fredag 31. mai 2013

VG 04.01.2011.
Funn på Kreta flytter estimatene for hvor tidlig folk kunne navigere. 

Et steinredskap funnet på den greske øya Kreta, er et bevis på at mennesket har vært i stand til å navigere til sjøs for over 130 000 år siden.  Det melder det greske kulturdepartementet. Funnet ble gjort av arkeologer sørvest på øya og skal ha flyttet estimatene for når mennesket var i stand til å navigere til sjøs med titusner av år.

onsdag 29. mai 2013

Verdens eldste perle

I De arabiske emirater har franske forskere funnet verdens eldste perle, fra mellom 5 547 og 5 235 år f.kr.  perlen kommer fra en østers, og perler kan ha vært en viktig del av økonomien i Neolyttiske samfunn.  Perlen ble funnet i en grav.  Funn fra nyere graver viser at det var vanlig å plassere perler i ansiktet på den avdøde, rett over overleppa.  Tidligere har verdens eldste kjente perle vært den 5000 år gamle Jomon-perlen fra Japan.

tirsdag 28. mai 2013

Illustrert Vitenskap Historie nr. 11, 2012.
Enorm myntskatt oppdaget nær berømt romerbad

England. Britiske arkeologer har gravd ut en skatt på mer enn 30 000 romerske mynter i Bath nær byens berømte romerske bad.  Myntene stammer fra 200-tallet e.kr. og funnet er Englands hittil største romerskatt.

mandag 20. mai 2013

HEDENSKE OFFERSTEDER forts.


Ca. 24 km. øst for Eigersund, i Sokndal kommune kan man lett besøke dette oppsiktsvekkende kulturminnet.  Det kan likne en megalittisk steinalderkonstruksjon, men de fleste heller til at den er bygget i tidlig jernalder, mest trolig rundt folkevandringstiden. Det finnes gravhauger, fallossteiner og bautaer fra eldre - og sikkert yngre, jernalder i området forteller lokalhistoriewiki.no .  Jeg tror uansett ikke vi har noe liknende noe sted i Norge.  Den flate steinen på det de fleste oppfatter som et alter er anslått til å veie ca. et tonn.  Den befinner seg på en vakker, eikebevokst haug i dette småkuperte landskapet som også kalles Dalane. Det mest oppsiktsvekkende ved stedet er allikevel steinhodet og de antatte blotekarene som en viss sersjant Lars Rossland fant i skråningen nedenfor dette alteret i første halvdel av 1700-tallet.  Stedet ligger på gården Rossland og steinhodet kalles derfor Rosslandsguden.  Originalene står i dag på Dalane Folkemuseum som var stengt lør. 11 mai da jeg kom for å se på det.  Jeg ble litt skuffet over dette, men bega meg så til byens (Eigersund) turistkontor for å få forklart veien til alteret og funnstedet.  Turistkontoret var også stengt og jeg hadde ingen anelse om hvilken retning stedet var, men spurte meg frem på taxistasjonen rett ved.  Beskrivelsen var enkel og skiltinga god skulle det vise seg.  Skiltene viste vei til "Rosslandsguden" fortalte de.
Å komme dit var en opplevelse på en regntung og tåkete dag. Stedet oste av skjønnhet og mystikk og best av alt, de har satt opp kopier av Rosslandsguden og blotekarene der, like ved siden av alteret.



Guden selv skal være 61 cm. høy og i den lokale steinsorten labradoritt.  Vi får anta at blotekarene er i samme steinsort.  De tre gjenstandene er nå, litt beskjedent plassert til siden for, og lavere i terrenget enn alteret.  Det virker riktig siden man ikke aner hvordan de opprinnelig har stått.  En illustratør på en av infotavlene har lekt seg med muligheten for at selve guden stod på en liten sokkel oppe på alteret.  Alteret på sin side rakk meg vel til like over magen og ser ellers ut til å være en utmerket slakterbenk.  Den heller i en retning som gjør at f.eks. blod lettere kan tenkes å renne i et av karene.  Ingen tør påstå at de vet.  På nevnte nettsted fortelles det at dette steinhodet ikke har sitt like i Norge, men at det er funnet et par i Danmark. Disse skal imidlertid ha tre ansikter hver.  Derimot kan Rosslandsguden minne om en del antatt keltiske steinhoder som er funnet i Frankrike og Storbritania.  Store øyne og lange neser skal være ganske typisk.  Jeg for min del synes jeg ser en viss likhet med fotballspiller Brede Hangeland, også fra Rogaland.  For øvrig er ikke Rosslandsguden det eneste kjente steinhodet i norsk arkeologi. Jeg viste bilde av et i Bergen historiske museum i mitt reisebrev derfra, men det visste man mye mindre om.






Vi får tenke at Rosslandsguden har vært veltet ut over skråningen bak alteret i kristent raseri lenge før det ble gjenoppdaget.  Men de lot alteret stå. Ikke noe info jeg har sett noe sted tyder på at det skal ha vært rasert og gjenoppbygd.  Da får vi anta at det er det ca. 1500 år gamle originale byggverket som står der. En artig konstruksjonsdetalj der, er at den tyngste delen av den et tonn tunge altersteinen står på de latterligste små og tilsynelatende skjøre steinene.  Se under. Ok, som forrige innlegg muligens indikerer, så har vi trolig flere hedenske offersteder blant oss enn vi aner.  Men vi har ingen som alteret på haugen i Sokndal tror jeg, motsi meg gjerne om jeg tar feil.


Jeg kan legge til at det var lett å se for seg mengder av folk nærme seg og befolke haugen f.eks. gradvis mot toppen, det aller helligste, der de viktigste forrettet dagens gudstjeneste.  Og den er en eikelund og har sikkert vært en lund. Det var fin spaser-rute opp dit, men man kunne også nærme seg toppen ganske bekvemt fra flere forskjellige kanter. Lokalhistoriewiki.no forteller også noe om den skikk som oppstod på Rossland Gård der guden ble stående frem til ca. 1905 da den ble kjøpt av Dalane Museum heldigvis. For det meste skal folk ha pleid å lette på hatten når de passerte den, men et kutt i nesen skal også være fra at de har kastet blink på den med småsteiner eller noe. Uansett kan det virke som om bestående fallossteiner og andre hedenske symboler, som dette alteret, samt vår kjennskap til at slike symboler også har vært ofret til i Telemark og Aust-Agder opp til 1700-tallet, tyder på at disse kulturminnene har hatt et visst vern i folkedypet i en kritisk fase som må ha strakt seg langt inn i middelalderen.


Bildet over viser offerlunden som den tar seg ut fra litt avstand.  Det er parkering 150 m. til venstre for bilen min her ca. så ingen grunn el. anledning til å parkere som meg, jeg bare kom på at jeg måtte ta dette bildet i det jeg skulle til å dra.  Det må være et av våre mest spennende kulturminner for de som er interessert i jernalderen. Men jeg går ut i fra at det ikke kan kalles et horg.  Hva vet vi ?  Det raserte, dvs. nå bebygde horget på Ranheim var en helt anderledes utformet steinformasjon, som en flat haug, mer et sirkelrundt steinalter på en en del meters diameter og med en fordypning i midten som, om jeg ikke tar feil, viste lag fra hundrevis av års bruk. Forrige blogginnlegg antyder jo at steinsrikler kan ha vært offersteder, og til og med ha blitt kalt horg. Mens det på Ranheim, som ikke var noen steinsirkel skal ha hatt noen litterære referanser som matchet med sagalitteraturens beskrivelse av horg. Men alteret og steinguden på Rossland, det har ikke sin like her i landet.  Jeg vet ikke hvor det evt. har det. I keltiske deler av Vest-Europa ?  I så fall, med tanke på at vi tror dette er bygget kanskje rundt 500 e.kr. , så er det etter at romerne trakk seg ut av Britania.  Kulturutveksling mellom keltere i Vest-Europa og folk i Skandinavia har trolig vært sterkt redusert etter at romerne slo kelterne i Frankrike og Britania.  Så hvis Rosslandsguden er ca. 1500 år gammel som antatt (folkevandringstid), så tyder det kanskje på at keltisk påvirkning har overlevet på våre kanter lenge etter at  kilden ble kvalt av romerne, og at keltiskinspirert kultur har levet side om side med mer germanske folkeslag.  Rygene går ellers for å være et germansk folkeslag har jeg registrert, de skal jo ha en lang og geografisk mangslungen historie.



fredag 17. mai 2013

Flere hedenske offersteder ..



Det vakte en viss bestyrtelse rundt om kring da det sjeldne horget på Ranheim ved Trondheim ikke ble bevart.  Stedet virket ganske unikt i norsk og skandinavisk sammenheng, se blogginnlegg her under Vikingtid lagt inn 26.02.12. Det ble funnet i 2010 på en tomt regulert til boligformål.  Siden har jeg lagt merke til - og omtalt minst to hauger på to forskjellige steder i landet som kan ha noe til felles med det som ble funnet på Ranheim den gangen.  Så alt håp er nok ikke ute for den som ønsker å ha et horg med blant våre kulturminner. 



    

I sommer har jeg ellers vært innom to steder som blir definert som varianter av offersteder fra jernalderen. Det første ved en tilfeldighet da jeg strakk på beina i en motorveislomme med turistinfo i Aust-Agder. Det var i Gjerstad kommune like ved Risør. Kulturminne nr. 7 på plakaten het Horga la jeg merke til - og oppsøkte det.  Ved å spørre meg frem fant jeg det ute på et jorde litt til venstre for en av stedets andre kulturseverdigheter, Holmen Gård. Det første interesante ved kulturminnet er navnet.  Horga ser ut til å være det gamle navnet på dette stedet og kulturminnet. Nå i våronna nærmer man seg det langs en liten bekk og underveis passerer man en infotavle som er verdt å merke seg.  Den forteller litt om steinene som nå er bragt tilbake til det som ser ut til å ha vært bla. en offerlund.  På 1800-tallet ble steinene brukt til et brofundament i nærheten. Da broa ble overflødig på ca. 1960-tallet mente kara å vite hvilke av steinene som hørte til det gamle Horga.  De ble ført  tilbake til plassen de visste at disse kom fra, med bondens velsignelse - og litt beskjedent, lagt der i en annen orden enn de hadde hatt opprinnelig.  De ante jo ikke.

Infotavla har mer god info.  Ikke minst om andre hedenske tradisjoner i området.  Også her i Aust-Agder har man, som tidligere nevnt fra avkroker i Telemark, helt opp til 1700-tallet, æret gamle, hedenske minner ved å ofre smør og øl til fallos-steiner og til solide trær på steder som har vært gamle offerlunder. Det beste fra infotavla er allikevel et gammelt, stedlig sagn som knytter seg til Horga sies det.  Det er om jernalderprinessen Borghild som virkelig ofret seg for fellesskapet.  Det lokale sagnet forteller at det hadde vært uår med tørke i flere år og at folket i området var pinlig klar over at gudene krevet større offer enn de sauene og hestene som var gått med til nå.  Det lå i kortene at en gjev og vakker møy måtte være det gudene krevet.  Kongen på stedet, han ble kalt veidekongen i Trydal og et område til (glemt), hadde en datter, den vakre Borghild som var den mest opplagte og verdifulle kandidat.  Hun hadde tilbudt seg flere ganger, men ingen i bygda ville ofre den høytelskede Borghild.  Da veidekongen vendte tllbake fra nok en kritisk og misslykket jakt og til brunsvidde åkrer får vi tro, tok Borghild saken, dvs. kniven i egne hender.  Hun gikk til Horga og tok sitt liv så blodet rant ut over de, eller den, hellige steinen. Fra da av snudde lykken for folket i bygda sier sagnet.  Det var noe mer også, husker ikke. Det regnet og jeg var forsinket til andre planer, men typisk sånt om ting som ikke ville gro da steinene var blitt fjernet, eller var det ellevill spiring der blodet til Borghild til slutt samlet seg ?  Usikker. Jeg så en tornskate for første gang mens jeg stod der. Har alltid villet se en. Artig at det skulle bli der og da. Men jeg liker disse gamle sagnene. Fra nå av vil jeg sortere innlegg etter det søkeordet også. Sagn. For alt vi vet er sagnet diktet opp i middelalderen, men det er artig å merke seg at det knytter seg et slikt sagn til et sted ved navn Horga - og at tittelen veidekonge er nevnt, og at Borghild var så høyt verdsatt - og så besluttsom og heroisk som minne.  På en av steinene har de en gang klinket fast en foreløpig info (under).

Litt overfladisk googling av fenomenet ga lite info, men en artikkel i en av lokalavisene viste at steinene påståes å ha stått i en ring.  Ok, en steinsirkel ?  Jeg har hørt forskjellige forslag til navn og kategorisering av disse steinringene.  "Domarringer" er et vanlig forslag i Bohuslen der det er mange av dem.  Tingsted ser ut til å være en nær og beslektet antakelse i Norge.  Men offersted ved steinring har jeg ikke sett foreslått. Det får meg allikevel til å tenke på den antatte teksten på Hogganviksteinen fra Mandal; "Skjelvende tjener, innefor ringen sin stein, jeg er Nødgjest, de kaller meg Jerven".  Kan Skjelvende tjener ha vært et offer ?  Kanskje til og med frivillig, som Borghild ?  Kan skjelvingen ha vært ærefrykt for gudene og ikke frykt for døden ? Kan Nødgjest bety en mann som måtte komme å forrette i nødens ritualer ? Og hvor runerissingen var en del av jobben ?

Her var sagnet om Borghild den beste biten synes jeg, men kommer tilbake med bilder av Rosslandsguden og alteret der den ble funnet.  Det mest spennende, utendørs kulturminnet jeg har sett i Norge tror jeg.  Gjerstad var en flott liten bygd. Småkupert og med en vakker elv svingende igjennom.  Jeg fikk studert den i det jeg kjørte feil, men folk på stedet var hjelpsomme med å forklare veien. 
 


torsdag 9. mai 2013

Ilden ble tent langt tidligere ..

En internasjonal forskergruppe har funnet bevis på svært tidlig bruk av ild skriver Illustrert Vitenskap nr. 12. 2012. I en hule i Sør-Afrika er det oppdaget mikroskopiske spor av aske fra tre i sammen med dyrebein og steinredskaper.  Funnet er gjort i et jordlag som er datert til å være rundt en million år gammelt.  Det betyr at mennesket brukte ild 300 000 år tidligere enn man har trodd. Aftenposten 17.04.12. omtaler også funnet som de navngir fra et sted som kalles Wonderwerk Cave.  De skriver at funnene tyder på at ildstedet er brukt mange ganger og steinredskapene tyder på at mennneskene som brukte hulen var Homo Erectus, en art som er dokumentert så langt tilbake i tiden som 1,8 millioner år siden.

BH-en er 500-600 år eldre enn antatt !


På slottet Lengberg i Østerrike fant forskere en bh og tilhørende truser som minner om dem som er i bruk i dag skrev Illustrert Vitenskap 25.02.13. Skålene er sydd av fint stoff, stroppene er av et grovere materiale. Karbon 14-analyser viser at undertøyet stammer fra 1400-tallet.  Hot chicks in the rennaisance tydeligvis ..                                   



søndag 5. mai 2013

Gravhaug på byggeplass
Arkeologer fant brente beinrester og keramikk på byggeplass ..

Fylkeskommunen var klar over at det fantes en gravaug på stedet, men ved en formell feil ble byggeprosessen godkjent før gravhaugen var dokumentert av representanter for det kulturistoriske museet i Oslo og og fra Aust-Agder kulturhistoriske senter skriver Grimstad Adressetidende 14,feb.  Dermed ble det en hastesak og arkarkeologene holdt på å gi opp da de kom over restene av en grav som ut fra de ganske få funnene kan se ut til å være fra romertid eller noe senere i jernalderen skriver Sara Melissa Frost.  I en senere artikkel i avisa går det frem at det er en god del gravhauger fra jernalder i området, de fleste, eller alle fra før vikingtid.  Det omtalte funnet får ikke konsekvenser for byggeprosjektet.

onsdag 1. mai 2013

Fant 4500 år gammel øks i hagen ..

Øks 4
Foto: Marius Løbø Fimland. Marsteinen 
 
Det er Marius Løbø Finland i avisa Marsteinen som kommer ut i Austevoll som forteller om denne 07. feb.  Ingolv Skumsnes skulle planere og pynte litt på haugen bak huset og ble var denne flotte flintøksen under gravearbeidene som ble gjort med maskin. Øksen var forbløffende kvass enda - og professor Svein Indrelid ble tilkalt og tok turen utover.  - Vanvittig skarp, sier Indrelid, et sjeldent funn.  Øksen er laget omtrent samtidig med pyramidene i Egypt, 2500 år før Kristus forteller han -  og trolig importert fra Danmark.  I Norge har vi ikke så mye flint, mens det er funnet mange slike der.  Professoren tror øksen kan ha vært gravgods og Skumsnes bekrefter på forespørsel fra professoren at han også fant kull under gravingen, noe Indrelid mener kan forklare enkelte sprengskader på ryggen av øksa.  De lagde branngraver på den tida og verdien på redskapet tyder på at det var en storkar som hvilte bak huset til Skumsnes.  Øksen blir trolig å se på museet i Bergen fra denne våren.