søndag 24. februar 2013

Mystisk skofunn i Lofoten ..
Ser samisk ut sier finneren. 

Dvs. det var faren til finneren som fikk skoen sendt til Lofoten Museum og som mente å ha sett noe typisk samisk ved den.  Sønnen drenerte en grøft med minigraver for et par år siden og fant to eller tre gamle skinnsko på en meters dyp den gangen og han tok vare på en av dem.  Gravingen fant sted på et dyrket jorde. Det var først under flytting noen år senere (2012) at faren, Jon Martin Bye fikk øye på skoen og været arkeologisk interesse.  Han leverte den til Lofoten Museum som igjen har sendt den til Tromsø Museum.  Bye selv tipper at skoen er fra 17-1800-tallet.  Han la merke til en del særtrekk som viser at den ikke er av nyere dato, mangel på såle ikke minst.  Skoen er helsydd i skinn.  Dybden den ble funnet på sier også sitt.  Daglig leder ved Lofotmuseet sier at skoen kan være alt fra 500 år gammel og oppover og at det ikke vil være overraskende å finne noe av samisk opprinnelse på dette stedet, Ørsnesmyra, for de som er lokalkjent.  Det er Kristian Rothli i Lofotposten som skriver dette 30.11.12.  Han fikk ikke tak i noen på Tromsø Museum som kunne uttale seg om saken.  Artikkelen er heller ikke finne på avisa nettside så jeg kan vise bilde av skoen.

lørdag 16. februar 2013

          Engelsk er et skandinavisk språk ?
                   
                                  Ill. Erik Werenskiold

27.11.12. gjengir Aftenposten en artikkel av redaktør Trine Nickelsen i
forskningsmagasinet Apollon. 

Det språket som nå går under navnet engelsk, er faktisk skandinavisk mener norsk lingvist.
- Har du tenkt over hvor lett det er for oss nordmenn å lære engelsk ? spør professor i lingvistikk, Jan Terje Faarlund på Universitetet i Oslo.
- Riktignok ligner mange av de engelske ordene på våre.  Men det er noe mer. 
Så følger historien om det vestgermanske språket kjent som  angelsaksisk eller gammelengelsk som germanere fra Nord-Tyskland og Jylland bragte med seg dithen på 400-tallet.  Faarlund og en kollega, gjesteprofessor fra Palacky-universitetet i Praha, Joseph Emmonds legger for dagen en rekke gode indisier for sin påstand i form av hvordan skandinaviske ord for de mest dagligdagse ting tok plassen i det engelske språket, men enda viktigere, setningsoppbygningen.  Vikingenes nordgermanske språk var nemlig ganske anderledes enn vestgermansk.  Les hele artikkelen her; http://www.apollon.uio.no/artikler/2012/4-engelsk-er-skandinavisk.html

En faktaboks i artikkelen forteller ellers følgende om  germanske språk:
De er en del av den indoeuropeiske språkfamilien.  Disse språkene ble opprinnelige brukt i Nord, Vest- og Sentral-Europa; i dag over hele verden - av ca. 560 millioner mennesker.  Deles inn i nordgermansk (norsk, svensk, dansk, Islandsk og færøysk) og vestgermansk (tysk, nederlandsk, frisisk og engelsk) og østgermansk (utdødd). 
Ny forskning viser at engelsk trolig er et nordgermansk språk. 

 Og når det kommer til nettopp dette, les like gjerne blogginnlegget her fra 21.02.12. "Engelsk i vikingtiden, og en blodstenkt anekdote".  Der forteller Kjell Arild Pollestad som bla. står for den nyeste oversettelsen av Snorres kongesagaer om den siste, kjente gangen da en nordmann og en engelskmann snakket til hverandre på det Pollestad altså mener at var deres felles språk.

Forskningen til Faarlund og Emmonds står imidlertid ikke uimotsagt.  På det samme mediet, Apollon, blir de grundig imøtegått av en som mener at de trekker forhastede slutninger og ikke har satt seg godt nok inn i dette.  Det er også en svært god og lærerik artikkel som nok reflekterer det de fleste har ment til nå, men som i seg selv er forbløffende nok for oss som ikke visste så mye om dette fra før av.  Og så antar jeg allikevel at, på sikt, så vil Faarlund og kollegaens oppfatning av vikingenes påvirkning på det engelske språket påvirke ettertidens oppfatning.  På mange punkter var disse forskerne også ganske enige. Tilsvaret er av førsteamanuensis i engelsk språk, også ved universitetet i Oslo, Gjertrud F. Stenbrenden.  Les det her:  http://www.apollon.uio.no/artikler/2013/1_engelsk-skandinavisk-motsvar.html

Selv tror jeg altså på dem begge, og en mellomting av det de sier er også noe ganske nytt tror jeg.  Det neste spennende spørsmålet jeg håper noen med peiling vil berøre er; når kom det germanske språket til Skandinavia ?  Av de til nå, ca. 120 blogginnleggene her i løpet av et års tid er det ganske mange som berører folkevandringer eller kulturimpulser til Norden.  Den  mest navngjetne av dem er selvsagt Odins reise hit, best kjent fra Snorres Ynglingesaga.  Historikere flest tror visst ikke noe særlig på den, men at Snorre har hatt rett i ting historikerne ikke har turt å tro på ser man vel rett som det er.  F.eks. som nevnt her på bloggen, at Tønsberg er 200 år eldre enn historikerne har antatt.  Dette gir Snorre rett der fagkunnnskapen trodde han tullet. 
 

torsdag 14. februar 2013

Arkeologi i klokketårnet !
Gjenoppdaget lysekrone fra middelalderen i klokketårnet på Skodje Kirke, Sunnmøre ..

Middelalderekspert og arkeolog Øystein Ekroll har skrevet en bok om kirker på Sunnmøre.  Til daglig jobber han  med restaureringen av Nidarosdomen. 
I forbindelse med presentasjonen av sin nye bok besøkte han Skodje kirke skriver Johan Behrentz i Sunnmørsposten 24.11.12. 

                           Adm.sjef i Skodje Kyrkjesogn, Arnstein Sætre med lysekrona. 
                           Foto: Johan Behrentz, Sunnmørsposten.

Dette var mandagen i forveien, og under besøket var han tydeligvis også oppe i klokketårnet hvor han fikk øye på en gammel gjenstand som kirkens folk nok kjente til, men som allikevel var stuet bort som noe evt. skrot. 
- Dette var veldig overraskande, sier Ekroll.  Frå før kjenner vi til berre eit par liknande lysekroner på Sunnmøre og begge er nevnt i boka mi.  Eg må vist allereie revidere han att. 
Lysekrona som kom for dagen i Skodje er større enn de to nevnte i boka
og kan være så gammel som 700 år. 

Den er enkel etter vår tids oppfatning av en lysekrone.  Den er smidd av to runde bånd, et oppe og et nede som gir den en sylinderform holdt sammen av fire flate jern hvorav tre leder opp til et hengefeste.  Det fjerde er trolig rustet bort.  Den øverste ringen bærer en krans av skarpe liljer som likner spydspisser med mothaker evt. et kjent speidersymbol.  Og kronen har båret et stort lys nede i midten som skal ha symbolisert Jesus, og et mindre lys på hvert av de fire, vertikale båndene - for hver av evangelistene.  Mer symbolikk skal også kunne leses ut av den.  Høres ut som en god dag på jobben for forfatter Ekroll, og for kirka selvsagt.
 

fredag 8. februar 2013

Datamaskin fant 16 gravhauger i Vestfold
Det ukjente gravfeltet som til nå har vært fullstendig skjult av tett skog ble funnet av en datamaskin ved Norsk Regnesentral i Oslo.

Datamaskinen analyserte bilder fra laserskanning av terrenget utført fra fly skriver Cato Guhnfeldt i Aftenposten 19.11.12.  Stedet er i Larvik kommune.  Den automatiske data-analysemetoden avslørte i 2011 fangstgroper og jernvinneanlegg i Oppland. 
I fjor ble metoden forsøkt i Vestfold og man trodde først det var snakk om feilregistrering forteller fylkesarkeolog Christer Tonning. Feltet var godt skjult av tjukk granskog.  Men da han oppsøkte området til fots i juni kunne han konstatere at det dreide seg om gravhauger.  De stammer fra eldre jernalder, trolig perioden fra år null til 500 e.kr. Dette var overraskende ettersom Vestfold er nokså gjennomregistret med hensyn til kulturminner forteller han. Den lokale bonden kjente til gravhaugene, men trodde at de var registrerte.  Haugene er overraskende lite plyndret.  Bare på toppen av noen få av dem kan man se spor av at noen har forsøkt seg.  De vil ikke bli gravet ut.  I den aktuelle perioden var branngraver det mest vanlige og de etterlot ikke mange funn forteller Tonning.  15 av haugene ligger innenfor et felt på 40 x 200 meter.  En haug ligger et stykke unna. De måler fra 4 til 10 meter i diameter.  På sikt er målet at alle fylker skal få ta i bruk den nye teknologien skriver Guhnfeldt.
 

torsdag 7. februar 2013

Steinalderutgravninger på Vega i Nordland
Interesante betraktninger i Helgelands Blad ...

En steinalderboplass som man har visst om siden 1974 og som ble delvis utgravet da har vært gjenstand for nærmere undersøkelser i oktober 2012.  Boplassen er fra eldre steinalder og professor Hein Bjerck gjør seg noen tanker om ildstedet de har funnet.
Han sammenlikner med en ildstedspraksis man kjenner fra Grønland der folk legger skiver med selspekk på de forvarmede steinene med glør under.  Spekket smelter og brenner jevnt lenge.  Fra Grønland vet man at en familie skal ha klart å holde seg varme i en hel vinter med spekket fra bare åtte seler.  Bjerck ser for seg at det har stått et telt eller noe mer permanent over ildstedet de har funnet og den feite soten kan tyde på brenning av nettop spekk.  Dette gir jevnere og mer effektiv varme enn de sparsomme vedressursene i området - og ryker trolig mindre.  Dette kan tyde på at stedet har vært brukt også om vinteren sier han og det kan ha bidratt til utviklingen av båter og fangstredskaper til sjøs.  Det er Lillemor Hestvik som skriver dette i Helgelands Blad 14.11.12. 

                   Spor etter matlaging De mørke lommene tyder på at dette har vært et ildsted. Nå venter forskerne spent på resultatet av C14-dateringen.
                    Foto: Lillemor Hestvik for Banett.no

- Jeg tror vi kan se denne utviklingen parallelt med koloniseringen av skjæregårdskysten i Norge og Skandinavia, sier Bjerck til Hestvik.
- Det synes å være konsensus blant forskerne om at de første nordmennene kom sørfra, og ikke fra øst, og at norskekysten ble kolonisert i løpet av noen få hundre år.
Vi ser det på redskap og jaktvvåpen, de er stort sett de samme overalt i denne tidlige tidsepoken.  Vi finner nøyaktig de samme pilspissene blant reinsdyrjegere i Nord-Tyskland og Danmark.  Spor etter østlig innvandring får vi først 1000 år senere forteller han.  Han tror heller ikke befolkningen lenger sør i Europa brukte båter før nordmennene.  - Husk at norskekysten er blant verdens mest produktive kystlinjer.  da ville det vært merkelig om kystboere i Danmark, Tyskland og England skulle bruke 3 - 4000 år på å komme seg hit.
 

søndag 3. februar 2013

Et år med arkeologinyheter !

Og  det var da ikke småtterier heller, et lite resymè ..

Undertengede lever av å bla i  landets aviser, ukeblader og fagblader.  Ikke hver eneste utgave, og ikke hele avisen nødvendigvis, men allikevel svært mange.
Og de fleste titler streifes innom ganske jevnlig.  Det var dette som ga meg lyst til å samle de mange, historiske oppdagelsene man støtt kommer over i en blogg.
Uttrykket at historien må skrives om ser ut til å være gyldig hver eneste dag hele året.


Av blogginlegg her fra dette første året vil jeg særlig nevne at;

  • Også vikingene var facinert av steinalderen.  Steinalderredskaper er funnet i vikingers graver og hustufter
  • Vi har fått sterke indikasjoner på at Osebergdronningen egentlig var en gydje/prestinne.  Trolig da for gudinnen Frøya.  Av mindre kjente funn fra graven hennes kan bla. nevnes katteskinnshansker og marihuanafrø.
  • Man har nylig funnet Norges nordligste hulemalerier.  Jepp, vi har denslags vi også, men ikke fullt så spektakulære som de langt eldre og mer kjente fra SørEuropa. Våre er trolig fra yngre steinalder og opp til bronsealder og de er mest vanlige i Lofoten.
  • Man har funnet det som trolig er Norges eldste, kjente gårdsanlegg.  Det var fra yngre steinalder og lå inne på eiendommen til Jærmuseet.
  • Vi har  fått en tolkning av teksten på Hogganviksteinen fra fagmiljøet. Steinen skal være fra folkevandringstiden og har den nest, lengste teksten på en runestein fra denne perioden i i hele Skandinavia.  Det er gjort andre tolkninger av denne teksten også, en av dem blir muligens gjengitt her senere.
  • Man har funnet landets eldste, havrarte skipslast på Sørlandet.  Det var fra vikingtid og inneholdt særlig møllesteiner.
  • Norges eneste kjente horg, gudehov, fra vikingtiden er blitt avdekket i Trondheim.  Det så ut til å ha vært skjult og overdekket med vilje av brukerne. Stedet skulle bygges ut til boliger og horget ble ikke bevart !
  • Vi har fått en bok som belyser vikingenes opptil 1000 år gamle tingtradisjon og hvordan samlingen av Norge bidro til å sanere denne.  På utgivelsestidspunktet var det dårlig med arkeologiske funn som støttet dette med tingtradisjonens lange historie.
  • Men i Vestfold er det, omtrent samtidig, gjort funn som støtter denne påstanden og dessuten, i nærheten, funn som viser at avansert herding av metall begynte mye tidligere enn antatt.
  • En "ny" vikingkaupang er oppdaget med georadar like ved Gokstadhaugen.
  • To av Nordens største bygg og ansamling av bygninger fra folkevandringstiden er funnet i Stavanger og i Stryn.  Det i Stavanger ser ut til å bli bevart.  Bygningstypen og størrelsen er ellers ikke uvanlig for perioden ref. Åkeberghuset og Hringariki som også er omtalt på bloggen.
  • Tønsberg by er 200 år eldre enn til nå antatt, noe som støtter Snorres påstander om denne som hittil har vært betvilt av historikerne.
  • Det kjente helleristningsfeltet fra steinalder i Vingen i Bremanger er opptil 1000 år eldre enn antatt. 
  • Koppersmelting i Norge begynte 300 år tidligere enn vi visste om.  Trøndelag på 1300-tallet.
  • Vestlandets eldste høyfjellsboplass er oppdaget et sted i Sunnmørspostens nedslagsfelt.
Dessuten er det funnet et høyt antall andre hus fra jernalderen, kokegroper, steinredskaper, noen vikingsverd og en rekke andre ting.  Man skulle kanskje tro at folketallet i Norge har vært høyere enn man har trodd, kanskje velstanden også.  Ikke vet jeg, men man finner mye virker det som.  Gården i Stryn fra folkevandringstid hadde et båthus som kunne ha rommet Osebergskipet !  Og hele tiden får vi nye bevis på et utstrakt samkvem med folkegrupper fra andre steder i verden fra bronesalder og oppover. Rytterfolket sarmatene er f.eks nevnt i flere blogginnlegg her.  I Stavanger gjør arkeologene  ellers funn i syv av ti steder de undersøker. Skulle tro at historikerne har blitt en god del klokere bare på et år ?  Blogginnleggene jeg her omtaler gjelder funn fra det siste året - og noen få fra 2011 i det de har blitt nyheter først da rapportene om funnene har vært ferdigskrevet i løpet av påfølgende vinter.