Flere hedenske offersteder ..
Det vakte en viss bestyrtelse rundt om kring da det sjeldne horget på Ranheim ved Trondheim ikke ble bevart. Stedet virket ganske unikt i norsk og skandinavisk sammenheng, se blogginnlegg her under Vikingtid lagt inn 26.02.12. Det ble funnet i 2010 på en tomt regulert til boligformål. Siden har jeg lagt merke til - og omtalt minst to hauger på to forskjellige steder i landet som kan ha noe til felles med det som ble funnet på Ranheim den gangen. Så alt håp er nok ikke ute for den som ønsker å ha et horg med blant våre kulturminner.
I sommer har jeg ellers vært innom to steder som blir definert som varianter av offersteder fra jernalderen. Det første ved en tilfeldighet da jeg strakk på beina i en motorveislomme med turistinfo i Aust-Agder. Det var i Gjerstad kommune like ved Risør. Kulturminne nr. 7 på plakaten het Horga la jeg merke til - og oppsøkte det. Ved å spørre meg frem fant jeg det ute på et jorde litt til venstre for en av stedets andre kulturseverdigheter, Holmen Gård. Det første interesante ved kulturminnet er navnet. Horga ser ut til å være det gamle navnet på dette stedet og kulturminnet. Nå i våronna nærmer man seg det langs en liten bekk og underveis passerer man en infotavle som er verdt å merke seg. Den forteller litt om steinene som nå er bragt tilbake til det som ser ut til å ha vært bla. en offerlund. På 1800-tallet ble steinene brukt til et brofundament i nærheten. Da broa ble overflødig på ca. 1960-tallet mente kara å vite hvilke av steinene som hørte til det gamle Horga. De ble ført tilbake til plassen de visste at disse kom fra, med bondens velsignelse - og litt beskjedent, lagt der i en annen orden enn de hadde hatt opprinnelig. De ante jo ikke.
Infotavla har mer god info. Ikke minst om andre hedenske tradisjoner i området. Også her i Aust-Agder har man, som tidligere nevnt fra avkroker i Telemark, helt opp til 1700-tallet, æret gamle, hedenske minner ved å ofre smør og øl til fallos-steiner og til solide trær på steder som har vært gamle offerlunder. Det beste fra infotavla er allikevel et gammelt, stedlig sagn som knytter seg til Horga sies det. Det er om jernalderprinessen Borghild som virkelig ofret seg for fellesskapet. Det lokale sagnet forteller at det hadde vært uår med tørke i flere år og at folket i området var pinlig klar over at gudene krevet større offer enn de sauene og hestene som var gått med til nå. Det lå i kortene at en gjev og vakker møy måtte være det gudene krevet. Kongen på stedet, han ble kalt veidekongen i Trydal og et område til (glemt), hadde en datter, den vakre Borghild som var den mest opplagte og verdifulle kandidat. Hun hadde tilbudt seg flere ganger, men ingen i bygda ville ofre den høytelskede Borghild. Da veidekongen vendte tllbake fra nok en kritisk og misslykket jakt og til brunsvidde åkrer får vi tro, tok Borghild saken, dvs. kniven i egne hender. Hun gikk til Horga og tok sitt liv så blodet rant ut over de, eller den, hellige steinen. Fra da av snudde lykken for folket i bygda sier sagnet. Det var noe mer også, husker ikke. Det regnet og jeg var forsinket til andre planer, men typisk sånt om ting som ikke ville gro da steinene var blitt fjernet, eller var det ellevill spiring der blodet til Borghild til slutt samlet seg ? Usikker. Jeg så en tornskate for første gang mens jeg stod der. Har alltid villet se en. Artig at det skulle bli der og da. Men jeg liker disse gamle sagnene. Fra nå av vil jeg sortere innlegg etter det søkeordet også. Sagn. For alt vi vet er sagnet diktet opp i middelalderen, men det er artig å merke seg at det knytter seg et slikt sagn til et sted ved navn Horga - og at tittelen veidekonge er nevnt, og at Borghild var så høyt verdsatt - og så besluttsom og heroisk som minne. På en av steinene har de en gang klinket fast en foreløpig info (under).
Litt overfladisk googling av fenomenet ga lite info, men en artikkel i en av lokalavisene viste at steinene påståes å ha stått i en ring. Ok, en steinsirkel ? Jeg har hørt forskjellige forslag til navn og kategorisering av disse steinringene. "Domarringer" er et vanlig forslag i Bohuslen der det er mange av dem. Tingsted ser ut til å være en nær og beslektet antakelse i Norge. Men offersted ved steinring har jeg ikke sett foreslått. Det får meg allikevel til å tenke på den antatte teksten på Hogganviksteinen fra Mandal; "Skjelvende tjener, innefor ringen sin stein, jeg er Nødgjest, de kaller meg Jerven". Kan Skjelvende tjener ha vært et offer ? Kanskje til og med frivillig, som Borghild ? Kan skjelvingen ha vært ærefrykt for gudene og ikke frykt for døden ? Kan Nødgjest bety en mann som måtte komme å forrette i nødens ritualer ? Og hvor runerissingen var en del av jobben ?
Her var sagnet om Borghild den beste biten synes jeg, men kommer tilbake med bilder av Rosslandsguden og alteret der den ble funnet. Det mest spennende, utendørs kulturminnet jeg har sett i Norge tror jeg. Gjerstad var en flott liten bygd. Småkupert og med en vakker elv svingende igjennom. Jeg fikk studert den i det jeg kjørte feil, men folk på stedet var hjelpsomme med å forklare veien.
Det vakte en viss bestyrtelse rundt om kring da det sjeldne horget på Ranheim ved Trondheim ikke ble bevart. Stedet virket ganske unikt i norsk og skandinavisk sammenheng, se blogginnlegg her under Vikingtid lagt inn 26.02.12. Det ble funnet i 2010 på en tomt regulert til boligformål. Siden har jeg lagt merke til - og omtalt minst to hauger på to forskjellige steder i landet som kan ha noe til felles med det som ble funnet på Ranheim den gangen. Så alt håp er nok ikke ute for den som ønsker å ha et horg med blant våre kulturminner.
Infotavla har mer god info. Ikke minst om andre hedenske tradisjoner i området. Også her i Aust-Agder har man, som tidligere nevnt fra avkroker i Telemark, helt opp til 1700-tallet, æret gamle, hedenske minner ved å ofre smør og øl til fallos-steiner og til solide trær på steder som har vært gamle offerlunder. Det beste fra infotavla er allikevel et gammelt, stedlig sagn som knytter seg til Horga sies det. Det er om jernalderprinessen Borghild som virkelig ofret seg for fellesskapet. Det lokale sagnet forteller at det hadde vært uår med tørke i flere år og at folket i området var pinlig klar over at gudene krevet større offer enn de sauene og hestene som var gått med til nå. Det lå i kortene at en gjev og vakker møy måtte være det gudene krevet. Kongen på stedet, han ble kalt veidekongen i Trydal og et område til (glemt), hadde en datter, den vakre Borghild som var den mest opplagte og verdifulle kandidat. Hun hadde tilbudt seg flere ganger, men ingen i bygda ville ofre den høytelskede Borghild. Da veidekongen vendte tllbake fra nok en kritisk og misslykket jakt og til brunsvidde åkrer får vi tro, tok Borghild saken, dvs. kniven i egne hender. Hun gikk til Horga og tok sitt liv så blodet rant ut over de, eller den, hellige steinen. Fra da av snudde lykken for folket i bygda sier sagnet. Det var noe mer også, husker ikke. Det regnet og jeg var forsinket til andre planer, men typisk sånt om ting som ikke ville gro da steinene var blitt fjernet, eller var det ellevill spiring der blodet til Borghild til slutt samlet seg ? Usikker. Jeg så en tornskate for første gang mens jeg stod der. Har alltid villet se en. Artig at det skulle bli der og da. Men jeg liker disse gamle sagnene. Fra nå av vil jeg sortere innlegg etter det søkeordet også. Sagn. For alt vi vet er sagnet diktet opp i middelalderen, men det er artig å merke seg at det knytter seg et slikt sagn til et sted ved navn Horga - og at tittelen veidekonge er nevnt, og at Borghild var så høyt verdsatt - og så besluttsom og heroisk som minne. På en av steinene har de en gang klinket fast en foreløpig info (under).
Her var sagnet om Borghild den beste biten synes jeg, men kommer tilbake med bilder av Rosslandsguden og alteret der den ble funnet. Det mest spennende, utendørs kulturminnet jeg har sett i Norge tror jeg. Gjerstad var en flott liten bygd. Småkupert og med en vakker elv svingende igjennom. Jeg fikk studert den i det jeg kjørte feil, men folk på stedet var hjelpsomme med å forklare veien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar