torsdag 31. januar 2013

Fant 2000 år gamle tufter der det skal bygges boliger i Rørvik ...

Entreprenøren er like blid her også skriver Namdalsavisa

09.11.12. skriver Tom Lysø at arkeologer har funnet stolpehull og en kokegrop i et område der det er planlagt 120 nye boliger.  Det ligger på Sjøhaugen i Rørvik.
Arkeologene har fått gravet opp tre meter brede og flere hundre meter lange flater til forkantundersøkelser.  Disse avdekket et treskipet hus på mellom 20 og 30 meters lengde fra eldre jernalder. I området er det tidligere kartlagt gravrøyser og dessuten funn av et ravsmykke fra steinalderen.  Kull fra den nå avdekkede kokegropen vil bidra til nøyaktigere datering av de ferske funnene.  Dette var på jordbruksmark og man regner ikke med å finne gjenstander. 

Noe av det artige her er utbyggerens innstilling.  Merk at jeg 06.11. også skrev om et annet husfunn fra denne perioden i Namdalsavisas nedslagsfelt og som da ville forsinke og fordyre utbyggingen.  Den gangen var entreprenør Asbøl i Høknes Eiendom allikevel svært positiv til de hensyn dette avstedkom.

Denne gangen er det Paulsen Maskin som kan imøtese evt. forsinkelser, kostnader og endringer i planene.  Men prosjketleder i selskapet Magnus Øien Paulsen sier;
" Veldig artig !  At det har bodd folk her for et par tusen år siden kan vi jo tolke som at det er en veldig grei plass å være.  Derfor synes jeg det er bra å få kartlagt og bra reklame for videre utvikling. " 

Så som forrige gang er det bare en ting å si; mye positive folk i Namdalsområdet !


 

mandag 28. januar 2013

Steinalderboplass gravet ut i Øvre Eiker
09.11.12 skriver Drammens Tidende om en utgravning som har funnet sted på dyrket mark på et sted som heter Fiskum.  Feltleder Carina Eimundson anslår funnene til å være ca. 10 000 år gamle.  Innenfor noen få kvadratmeter fant arkeologene 700 flintgjenstander, mesteparten avfall fra redskapsproduksjon.  De jobber nå med å analysere funnene.

torsdag 24. januar 2013

Bull-museet i Rendalen skulle ha ny innkjørsel
Fant kokegroper og stolpehull !

Bull-museet er Rendalens lokalhistoriske museum skriver Pernille Skaare Lier i Østlendingen 06.11.12.  En brøkdel av det jordet som skulle bli ny innkjørsel til museet og nye parkeringsplasser er gravd opp og avslørte ti kokegroper og en del stolpehull fra bygninger som de ikke har hatt mulighet til kartlegge enda. 
- Det er nesten ikke gjort noen slike funn i  hele Østerdalen, sier Fylkesarkeolog Ove Holseng.  De har også funnet to lag med dyrket mark og antar at funnene er fra omkring år 500 e.kr. 

lørdag 19. januar 2013


Arkeologi i skolegården ...

Undertegnede gikk på Landøya Ungdomskole (Asker) i midten av søttiåra.  Jeg husket tomta som en kålåker fra før skolen ble bygget.  Jeg hadde også lekt på byggeplassen og visste hvor uendelig mye jern som fløt rundt på et sånt sted.  Kapp av armeringsjern, kramper, spiker, metallplater og kapp osv.  Men i et friminutt da jeg satt på gressbakken i skolegården og lente meg litt bakover kjente jeg noe hardt nede i gresset.  Jeg tok den opp og registrerte med en gang at dette ikke var byggeskrot.
Ikke at jeg hadde noe peiling, men jeg forstod at graden av korrosjon - og slaggrestene i metallet tydet  på noe mye eldre. 



Det vanlige ville vært å løpe til lærerværelset med den, men jeg, for min del, var litt  på kant med autoritetene så jeg puttet den i lomma i stedet.  Tenkte at jeg nok ville finne ut hva dette var og at vennene rundt meg neppe kunne hjelpe meg med det.  Broren min, som hadde en hest på stell, foreslo at det måtte være en hovrenser.  Det var et godt forslag.  Den var nesten prikk lik en hovrenser.  Siden slang jeg den i en roteskuff og glemte den.  Etter ungdomskolen flyttet jeg mye rundt med skiftende arbeidsforhold og studier.  Jerndingsen i roteskuffen ble glemt helt til en dag i 2001 da jeg kom over den og tok den nødvendige avgjørelsen.  Jeg tok den med til Historisk museum i Oslo, Oldsakssamlingen. 

De ble glade som bare det og brydde seg ikke om at den hadde ligget innpå tredve år i en skuff.  Hva er tredve år i arkeologien ?  Jeg fortsatte å kommunisere med dem pr. mail og de daterte den fort til middelalder og såpass tidlig at hovskrape var uaktuelt.
De mente den var fra 1300-tallet og at man ikke hadde begynt med hestesko så tidlig, og at hovskraper ikke var bruk før hesteskoenes tid.  Etter en tid fikk jeg en melding om at dette var en skjekniv, den eneste funnet i Norge fra denne perioden.  Eneste sammenliknbare var en skjekniv funnet på Ålandsøyene. En kniv til å skjære ut fordypningen i treskjeer altså.  Bare hyggelig å stå til vitenskapens tjeneste dere.
Mye morsommere å få greie på hva dette var enn å ha en mystisk dings i en skuff. 
Utrolig at denne fant min hånd der hvor det var så mye skrapjern å velge mellom, men så klart, det var jo også gravet mye på stedet i forbindelse med grunnarbeidet ved bygging av skolen.  Hmm, jeg tror jommen jeg fant en dings til i barneårene i gamle Asker.  Kom ikke på det før jeg skrev om brynesteinseksporten fra indre Telemark. Har den liggende her etter at den har ligget blant verktøy på det vi kaller hobbyrommet hos min mor, sånn i ca. 40 år.  Jeg kommmer tilbake til det.  Må få tid til å ta meg en tur til Oldsakssamlingen først. 

mandag 14. januar 2013

OS og FUSAPOSTEN 07.11.12.
Funn fra eldre jernalder i forkant av utbygging ..

Det skal byges seniorboliger på et sted som heter Hauge-Marka skriver Vilde Birkeland  Skogen.  Her har man tidligere gjort funn fra bronsealder og romertid. 
Fire arkeologer fra Universitetesmuseet i Bergen var på plass i begynnelsen av oktober og fikk to uker på seg.  De fant et kokegropfelt fra bronse - eller eldre jernalder.  Ellers i planområdet fant de en mulig bautastein, noen mulige gravhauger eller rydningsrøyser, og stolpehull etter hus.  De mener at magfoldet og variasjonen i kulturminner på stedet tyder på at det har ligget en storgard der i store deler av jernalderen.

fredag 11. januar 2013

Sagat 08.11.12.
Samiske kulturminner i Trollheimen

Endelig søkt etter, fant 111 nye kulturminner siden 2010, kan få juridiske følger.  Utrolig historie om sedvaneretten som hittil har virket mot reindriftsamene i området. 

Denne dagen skriver altså Eva Fjellheim om registrering av samiske kulturminner i Trollheimen.  Det viser seg at en dom fra 1981, i en sak om beiterettigheter, støtter seg til noe så eldgammelt som mangelen på samiske kulturminner, på en måte som falt uheldig ut for reindriftsamene i området.  De manglet utrolig nok den eldgamle sedvaneretten som det i så fall må arkeologi til for bekrefte.  Men seriøse undersøkelser har knapt nok vært gjennomført i følge Fjellheim.  Det har Therese Helleqvist og flere andre arkeologer gjort noe med, i flere prosjekter som har gått siden 2010.  De har vært initiert av stiftelsen Saemien Sitje i Snåsa og reinbeitedistriktet Trollheimen Sitje. 

 De  mener altså å ha funnet 111 kulturminner til nå.  Å finne samiske kulturminner er noe helt annet enn å finne spor av den bondekulturen majoritetsbefolkningen drev med den gangen fremholder Helleqvist.  Og ja, de er vel ikke noe som dukker opp så ofte, i forkant av en veiutbygging el. et shoppingsenter, som minnene etter bondesamfunnet.  Liten tvil om det.  Kjempebra artikkel som jeg desverre ikke fant igjen på netsiden deres.  Selv tenker jeg allikevel at jeg har lagt merke til at samiske kulturminner er gjort langt sørpå i Norge ved tømmming av høyfjells vannmagasiner de siste årene.  La også merke til et sted, at det er vanlig nå, å oppfatte noe det finnes en del av her sørpå, i landet, bla. Hedmark, kalt jegergraver - for samiske.  De skal være fra jernalder, sagatid sikkert.  Leser man Snorres kongesagaer så er vel Harald Hårfagres kontakt med de Snorre kaller finner, på Ringerike, det mest forbløffende sørlige vi har hørt om i historisk tid.  Han giftet seg med, og ble demonisk besatt av finnejenta Snøfrid fra Ringerike..   Det endte ikke så bra i følge Snorre.

onsdag 9. januar 2013

Båtfunn fra middelalderen i Gjersjøen !

Dette er den første middelalderbåten som noen gang er funnet i en norsk innsjø forteller arkeologen.

- Eikebåten er på rundt seks meter og har pussige trekk.  Vi forventet at den var  bygget med treplugger.  Det var vanlig på Østlandet.  Denne har jernklinker og slik gjorde de på Vestlandet.  Vikingene bygde også båter på samme måte.  Kanskje dette er den manglende brikken i det store puslespillet som norsk båtttradisjon er, sier undervannsarkeolog Jørgen Johanessen fra Norsk Maritimt Museum.   

Han tror ikke det er snakk om forlis, siden han ikke fant noen gjenstander i båten.  Trolig har de bare kvittet seg med den da den ble utrangert skriver Anita Gjøs i Østlandets Blad 03.11.12.  Det  var Oppegård Historielag som tok initiativet til søket.  De håpet egentlig å finne en trekkflåte mellom innsjøens to bredder som skal ha vært i virksomhet i dette sundet.  I 2005 fant dykkere en 800 år gammel stokkebåt like ved.

Den klinkbygde eikebåten det her er snakk om lå på seks meters dyp.  Gjersjøen er drikkevannskilde, men sikten var så lite som en meter, selv ved bruk av ledlys.  Johannessen brøt med seg en del av et bord og håper etter hvert å få hevet hele båten.

lørdag 5. januar 2013

Dagbladet Magasinet 20.10.12.
Ny interesse for Heyerdahls Odin-teorier ..

Thor Heyerdahl møtte sterk, faglig motstand for sine teorier om Ynglingesagaens fremstilliing av Odins folkevandring til Norden. Det var i 2002. Han er nok ikke  den første som fatter interesse for denne merklige historien som Snorre visserlig legger frem og som ikke kan tolkes som noe annet enn at en kaukasisk konge har kjempet seg frem til Norden og siden blitt dyrket som en gud her.  Men fagmiljøet i Oslo høvlet over Heyerdahls påstander om at han hadde funnet igjen folket dette kunne ha sprunget ut fra i Aserbajdsjan.  Det er mulig fagmiljøet hadde rett i at Heyerdahls funn ikke beviser så veldig mye. 

File:Odin's last words to Baldr.jpg
                       Odins siste ord til sønnen Balder. W.G. Collingwood. 1908

Men de kan ha blitt litt vel ivrige i å avskrive teorien om folkevandring til Norden i tidlig jernalder og at denne kan ha påvirket eller bragt noe med seg som ble til Odin-kultusen i i Skandinavia og trolig store germanske områder i NordEuropa.  Dagbladetjournalist Halgeir Opedal treffer folkemusiker Hallvard T. Bjørgum fra Setesdal som nettopp har gitt ut den feirede cdèn "Skjoldmøyslaget".  Bjørgum er opptatt av at Setesdal er en egen, litt isolert "kulturlomme" som han kaller det, hvor tydeligvis den eldste folkemusikken skal ha hatt sjeldent gode levevilkår.  Under en jam med en tradisjonell, aserbajdsjansk folkemusiker kom han til å kjenne igjen akkurat trillene til en viss, gammel Nordafjellslåtten som Bjørgum selv skal ha lært av tradisjonstro, gamle folkemusikere oppe i kulturlomma si, Setesdalen.  Med på turen var NRK-produsenten Ulf Myrvold som har laget et dokumentarprogram om nettopp dette temaet.  Det ble i flg. artikkelen vist 08. nov. 2012 og jeg fikk ikke sett det og finner det ikke igjen på NRK.no.  Bjørgum skal ellers ha falt for temaet og lest seg opp på en kjent, skrivende  historiker fra 1900-tallet, Sverre Steen som vistnok redegjør for opptil flere sannsynlige folkevandringer i historisk tid til og fra Skandinavia. 

Men i den bebudede dokumentaren blir også historieprofessor Torgrim Titlestad intervjuet om dette spørsmålet.  Han tror selv ikke på at Odin kan forståes som historisk person, men jobber i en gruppe som forsøker å tolke hva bakgrunnen til historien om Odins vandring kan være. Han ser ikke på noen måte bort i fra at kulturimpulsene fra f.eks. Kaukasus, kan være av betydning, men søker et mer solid fundament for  ideen. 
Myrvold nevner spor som runer, de nevnte musikalske paralellene og et helt spesielt gravfunn.  Titlestad medgir at spydodden fra et gravfunn på Hadeland kan være et indisium.  Den er fra mellom 70 og 170 etter kristus. og har bumerket til sarmaterkongen Farzoy !  Han skal ha bodd i en gresk provins nord for Svartehavet.  Så mye flere harde fakta er det ikke i artikkelen. 

Denne bloggeren tenker at av alle de opplagte kulturutvekslingene til Skandinavia fra bronsealderen og opp til, i hvert fall folkevandringstiden, så må sikkert flere av dem ha påvirket - og bidratt til disse folkenes virkelighetsoppfatning og da også bildet av Odin.  Noe i dette tidsrommet har trolig passet ganske bra med Snorres fremstilling i Ynglingesagaen og vært kilden til fortellingen om Æsenes og Vanenes vandring til Skandinavia.  Og, som historieprofessor Lotte Hedeager ved universitetet i Oslo bla. vistnok antyder i sin siste bok, også i følge Dagbladet, så er det spor av direkte påvirkning fra hunerne i arkeologiske funn fra folkevandringstiden i Skandinavia.  Odinmyten kan ha blitt farget av Atilla også.  Han ble et navn i vårt språk, Atle. Og hunerne og de goterne Skandinavias folk var, levde i nær kontakt i skrifter som eldre Edda og i gamle Saxoskrifter.  Les gjerne mer om sånt på denne bloggen, f.eks. et av de første innleggene; "Sverdet i Eiavatnet" - og den påfølgende om sarmatenes mulige påvirkning på våre trakter. Eller om Erik fra Rennesøy som i flg. Saxo fintet ut hunerdronningen ved det danske hoff (reisebrev fra Stavanger).  De mystiske tegnene på en stein i grunnmuren i Landvik kirke er en av bloggens mest leste. Kan tyde på svært fjerne og svært tidlige kulturimpulser østfra. 

Men overse ikke heller at fortellinger fra Snorre og andre kilder som historikerne i Oslo ikke bestrider, er de om Skandinavenes/vikingenes massive innsig i det tidlige Russland og senere Ukraina.  Nordafjellslåtten kan kanskje like gjerne ha kommet hit den gangen, opptil tusen år seinere vel ?  Kanskje var det Olav Trygvason eller Harald Hardråde som kom plystrende på den, den gangen de vendte tilbake til sitt mer eller mindre rettmessige kongedømme, Norge ?