lørdag 9. november 2013

Totens Blad 18.09.
Gravde fram Totens aller første langhus

- Dette er det aller første langhuset funnet på Toten.  Det er fra jernalderen og er mellom 1.500 og 2.000 år gammelt, sier arkeolog og utgravningsleder Lise Loktu fra Kulturhistorisk museum i Oslo.  - Dette betyr ikke at det ikke finnes en del av dem, men i områder med få utbygginger forblir de gjemt i jorda.  De har funnet et stolpehus på 20 meter.  Ved siden av det har de funnet rester av en liten bygning til.  Det er ellers funnet fire romertidsgraver i området tidligere.  Arkeologene hadde på dette tidspunktet fire uker igjen med graving på Toten skriver Ragnhild Fladsrud i Totens Blad.  De har to steder til de skulle undersøke i forkant av ny fylkesveiutbygging.  Huset ble funnet på et sted som heter Totenvika.

+ 21.11. skriver Sæmund Moshagen i Oppland Arbeiderblad om status for utgravningene til da.  Man har nå funnet to Langhus, to "grophus", en smie, en rekke kokegroper, fossile dyrkingslag og "koksteinslag" (?). I alt er det funnet 213 arkeologiske strukturer og 60 gjenstander under utgravningene i Totenvika skriver Moshagen. Blant funnene nevnes brente bein,, vevlodd, spinnehjul, jernnål, nagler, bryner, jernredskaper, grisetenner og små steiner med hull.  

fredag 8. november 2013


Skjell fra Maldivene i jernaldergraver nordpå ! 

De eneste tre funnene av disse skjellene her til lands, kauriskjell, av en type som har vært brukt både som perler og betalingsmiddel, har vi fra graver i Nord-Norge.  Mye tyder på en østlig forbindelse skriver fylkesarkeologen i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar.  Gravene er fra 600-tallet.  Se hele artikkelen på bloggen hans, "Arkeologi i nord";

http://arkeologi.blogspot.no/2013/09/kauriskjell.html 

torsdag 7. november 2013

Like ved Raknehaugen på Romerike ..
Metallsøker fant draktspenne fra folkevandringstiden

...

14.09. skriver Thor Fremmerlid i Romerikes Blad om et  oppsiktsvekkende funn.  Den erfarne metallsøkeren Carl Andrè Fronth hadde funnet en draktspenne i bronse et par steinkast unna Raknehaugen.  - Det er aldri funnet noe liknende i Norge, sier Lars Søgaard Sørensen, arkeolog i kulturavdelingen i Akershus fylkeskommune. Draktspennen er fra folkevandringstid og  i bronse og den har plass til sju edelstener hvorav fem fortsatt sitter i.  - Kanskje har den tilhørt en høvding, sier han. Spennen (Foto: Roar Grønstad. Romerikes Blad) hadde ingen  nytteverdi og var utelukkende til pynt.  - Funnet kan dateres til omtrent samme tid som Raknehaugen, forteller Kristian Reinfjord, arkeolog i Ullensaker kommune.  - Kanskje var det selveste kong Rakne som bar den, spekulerer han og legger til at denne typen spenner kun ble produsert i dagens Tyskland.  Carl Andrè Fronth fant spennen knapt fire centimeter ned i det nypløyde jordet. 

NB. 1.  Kong Rakne har nok ikke båret denne spennen.  To dager senere har Fremmerlid i Romerikes Blad snakket med Mads Ravn, leder ved Kulturhistoriske museums seksjon for arkeologi.  Han forteller at det var kvinner som bar denne typen spenner.  Opprinnelsen er også noe mer uklar enn det først kunne virke som.  Ravn og kollegene må analysere legeringen for å være sikre på hvilke del av Europa den stammer fra.  Alderen og  det at den har vært et dyrebart statussymbol er det imidlertid ingen tvil om.   

NB. 2. På siden etter denne artige nyheten 14.09. kommer Ola Einbu med ytterligere opplysninger om Raknehaugen.  Han kaller den Nord-Europas største gravhaug. Jeg antar at det gjelder innenfor sin periode.  Den skal være fra ca. år 500 e.kr. og er 15 meter høy og imponerende 90 meter i diameter.  Sagnet forteller at her ligger kong Rakne, gravlagt mellom to hvite hester og med rikt gravgods forteller Einbu.  Den har vært forsøkt utgravd to ganger uten at man har funnet annet enn en trespade og noen brente bein.  Utgravninger har vist at haugen er bygd opp av tre teltformede tømmerlag der bare det øverste laget inneholder hele 25.000 stokker !  Alle ble felt i løpet av et år midt på 500-tallet.  Det er regnet ut at det måtte mellom 30.000 og 35.000 dagsverk til for å bygge haugen og at hele 1000 mål skog ble snauhogd.  Man antar at mellom 500 og 600 mann sto for byggingen.  En formidabel innsats og maktdemonstrasjon mange hundre år før vikingtiden. Den østromersk-gotiske historikeren Jordanes nevner Raumariciae som et rike i dette området omtrent på den tiden haugen ble bygget. Raumarriket er vel også et av områdene for Halvdan Svarte sin ekspansjon i Kringla Heimsins om jeg ikke  husker feil. Og Rakne-navnet er vel også nevnt i den sagaen, i så fall som et navn som har gått i arv opp til hans tid.

onsdag 6. november 2013

Agderposten 13.09.
Steinalderboplass avdekket på Tromøy i Arendal ..

Det skal bygges boliger og vei på Tromøy skriver Irene Hegge Guttormsen.  På et sted som har vært en rullesteinstrand har arkeologer fra Universitetet i Oslo gjort rike funn fra steinalderen.  Det er mengder med avslag fra redskapsproduksjon og dessuten kniver og økser både i flint og kvarts.  - Flint ble det dårligere med utover i eldre steinalder sier utgravningsleder Lotte Carrasco, mens det skal være mange kvartsårer i området.  Stedet ligger i dag 31 meter over havet og det ser ut til at  de ryddet vekk en del av rullesteinen for å lage seg til boplassen.  Arkeologene tror boplassen er ca. 9000 år gammel.  Alt organisk materiale har råtnet bort siden da.  Man tror det har bodd folk på Sørlandet i ca. 11.000 år skriver Guttormsen.  Det skal være flere boplasser i området, men de blir ikke utgravd så lenge det ikke skal bygges der. 

tirsdag 5. november 2013

Mulig landsby fra jernalderen avdekket i Etne Sunnhordland ...


Arkeologer fra Universitetet i Bergen har gravet ut og dokumentert 21.000 m2 på noe som lokalt kalles Coop-tomta.  De har funnet rester av 50 hus, både langhus og mindre bygninger.  Om alle er fra samme periode er uklart.  Journalist Marit Matre Birkenes nevner både perioden 500 f.Kr til år null og yngre jernalder.  "Om det dreier seg om ein landsby eller om det berre er hus som er bygde på same plassen over tid, veit dei når tidfestinga er i boks.  Men mykje tyder på at dette er det ein kan kalla ein landsby" skriver hun. Funnene er avdekket 30-60 cm. under jordoverflaten.  Jan Terje Rafdal, en lokal kunstner som også har metallsøk som hobby har vært til god hjelp og har bla. funnet en romersk mynt på stedet.  - Det er ikkje storfolk som har levd og drive jorda på dette stedet ved Etne senter selv om bygda kalles Kongebygda på folkemunne, sier feltleiar Yngve Flognfeldt.  - Det har heller ikkje vore "svelt i hel" slik det historisk sett har vore mange stader på Vestlandet.  Alt tyder på at det i den vesle grenda nedenfor Likskar har vore fredeleg og etter måten bra å leve. Storgardane og bydeborgene ein kjenner frå andre stader i bygda er teikn på meir standsforskjell og uro. Dette som no vert dokumentert er ein periode der der det ikkje vart så store skilnader på folk og der trugslene utanfrå ikkje stod i kø.  Det er avisa Grannar som melder dette den 12.september.

NB. Bildet over viser utsnitt av en modell over en veldig tettbygd jordbruksgrend fra jernalder, en gang før vikingtid, utstilt på Stavanger Arkeologisk Museum.  Jeg tror ikke de karakteriserte dette som en landsby.  Landsby fra tidlig jernalder er sjeldent i Norge, jeg tror kanskje jeg har hørt om et annet eksempel.  Disse må da i så fall være eksempler på tidligere bydannelser enn f.eks. Kaupang som ellers ofte omtales som vår eldste sådan.  Jeg tror ellers jounalisten jeg referer her også egentlig mente eldre jernalder og ikke yngre.  Altså at arkeologene tror de har funnet en landsby fra førromersk jernalder.  Det er mildt sagt oppsiktsvekkende.  Bygdeborgene hun nevner pleier vi vel å tidfeste til folkevandringstid, gjerne opptil 500 år senere.

+ Haugesunds Avis i 2014 (de har ikke dato på disse sidene).
En dag skriver Jøran Grønstad: "I midten av september, etter et halvt år med graving, pakket arkeologene sammen i Etne.  - I 14 dager gravde vi ut en liten lokalitet sør for den store. På disse to områdene fant vi til sammen 57 bygninger, forteller prosjektleder Søren Diinhoff fra Universitetsmuseet i Bergen, seksjon for ytre kulturminnevern.  En rekke funn er sendt til karbon-14-datering for å finne nøyaktig alder.  Svarene kommer først om halvannen måned.  Han er allerede i hundre fordi 57 bygninger samlet, en landsby, er spesielt i Norge i overgangen mellom den yngre bronsealderen og jernalderen.  - Tradisjonelt ligger gårdene noen hundre meter fra hvverandre i Norge.  En landsby som denne er en enslig svale. Vi har bare ett tidligere kjent tilfelle, i Forsand.  Diinhoff mener 12 av de 57 bygningene er bolighus.  Hustypen minner om lignende funn på Jylland.  - Mye vitner om at det har vært tette relasjoner mellom Etne og Jylland.  Handel, men også kulturell kontakt og kanskje giftermål, sier han.  Arkeologene antar at landsbyenn oppsto for 2.500 år siden.  Etter 200 år gikk samfunnet i oppløsning.  - Ettersom tiden går oppstår egne tradisjoner. I Norge er ikke jorden så rik som i danmark. Da var det kanskje ikke så funksjonelt å ha seks gårder samlet på samme sted.  Da måtte man langt ut for å dyrke jord eller med dyrene. Mulig de kom til at det var en bedre idè å splitte opp, tror Diinhoff.  Han håper han kan grave opp mer penger, skriver Grønstad.  Det er nemlig flere funn fra utgravningene som bør behandles, men som det ikke er budsjetter til.  Og stedet ?  Der skal Coop og Felleskjøpet få breie seg.

søndag 3. november 2013

Firda 10.09.
Landbruksjord i Jølster i 4000 år ..

Det har vært drevet aktivt landbruk i Jølster i 4000 år skriver Svein Heggheim.  En 11 km. lang strekning på E39 skal rustes opp.  En gravsjakt på stedet Bjørset er en av 24 påviste lokaliteter med automatisk fredede kulturminner langs den aktuelle veistrekningen. Alle skal gjennom arkeologiske utgravninger før ny E39 kan rustes opp.  Jølster var med i den tidlige fasen av intensivt landbruk da de gikk fra å bare høste av naturen til å dyrke jorda.  Så gamle spor har vi gjort bare få steder i fylket og da alltid i forbindelse med fjorden som var viktigste ferdselsåre.  Dette er det første funnet gjort i innlandet sier seniorrådgiver på fylkeskulturkontoret, Berit Gjerland. Funnene på Bjørset er gjort 80 cm. under jorda skriver Heggheim.  Forundersøkelsene foretatt av fylkeskommunen i i 2010 og 2012 avdekte 25 automatisk fredede kulturminner. De bestod av bla. kokegroper, gårdstun, gravrøyser og altså dyrkingslag fra steinalder til middelalder.  - Et tidsspenn på 3000 år, sier Gjerland.  Universitetsmuseet i Bergen vil foreta de videre utgravningene som vil vise hvordan skogen så ut før jordbruket kom, hvilke kornsorter som ble dyrket og hvor gårdstunene lå.    

NB. Den såkalte kraftkommunen Jølster i Sogn og Fjordane, som jeg dessverre aldri har vært i, ligger ved foten av Jotunheimen har jeg inntrykk av. Uansett, steinalderjordbruk i innlandet ved foten av Jotunheimen altså, ikke dårlig.  Tipper reinsdyrjakt hørte til næringsgrunnlaget.  Jeg har sortert dette innslaget under de fleste epoker i mellom yngre steinalder og middelalder, men er usikker på om det egentlig stemmer.  Stedet må ikke nødvendigvis ha vært like relevant, f.eks i bronsealderen. 

lørdag 2. november 2013

Asker og Bærums Budstikke 11.09.
Fant fire skålgroper ved Bærums Verk

Karsten Hamsund spaserte ved et av borettslagene i området da han la merke til fordypningene i berget som han mener må være fra bronsealderen.  Ut i fra bildene i avisa ser det ut til være noen usedvanlig dype og tydelige groper.  Det finnes helleristninger i distriktet forteller en lokal arkeolog, og skålgroper på tre andre lokaliteter i kommunen som hun kommer på ved henvendelse fra Budstikkas Dag Tofte.  En arkeolog fra Akershus fylkeskommune vil dra dit med det første for å verifisere om det virkelig er skålgroper.

fredag 1. november 2013

Om troverdigheten til Ynglingatal ..



Fylkesarkeologen i Vest-Agder Frans-Arne Stylegar er en god formidler av arkeologi og historie og ikke minst, hvor forskerne står i dag, i spørsmål som hele tiden melder seg i den evige analysen av fortidens mysterier.  På sin blogg Arkeologi i Nord kan man lese mange av artiklene hans.  Ynglingesagaen som innleder Kringla Heimsins, Snorres kongesagaer, er et fantastisk eventyr som forteller om hvordan kong Odin tok seg frem til Skandinavia, fra sitt rike ved Svartehavet eller Kaukasus, og grunnla en ny kongerekke her, hvorav den norske kongsætten tydelig skulle være en avlegger av en svenskbasert hovedstamme som kunne telles 27 generasjoner bakover.  Om denne sagaen er fundert på skalden Tjodolv sine vers fra vikingtid eller er diktet på Island i middelalderen strides de lærde.  Stylegar redegjør:   

http://arkeologi.blogspot.no/2012/08/tro-tvil-og-ynglinger.html