Mulig landsby fra jernalderen avdekket i Etne Sunnhordland ...
Arkeologer fra Universitetet i Bergen har gravet ut og dokumentert 21.000 m2 på noe som lokalt kalles Coop-tomta. De har funnet rester av 50 hus, både langhus og mindre bygninger. Om alle er fra samme periode er uklart. Journalist Marit Matre Birkenes nevner både perioden 500 f.Kr til år null og yngre jernalder. "Om det dreier seg om ein landsby eller om det berre er hus som er bygde på same plassen over tid, veit dei når tidfestinga er i boks. Men mykje tyder på at dette er det ein kan kalla ein landsby" skriver hun. Funnene er avdekket 30-60 cm. under jordoverflaten. Jan Terje Rafdal, en lokal kunstner som også har metallsøk som hobby har vært til god hjelp og har bla. funnet en romersk mynt på stedet. - Det er ikkje storfolk som har levd og drive jorda på dette stedet ved Etne senter selv om bygda kalles Kongebygda på folkemunne, sier feltleiar Yngve Flognfeldt. - Det har heller ikkje vore "svelt i hel" slik det historisk sett har vore mange stader på Vestlandet. Alt tyder på at det i den vesle grenda nedenfor Likskar har vore fredeleg og etter måten bra å leve. Storgardane og bydeborgene ein kjenner frå andre stader i bygda er teikn på meir standsforskjell og uro. Dette som no vert dokumentert er ein periode der der det ikkje vart så store skilnader på folk og der trugslene utanfrå ikkje stod i kø. Det er avisa Grannar som melder dette den 12.september.
NB. Bildet over viser utsnitt av en modell over en veldig tettbygd jordbruksgrend fra jernalder, en gang før vikingtid, utstilt på Stavanger Arkeologisk Museum. Jeg tror ikke de karakteriserte dette som en landsby. Landsby fra tidlig jernalder er sjeldent i Norge, jeg tror kanskje jeg har hørt om et annet eksempel. Disse må da i så fall være eksempler på tidligere bydannelser enn f.eks. Kaupang som ellers ofte omtales som vår eldste sådan. Jeg tror ellers jounalisten jeg referer her også egentlig mente eldre jernalder og ikke yngre. Altså at arkeologene tror de har funnet en landsby fra førromersk jernalder. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende. Bygdeborgene hun nevner pleier vi vel å tidfeste til folkevandringstid, gjerne opptil 500 år senere.
+ Haugesunds Avis i 2014 (de har ikke dato på disse sidene).
En dag skriver Jøran Grønstad: "I midten av september, etter et halvt år med graving, pakket arkeologene sammen i Etne. - I 14 dager gravde vi ut en liten lokalitet sør for den store. På disse to områdene fant vi til sammen 57 bygninger, forteller prosjektleder Søren Diinhoff fra Universitetsmuseet i Bergen, seksjon for ytre kulturminnevern. En rekke funn er sendt til karbon-14-datering for å finne nøyaktig alder. Svarene kommer først om halvannen måned. Han er allerede i hundre fordi 57 bygninger samlet, en landsby, er spesielt i Norge i overgangen mellom den yngre bronsealderen og jernalderen. - Tradisjonelt ligger gårdene noen hundre meter fra hvverandre i Norge. En landsby som denne er en enslig svale. Vi har bare ett tidligere kjent tilfelle, i Forsand. Diinhoff mener 12 av de 57 bygningene er bolighus. Hustypen minner om lignende funn på Jylland. - Mye vitner om at det har vært tette relasjoner mellom Etne og Jylland. Handel, men også kulturell kontakt og kanskje giftermål, sier han. Arkeologene antar at landsbyenn oppsto for 2.500 år siden. Etter 200 år gikk samfunnet i oppløsning. - Ettersom tiden går oppstår egne tradisjoner. I Norge er ikke jorden så rik som i danmark. Da var det kanskje ikke så funksjonelt å ha seks gårder samlet på samme sted. Da måtte man langt ut for å dyrke jord eller med dyrene. Mulig de kom til at det var en bedre idè å splitte opp, tror Diinhoff. Han håper han kan grave opp mer penger, skriver Grønstad. Det er nemlig flere funn fra utgravningene som bør behandles, men som det ikke er budsjetter til. Og stedet ? Der skal Coop og Felleskjøpet få breie seg.
Arkeologer fra Universitetet i Bergen har gravet ut og dokumentert 21.000 m2 på noe som lokalt kalles Coop-tomta. De har funnet rester av 50 hus, både langhus og mindre bygninger. Om alle er fra samme periode er uklart. Journalist Marit Matre Birkenes nevner både perioden 500 f.Kr til år null og yngre jernalder. "Om det dreier seg om ein landsby eller om det berre er hus som er bygde på same plassen over tid, veit dei når tidfestinga er i boks. Men mykje tyder på at dette er det ein kan kalla ein landsby" skriver hun. Funnene er avdekket 30-60 cm. under jordoverflaten. Jan Terje Rafdal, en lokal kunstner som også har metallsøk som hobby har vært til god hjelp og har bla. funnet en romersk mynt på stedet. - Det er ikkje storfolk som har levd og drive jorda på dette stedet ved Etne senter selv om bygda kalles Kongebygda på folkemunne, sier feltleiar Yngve Flognfeldt. - Det har heller ikkje vore "svelt i hel" slik det historisk sett har vore mange stader på Vestlandet. Alt tyder på at det i den vesle grenda nedenfor Likskar har vore fredeleg og etter måten bra å leve. Storgardane og bydeborgene ein kjenner frå andre stader i bygda er teikn på meir standsforskjell og uro. Dette som no vert dokumentert er ein periode der der det ikkje vart så store skilnader på folk og der trugslene utanfrå ikkje stod i kø. Det er avisa Grannar som melder dette den 12.september.
NB. Bildet over viser utsnitt av en modell over en veldig tettbygd jordbruksgrend fra jernalder, en gang før vikingtid, utstilt på Stavanger Arkeologisk Museum. Jeg tror ikke de karakteriserte dette som en landsby. Landsby fra tidlig jernalder er sjeldent i Norge, jeg tror kanskje jeg har hørt om et annet eksempel. Disse må da i så fall være eksempler på tidligere bydannelser enn f.eks. Kaupang som ellers ofte omtales som vår eldste sådan. Jeg tror ellers jounalisten jeg referer her også egentlig mente eldre jernalder og ikke yngre. Altså at arkeologene tror de har funnet en landsby fra førromersk jernalder. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende. Bygdeborgene hun nevner pleier vi vel å tidfeste til folkevandringstid, gjerne opptil 500 år senere.
+ Haugesunds Avis i 2014 (de har ikke dato på disse sidene).
En dag skriver Jøran Grønstad: "I midten av september, etter et halvt år med graving, pakket arkeologene sammen i Etne. - I 14 dager gravde vi ut en liten lokalitet sør for den store. På disse to områdene fant vi til sammen 57 bygninger, forteller prosjektleder Søren Diinhoff fra Universitetsmuseet i Bergen, seksjon for ytre kulturminnevern. En rekke funn er sendt til karbon-14-datering for å finne nøyaktig alder. Svarene kommer først om halvannen måned. Han er allerede i hundre fordi 57 bygninger samlet, en landsby, er spesielt i Norge i overgangen mellom den yngre bronsealderen og jernalderen. - Tradisjonelt ligger gårdene noen hundre meter fra hvverandre i Norge. En landsby som denne er en enslig svale. Vi har bare ett tidligere kjent tilfelle, i Forsand. Diinhoff mener 12 av de 57 bygningene er bolighus. Hustypen minner om lignende funn på Jylland. - Mye vitner om at det har vært tette relasjoner mellom Etne og Jylland. Handel, men også kulturell kontakt og kanskje giftermål, sier han. Arkeologene antar at landsbyenn oppsto for 2.500 år siden. Etter 200 år gikk samfunnet i oppløsning. - Ettersom tiden går oppstår egne tradisjoner. I Norge er ikke jorden så rik som i danmark. Da var det kanskje ikke så funksjonelt å ha seks gårder samlet på samme sted. Da måtte man langt ut for å dyrke jord eller med dyrene. Mulig de kom til at det var en bedre idè å splitte opp, tror Diinhoff. Han håper han kan grave opp mer penger, skriver Grønstad. Det er nemlig flere funn fra utgravningene som bør behandles, men som det ikke er budsjetter til. Og stedet ? Der skal Coop og Felleskjøpet få breie seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar