søyle av vann eller bare damp. "Isflåmannen skyt" sier de i bygda. Den berømte fjellklatrer Arne Randers Heen skal en gang ha firt seg ned i denne fjellveggen for å undersøke fenomenet, men fant ikke noe som forklarte det. Selvsagt knytter det seg sagn til den slags naturfenomener og her er det minst et par. I tillegg til en sint Isflåmann har man også sett for seg et skip av gull som flyter rundt på en innsjø inne i fjellet. Smellet kommer av at dette skipet av og til kolliderer med fjellveggen sies det.
Isflålabyrinten er den største av dem på 9 meter i diameter. Den ligger ved noe som heter Vardehornet. Den andre labyrinten kalles Den julianske borgen og er 6 meter i diameter og ligger ved noe som heter Grøthornet. - Slike labyrintar er mellom våre mest gåtefulle fornminner. Dateringa er usikker, men dei kan være frå sein bronsealder eller tidleg jernalder, altså frå siste tusenår før vår tidsreikning, seier arkeolog og fylkeskonservator Bjørn Ringstad. Imidlertid, og helt ukjent for denne bloggeren, i Sverige er det registrert omtrent 500 slike labyrinter, de fleste ved kysten eller nær innsjøer, men de fleste av disse er antatt å være fra middelalderen. Jeg trodde disse for det meste var fra bronsealderen. i Norge er det registrert labyrinter i Finnmark, rundt Oslofjorden og altså i Sunnmørsfjellene.
Gjelstenli nevner at labyrinter er kjent fra Illiaden som omtaler den store labyrinten på Kreta, bronsealderens høyborg, der helten Thesevs overvant Minotaurus og fant veien ut igjen takket være en tråd fra Ariadnes nøste. Roar Sætre er åpen for flere måter å tolke labyrintene Vartdalsfjella på. - Kanskje kan det vere ein samanheng mellom labyrintane og det merkverdige fenomenet med smell og vann som sprutar ut av Isflåmannen. Skulle seremoniar ved labyrintane blidgjere Isflåmannen ? Er labyrintane offerplassar eller ein stad for soldyrking i førkristen tid ? Eller kanskje er labyrintane eit folkeleg alternativ til kostbare pilgrimsreiser til Jerusalem, og dermed eit fenomen frå mellomalderen, ikkje bronse- eller jernalder ? spør han seg.
Midt i Isflålabyrinten ligger fire steiner på en måte som viser at sprekkene i mellom dem danner et kors viser Gjelstenli med et bilde, men det trekkes ingen raske konklusjoner av den grunn. En foranledning til den her omtalte turen er antakeligvis en forholdsvis nyoppdaget slik labyrint på Fræna i Romsdalen og på nordsiden av Romsdalsfjorden et stykke nord for de her omtalte labyrintene. Den ligger vakkert til på et sted med utsyn over fjordlandskapet og ble omtalt av Gjelstenli i Romsdals Budstikke i fjor høst og gjenfortalt her 19.09.12. Er her kategorisert under "Bronsealder", men senere dialog med Gjelstenli som jo får med seg fagkunnskapen ser vi, så tror man foreløpig at labyrinten i Fræna ikke engang er så gammel som middelalder, men snarere noe nyere tøys. Beliggenheten er det imidlertid ikke noe å si på (bilde under).
| Foto: Iver Gjelstenli. Romsdals Budstikke |
Det spesielle ved labyrintene i Vartdalsfjella er beliggenheten. De to, som kalles julianske borger og trojanerborger ligger 900 moh. og 950 moh. ! Man vet ikke når de er fra.
Underveis i artikkelen forteller Gjelstenli om et lokalt naturfenomen og tilhørende sagn like ved en av labyrintene. Det har seg sånn at en fjellveggene på en topp i nærheten av en av labyrintene, Isflåmannen, er kjent for å kunne komme med kraftige smell, en søyle av vann eller bare damp. "Isflåmannen skyt" sier de i bygda. Den berømte fjellklatrer Arne Randers Heen skal en gang ha firt seg ned i denne fjellveggen for å undersøke fenomenet, men fant ikke noe som forklarte det. Selvsagt knytter det seg sagn til den slags naturfenomener og her er det minst et par. I tillegg til en sint Isflåmann har man også sett for seg et skip av gull som flyter rundt på en innsjø inne i fjellet. Smellet kommer av at dette skipet av og til kolliderer med fjellveggen sies det.
Isflålabyrinten er den største av dem på 9 meter i diameter. Den ligger ved noe som heter Vardehornet. Den andre labyrinten kalles Den julianske borgen og er 6 meter i diameter og ligger ved noe som heter Grøthornet. - Slike labyrintar er mellom våre mest gåtefulle fornminner. Dateringa er usikker, men dei kan være frå sein bronsealder eller tidleg jernalder, altså frå siste tusenår før vår tidsreikning, seier arkeolog og fylkeskonservator Bjørn Ringstad. Imidlertid, og helt ukjent for denne bloggeren, i Sverige er det registrert omtrent 500 slike labyrinter, de fleste ved kysten eller nær innsjøer, men de fleste av disse er antatt å være fra middelalderen. Jeg trodde disse for det meste var fra bronsealderen. i Norge er det registrert labyrinter i Finnmark, rundt Oslofjorden og altså i Sunnmørsfjellene.
Gjelstenli nevner at labyrinter er kjent fra Illiaden som omtaler den store labyrinten på Kreta, bronsealderens høyborg, der helten Thesevs overvant Minotaurus og fant veien ut igjen takket være en tråd fra Ariadnes nøste. Roar Sætre er åpen for flere måter å tolke labyrintene Vartdalsfjella på. - Kanskje kan det vere ein samanheng mellom labyrintane og det merkverdige fenomenet med smell og vann som sprutar ut av Isflåmannen. Skulle seremoniar ved labyrintane blidgjere Isflåmannen ? Er labyrintane offerplassar eller ein stad for soldyrking i førkristen tid ? Eller kanskje er labyrintane eit folkeleg alternativ til kostbare pilgrimsreiser til Jerusalem, og dermed eit fenomen frå mellomalderen, ikkje bronse- eller jernalder ? spør han seg.
Midt i Isflålabyrinten ligger fire steiner på en måte som viser at sprekkene i mellom dem danner et kors viser Gjelstenli med et bilde, men det trekkes ingen raske konklusjoner av den grunn. En foranledning til den her omtalte turen er antakeligvis en forholdsvis nyoppdaget slik labyrint på Fræna i Romsdalen og på nordsiden av Romsdalsfjorden et stykke nord for de her omtalte labyrintene. Den ligger vakkert til på et sted med utsyn over fjordlandskapet og ble omtalt av Gjelstenli i Romsdals Budstikke i fjor høst og gjenfortalt her 19.09.12. Er her kategorisert under "Bronsealder", men senere dialog med Gjelstenli som jo får med seg fagkunnskapen ser vi, så tror man foreløpig at labyrinten i Fræna ikke engang er så gammel som middelalder, men snarere noe nyere tøys. Beliggenheten er det imidlertid ikke noe å si på (bilde under).
| Foto: Iver Gjelstenli. Romsdals Budstikke |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar