HEDENSKE OFFERSTEDER forts.

Ca. 24 km. øst for Eigersund, i Sokndal kommune kan man lett besøke dette oppsiktsvekkende kulturminnet.  Det kan likne en megalittisk steinalderkonstruksjon, men de fleste heller til at den er bygget i tidlig jernalder, mest trolig rundt folkevandringstiden. Det finnes gravhauger, fallossteiner og bautaer fra eldre - og sikkert yngre, jernalder i området forteller lokalhistoriewiki.no .  Jeg tror uansett ikke vi har noe liknende noe sted i Norge.  Den flate steinen på det de fleste oppfatter som et alter er anslått til å veie ca. et tonn.  Den befinner seg på en vakker, eikebevokst haug i dette småkuperte landskapet som også kalles Dalane. Det mest oppsiktsvekkende ved stedet er allikevel steinhodet og de antatte blotekarene som en viss sersjant Lars Rossland fant i skråningen nedenfor dette alteret i første halvdel av 1700-tallet.  Stedet ligger på gården Rossland og steinhodet kalles derfor Rosslandsguden.  Originalene står i dag på Dalane Folkemuseum som var stengt lør. 11 mai da jeg kom for å se på det.  Jeg ble litt skuffet over dette, men bega meg så til byens (Eigersund) turistkontor for å få forklart veien til alteret og funnstedet.  Turistkontoret var også stengt og jeg hadde ingen anelse om hvilken retning stedet var, men spurte meg frem på taxistasjonen rett ved.  Beskrivelsen var enkel og skiltinga god skulle det vise seg.  Skiltene viste vei til "Rosslandsguden" fortalte de.
Å komme dit var en opplevelse på en regntung og tåkete dag. Stedet oste av skjønnhet og mystikk og best av alt, de har satt opp kopier av Rosslandsguden og blotekarene der, like ved siden av alteret.

Guden selv skal være 61 cm. høy og i den lokale steinsorten labradoritt.  Vi får anta at blotekarene er i samme steinsort.  De tre gjenstandene er nå, litt beskjedent plassert til siden for, og lavere i terrenget enn alteret.  Det virker riktig siden man ikke aner hvordan de opprinnelig har stått.  En illustratør på en av infotavlene har lekt seg med muligheten for at selve guden stod på en liten sokkel oppe på alteret.  Alteret på sin side rakk meg vel til like over magen og ser ellers ut til å være en utmerket slakterbenk.  Den heller i en retning som gjør at f.eks. blod lettere kan tenkes å renne i et av karene.  Ingen tør påstå at de vet.  På nevnte nettsted fortelles det at dette steinhodet ikke har sitt like i Norge, men at det er funnet et par i Danmark. Disse skal imidlertid ha tre ansikter hver.  Derimot kan Rosslandsguden minne om en del antatt keltiske steinhoder som er funnet i Frankrike og Storbritania.  Store øyne og lange neser skal være ganske typisk.  Jeg for min del synes jeg ser en viss likhet med fotballspiller Brede Hangeland, også fra Rogaland.  For øvrig er ikke Rosslandsguden det eneste kjente steinhodet i norsk arkeologi. Jeg viste bilde av et i Bergen historiske museum i mitt reisebrev derfra, men det visste man mye mindre om.

Vi får tenke at Rosslandsguden har vært veltet ut over skråningen bak alteret i kristent raseri lenge før det ble gjenoppdaget.  Men de lot alteret stå. Ikke noe info jeg har sett noe sted tyder på at det skal ha vært rasert og gjenoppbygd.  Da får vi anta at det er det ca. 1500 år gamle originale byggverket som står der. En artig konstruksjonsdetalj der, er at den tyngste delen av den et tonn tunge altersteinen står på de latterligste små og tilsynelatende skjøre steinene.  Se under. Ok, som forrige innlegg muligens indikerer, så har vi trolig flere hedenske offersteder blant oss enn vi aner.  Men vi har ingen som alteret på haugen i Sokndal tror jeg, motsi meg gjerne om jeg tar feil.

Jeg kan legge til at det var lett å se for seg mengder av folk nærme seg og befolke haugen f.eks. gradvis mot toppen, det aller helligste, der de viktigste forrettet dagens gudstjeneste.  Og den er en eikelund og har sikkert vært en lund. Det var fin spaser-rute opp dit, men man kunne også nærme seg toppen ganske bekvemt fra flere forskjellige kanter. Lokalhistoriewiki.no forteller også noe om den skikk som oppstod på Rossland Gård der guden ble stående frem til ca. 1905 da den ble kjøpt av Dalane Museum heldigvis. For det meste skal folk ha pleid å lette på hatten når de passerte den, men et kutt i nesen skal også være fra at de har kastet blink på den med småsteiner eller noe. Uansett kan det virke som om bestående fallossteiner og andre hedenske symboler, som dette alteret, samt vår kjennskap til at slike symboler også har vært ofret til i Telemark og Aust-Agder opp til 1700-tallet, tyder på at disse kulturminnene har hatt et visst vern i folkedypet i en kritisk fase som må ha strakt seg langt inn i middelalderen.

Bildet over viser offerlunden som den tar seg ut fra litt avstand.  Det er parkering 150 m. til venstre for bilen min her ca. så ingen grunn el. anledning til å parkere som meg, jeg bare kom på at jeg måtte ta dette bildet i det jeg skulle til å dra.  Det må være et av våre mest spennende kulturminner for de som er interessert i jernalderen. Men jeg går ut i fra at det ikke kan kalles et horg.  Hva vet vi ?  Det raserte, dvs. nå bebygde horget på Ranheim var en helt anderledes utformet steinformasjon, som en flat haug, mer et sirkelrundt steinalter på en en del meters diameter og med en fordypning i midten som, om jeg ikke tar feil, viste lag fra hundrevis av års bruk. Forrige blogginnlegg antyder jo at steinsrikler kan ha vært offersteder, og til og med ha blitt kalt horg. Mens det på Ranheim, som ikke var noen steinsirkel skal ha hatt noen litterære referanser som matchet med sagalitteraturens beskrivelse av horg. Men alteret og steinguden på Rossland, det har ikke sin like her i landet.  Jeg vet ikke hvor det evt. har det. I keltiske deler av Vest-Europa ?  I så fall, med tanke på at vi tror dette er bygget kanskje rundt 500 e.kr. , så er det etter at romerne trakk seg ut av Britania.  Kulturutveksling mellom keltere i Vest-Europa og folk i Skandinavia har trolig vært sterkt redusert etter at romerne slo kelterne i Frankrike og Britania.  Så hvis Rosslandsguden er ca. 1500 år gammel som antatt (folkevandringstid), så tyder det kanskje på at keltisk påvirkning har overlevet på våre kanter lenge etter at  kilden ble kvalt av romerne, og at keltiskinspirert kultur har levet side om side med mer germanske folkeslag.  Rygene går ellers for å være et germansk folkeslag har jeg registrert, de skal jo ha en lang og geografisk mangslungen historie.