torsdag 31. oktober 2013

Varden 07.09.
Mange steinalderfunn i Bamble !
Denne pilspissen skiller seg ut blant mange tusen funn fra steinalderen i traseen for ny E18 i Bamble skriver Pål Egil Tornholm. 

Etter en måneds utgravninger er arkeologene ganske overveldet over antall funn.  - Vi har sikkert gjort 10.000 funn til nå.  Det er mye på et lite område.  Overalt hvor vi stikker spaden i jorda dukker det opp noe, sier Anja Mansrud, en av utgravningslederne fra Kulturhistorisk museum i Oslo.  

En boplass fra om lag 5000 år før Kristus har avgitt en rekke funn.  Mansrud viser frem en knakkestein brukt til å forme/knakke frem redskaper som økser og pilspisser av div. steinsorter.  Og like ved ligger en stein som kan se egnet ut til å sitte på å gjøre denne jobben.  Den lå nesten i strandlinjen da.  Det ligger fullt av steinavslag rundt stedet.  Så langt er det imidlertid ikke funnet mange ferdige økser på stedet.  - Vi hadde trodd vi skulle finne flere.  Akkurat her har vi så langt bare to usikre såkalte Nøstvedtøkser, medgir hun.  På nabofeltet litt høyere opp i terrenget kom derimot en fin øks til syne allerede i det gravemaskinen flerret av vegetasjonen.   

Den hittil flotteste pilspissen av flint kom for dagen et tredje gravested.  Den er fra yngre steinalder, datert til ca. 3000 f.kr.  Bevaringsforholdene er ikke spesielt gode her, så eksempelvis brente bein etter steinalderfolkenes måltider har arkeologene ikke funnet.  Når det nevnes 10.000 funn i artikkelen virker det som om hvert steinavslag fra redskapsproduksjonen teller som ett.

Et stykke sørover er arkeologene på sporet av en mulig jernaldergård. Et jorde på over tre mål er blottlagt.  Sørenden er pepret med flagg for markering av mulig struktur og kokegroper, men stolperekke til selve huset har de ikke funnet enda. Til gjengjeld har de funnet en veldig rusten kniv, noe som ligner en meisel og en hank som kan ha vært til et skrin.  Foruten de flotte hulveiene som leder like ned til ruinene av Olavskirken sør for Bamble kirke, skriver Tornholm.  Utgravningene fortsetter neste sommer.

 

tirsdag 29. oktober 2013

Vikingenes silke, en ærlig sak ?

I dag skriver Yngve Vogt en artikkel på Apollon, forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo.  Det er en omtale av den siste boka til førsteamanuensis Marianne Vedeler som har gjort et fireårig dypdykk i vikingenes silkehandel.  Det er gjort mange funn av silke fra vikingtidens Skandinavia.  Det rikeste området for slike funn er handelsstedet Birka i Uppland i Sverige.  Det største enkeltfunnet er imidlertid i Oseberggraven. Og det siste gjort i Norge er fra Hamarøy i Nordland (ca. 2 år siden) skriver Vogt. Alle de nevnte funnene er fra graver.

Tidligere har det vært vanlig å anta at vikingenes silke gjerne var ervervet ved røveri i britiske lokaliteter, men Vedeler åpner for at også norske vikinger har vært mer østvendte enn mange har tenkt.  Altså at silke fra norske funn kan være resultatet av fredelig handel langs østeuropeiske handelsveier, dvs. elver som har gitt dem adgang til Bysants og persiske forbindelser.  Mye av silken i Osebergfunnet bærer umiskjennelige persiske mønstre og ut i fra det som ellers er funnet tyder mye på at vikingene fikk mer silke fra Persia enn fra Konstantinopel.  Bysants hadde også restriksjoner på hvor mye silke en enkelt handelsmann hadde lov til å kjøpe.  Det er et artig tankekors, skriver Vogt, at silke med religiøse og mytologiske symboler fra Persia ble brukt i hedenske gravritualer i Norden.  
Se hele artikkelen her;    http://www.apollon.uio.no/artikler/2013/4_vikinger.html

NB. Jeg fant ellers artikkelen på Aftenposten.no, men gir linken til Apollon.
Den minner meg ellers om de mystiske tegnene på en viss grunnstein til Landvik kirke på Sørlandet, omtalt her 29.02.2012. Forfatteren der mente å kjenne dem igjen som et eldgammelt persisk skriftspråk, avestisk fra rundt år null og ga en tolkning av dem.  Vikingene seilte kanskje langs kjente ruter da de dro av sted ..

fredag 25. oktober 2013

Grav med vikingsverd i Grimsdalen ved Rondane og Dovre ..

På første utgravningsdag i Grimsdalen fant arkeologene et sverd og ei spenne fra vikingtiden.

Det er Einar Almehagen i Gudbrandsdølen Dagningen 05.09. som skriver dette.  En metallsøker, Egil Bjørnstad fra Dovre fant for to år siden en jernøks i området. Den viste seg å være over tusen år gammel og bar preg av å ha vært brent. Det kan tyde på grav siden vikingene ofte brente sine døde i sammen med ulike gjenstander skriver Almehagen.  Riksantikvaren bevilget midler til å undersøke stedet nærmere og kort etter at de var i gang fant arkeologene Kathrine Stene og Jon Kristian Hellan fra Kulturhistorisk Museum tydeligvis graven.  Brente bein er blant funnene.
- Det har trolig vært en boplass i nærheten også, men den er vanskelig å finne, sier Stene. 
                                                
                                                                   
Sverd fra vikingtid. Ukjent funnsted. Historisk Museum Oslo.


Grimsdalen er rik på fornminner skriver Almehagen. I 2006 ble det avdekket en krigergrav fra år 700 der, med sverd, øks og pilespisser.  Det er også spor etter større fangstanlegg for villrein i dalen, trolig i bruk fra tidlig jernalder - og flere gravhauger.  Pollenanalyser viser at det har vært dyrket korn her så tidlig som 0 - 400 e. Kr. Grimsdalen går mellom Rondane og Dovre og er en sidedal til Gudbrandsdalen skriver Store Norske Leksikon (SNL).  Bildet til artikkelen viser et viddeaktig terreng tilsynelatende like over tregrensa.

19.09. skriver Almehaugen igjen i GD om hva graven siden avslørte.  I tillegg til nevnte sverd som var av den, i sin tid, enkle sorten, og øksa som metallsøkeren fant, har de funnet to spenner hvorav den ene trolig kobberlegering, et bryne i skifer og flere pilspisser. De tror graven er fra 900-tallet.  Den var en flat grav uten haug og ville ikke vært funnet uten metallsøker Bjørnstad sin innsats.  Arkeolog Kathrine Stene på stedet er i gang med en doktoravhandling om bosetting i fjellområder og funnet kom, sånn sett, svært beleilig.  - Diskusjonen går fortsatt om det var fast bosetting i fjellområder på den tida, forteller hun.

onsdag 23. oktober 2013

Fant tre gravhauger fra vikingtid
Det var hugget skog like ved et felt med 30 hauger fra perioden ..

Lars Petter Hallingtorp forteller i Romerikes Blad den 29 august at arkeologene fra Akershus fylkeskommune kom over tre uregistrerte gravhauger. 
- Utrolig morsomt, sier arkeolog Reidun Aasheim. Gravene som nå er oppdaget er 12 meter i diameter og en av dem er avlang.  De har ikke gjort noen funn av gjenstander under denne undersøkelsen.  Stedet er også delvis rasert av tidligere tiders masseuttak, men området har gitt mye verdifull info.

mandag 21. oktober 2013

Adresseavisen 31.08.
Tidenes eldste "trondhjemmer"
funnet i røys ..

Gravstedet til en over 2000 år gammel "trondhjemmer" er funnet på Kalvskinnet skriver Per Christiansen.

Graven er en rund, pyramideformet gravrøys som ligger to meter under dagens bakkenivå og er funnet ved en arkeologisk prøvegravning i forbindelse med bygging av ny katolsk kirke i Trondheim.  Oppdagelsen ble gjort i en sjakt på østsiden av dagens kirke.  Det gamle gravminnet er lagt opp med stor kuppelstein og med enda større steiner i ytre kant av røysen.  Dateringen er foreløpig uviss, men graven ligger under leirmassene fra det kjente leirraset som kom sørfra til dette området i det første århundret av vår tiidsregning skriver Christiansen.

- Av den grunn er gravrøysen helt innkapslet i leire og har vært hermetisk lukket i 2000 år. Gravtypen antyder at røysen er bygd i førromersk tid eller i overgangen til romersk jernalder, det vil si noe før eller litt etter Kristi fødsel.  Trolig gikk det ikke lang tid mellom graven ble anlagt og raset kom, sier arkeolog Knut Stomsvik i kulturavdelingen i Sør-Trøndelag fylkeskommune.  Han tror raset har tatt med seg toppen av gravrøysen, men det meste ser ellers ut til å være intakt. 

- I følge gravskikken den gangen ble den avdøde brent og beinene lagt i et kammer midt i røysen, uten noen redskaper, våpen eller gjenstander som ble vanlig senere i jernalderen, sier Stomsvik som tror graven ble lagt like i nærheten av den eldste gården på Nidarneset.  De har tidligere funnet flere indisier på en eldgammel gård her, blant annet spor etter åkerbruk.  - Men denne graven er det hittil eldste sporet etter folk og bosetting som er funnet her sier arkeolog Chris McLees i Norsk Institutt for Kulturminneforskning. Det var arkeolog Hanne Haugen som gjorde den oppsiktsvekkende oppdagelsen.  De har også funnet en gammel vannrenne av tre like ved gravrøysen.  Den harmonerer med at erkebiskopen skal ha hatt fiskedammer i området i middelalderen. 

søndag 20. oktober 2013

Steinbrudd i Altafjorden 11.500 år gammelt, leverte til hele nordkalotten ..

Det hittil største kjente steinbruddet fra
eldre steinalder i Norge !
...
                Arkeolog Anja Roth Niemi. Foto: Ole Magnus Rapp. Nordlys.

29.08. skriver Ole Magnus Rapp i Nordlys om en industri som har foregått i en periode så lang som 5000 år i vår tidligste fortid og mest arktiske kyst.  Denne bloggen refererte Altaposten om saken 06.07.12, men det var heldigvis da tema å fortsette undersøkelsene i år.  Det har de gjort og Rapp oppsummerer i den uken arkeologene er i ferd med å avslutte før en ny E-6, skal rulles ut over det gamle steinbruddet.  "Her har de første som kom til Norge funnet en spesiell bergart som egner seg til å lage pilspisser, økser, skraper og annet verktøy.  Her har det vært  en levende industri over en periode på 5000 år". 

...
   Arkeolog Mikael Cerbing viser frem varene. Foto: Ole Magnus Rapp. Nordlys.

Denne sommeren har 16 arkeologer jobbet i åtte uker for å hente ut mest mulig kunnskap fra stedet.  - Dette er unikt.  Vi finner redskap av denne typen, "chert", over hele Nordkalotten, nå vet vi høyst sannsynlig hvor selve steinbruddet var, sier arkeolog og prosjektleder Anja Roth Niemi.  Nyere undersøkelser viser at men allerde for 11.500 år siden startet opp i dette steinbruddet.  Det er funnet store mengder rester fra produksjonen, samt en del ferdige pilspisser, økser og skraper. Chert er nesten som flint og egner seg til å produsere skarpe redskaper skriver Rapp.  Dette bruddet må ha vært viktig og de som mestret kunsten må ha vært vel ansette i sin samtid.  Arkeologene har forsøkt å bryte fjellet med et utvalg steinaldermetoder uten helt å få det til. 

- Dette er det hittil største kjente steinbruddet i Norge fra eldre steinalder skriver Rapp.  Havet har sunket 50 meter siden denne perioden forteller han, og ved stedet renner en elv og det skal ha ligget en innsjø der.  Ingen boplasser er funnet, noe som tyder på at de bodde i telt eller andre lette bygg.  Nevnte artikkel fra Altaposten fortalte at det fantes flere chertbrudd i området.  Dette blir borte under en vei forstår vi.

NB. Uten å vite det sikkert sorterer jeg også dette innlegget under søkekriteriet "Samisk".

lørdag 19. oktober 2013

Rogalands Avis 27.08.
Flere funn på Sola, bronsealder, jernalder, perler og sølv ..

Siden april har man jobbet med utgravning av et område like ved Stavanger Lufthavn Sola, skriver Frode Olsen.  Det er snakk om en forestående veiutbedring som har holdt opp mot 20 arkeologer i arbeide på et område på ca. 10 mål.  - Mye tyder på at dette området har vært bebodd over lengre tid, sier arkeolog Trond Meling til RA.  De har funnet bygningsrester fra så langt tilbake som bronsealder og opp til yngre jernalder.  Dette er ikke uvanlig på de kanter vet denne bloggeren og sporene etter husene krysser hverandre.  Bronsealderhusene var ofte større enn de fra f.eks. yngre jernalder.  Byggeskikkene og bærekonstruksjonene var også forskjellige på en måte som lar seg lese ut fra stolpehull og trolig andre spor.  Flyvesand har virket konserverende på funnene akkurat på dette stedet forteller Meling.  De har også funnet spor av smeltedigler, ikke sagt hva slags, samt blylodd, en del perler, keramikkfragmenter og noe slags sølv.  Sølvet tror de tydeligvis er fra yngre jernalder og anser som et sjeldent funn.  Stedet er like ved Sola Airport Hotell og noe annet som kom frem under flyvesanden var en gammel kjerrevei fra stedet der de fant smeltediglene og nedover mot flyplassen, arkeologen tror, mot stranden. 

torsdag 17. oktober 2013

Oppdaget ukjent steinbrudd fra steinalderen under historisk vandring ..

Lindesnes historielag hadde fått med seg feltarkeolog Morten Olsen på vandring ved Gustav Vigelands sommersted

Målet for turen var å ta i øyensyn bla. et båtnaust fra jernalderen og en rekke gravhauger som det finnes hele 90 av i området rett ved Vigelands sommerhus.  110 personer var møtt opp for å delta på vandringen forteller leder i historielaget Rolf Steinar Bergli.  Som faglig leder for turen hadde de fått med seg feltarkeolog Morten Olsen (her nylig omtalt under innlegg om 100 gravhauger funnet ved Lista flyplass) og han hadde med seg et tips fra Roger Gravningen i Mandal Dykkerklubb.  Dette førte rett og slett til at man under vandringen oppdaget et diabasbrudd fra steinalderen. Bruddet var en meter bredt og tjue meter langt.  Olsen opplyser at de brøt ut steinen ved å varme opp fjellet med bål og å bråkjøle det med kaldt vann.  Da sprekker bergarten og kan brytes løs til emner for div. steinalderredskaper, særlig økser.  Olsen anslår at bruddet skriver seg fra slutten av perioden mesolittikum og inn i neolittikum (6500 till 2000 f.Kr.) og at det har vært produsert tusenvis av økseemner på stedet. Olsen fikk stående applaus fra forsamlingen under denne unike hendelsen. 

Gustav Vigeland på sin side skal ha vært inspirert av de mange kulturminnene på stedet, men har trolig ikke kjent til akkurat dette enda stedet muligens er med på et av hans tresnitt.  Det er Dag Lauvland i avisa Lindesnes som skriver dette 28.08., bla. etter å ha snakket med sjefen ved Vigelandsmuseet i Oslo.  Morten Olsen tror det er første gang et diabasbrudd er oppdaget i Lindesnesområdet.  - Det er veldig sjeldent. Det har ellers vært flere funn på Vestlandet, som grønnsteinsbruddet på Bømlo, noe på Østlandet og et par i Søgne og Mandal.  Dette representerer rett og slett en av de første industriene vi kjenner her til lands og det var en storindustri, sier Olsen. Han oppdaget også at det har vært brukt en liten heller på stedet.  Den er to ganger to meter og har gitt plass til to eller tre personer.  En mur langs dråpefallet avslørte denne bruken.   

mandag 14. oktober 2013

Strilen 22.08.
Steinalderfunn der kraftlinja skal gå ..

Arkeolog Øystein Skår fra Fylkeskommunen og kollegaer undersøkte kraftlinjetraseen Mongstad-Kollsnes i fjor høst.  De fant tre uregistrerte steinalderlokaliteter fra eldre steinalder på Radøy og en i Lindås.  Undersøkingene ble gjort med prøvestikk.  De har funnet flintavslag og mikroflekker i bergkrystall, kvartsitt og i flint.  Mikroflekkene er typologisk knyttet til perioden for senmesolitikum så her kan vi være ganske sikre på dateringa skriver Silje Sæterdal Bøyum. Stedene ligger i skråninger 10-14 meter over havet og var derfor strand i denne perioden.  Funnmengden tyder på at en her har hatt lengre eller større aktivitet knyttet til sjøen, heter det i rapporten.  De fant også et kull-lag fra merovingertiden.

søndag 13. oktober 2013

Kopperstøping i Årdal for 4000 år siden !

Ved en heller 800 meter over havet er det gjort flere sensasjonelle funn fra yngre steinalder og oppover.
            Arkeologene i arbeide ved helleren.  Foto: Jan Egil Fimereite

- Dette er heilt spesielt i skandinavisk samanhang.  Også andre funn her er helt unike, sier professor og arkeolog Christopher Prescott som har ledet utgravningene og som også ledet utgravninger på stedet i 1984.  Den gangen ble det også gjort en del unike funn, sånn som de eldste metallfunnene i Norge skriver Jan Egil Fimreite i Sogn Avis den 21. august.  - Men det syner seg at me berre har pirka i overflata.  Her er metervis med kulturlag, sier professoren.  - Ein del av avsetjingane har skjedd over kort tid og syner at her har vore mange folk og stor aktivitet.

De har funnet bein fra sel, pelsdyr, rein bevertenner, berggylte, sild, laksefisk og blåskjell og muslinger. De har funnet perler fra skjell, ei massiv øks i bronse og naglehode fra dolk eller spyd skriver Fimreite (på nynorsk) og jeg legger til for egen regning, disse folka har virkelig tatt seg bryet med å slepe med seg favorittmaten til fjells !

Professor Prescott undrer om noen av brukerne kan høre til klokkebegerkulturen, en metallbrukende steinalderkultur fra 2400 til 1800 år før Kristus.  Denne kulturen er ikke tidligere knyttet til Norge, men Prescott mener folk har flytta på seg mye mer i Europa enn man tidligere har trodd. - Desse funna minner veldig mykje om funn som er gjort i Spania, Portugal, Irland og Storbritannia, det kan sjå ut til at Noreg og Indre Sogn er ein del av dette miljøet.  I form og stil kan me sammanlikna funna med funn frå desse landa, i tillegg til Tyskland og Tsjekkia.  Blant annet har me gjort funn her som med finn at i krigergrava Amesbury Archer i England.

Det skal legges til, for denne bloggerens regning, at verken professoren eller journalist Fimreite påstår bestemt at det har vært kopperstøping på stedet, men viser til at funnene tyder på det.  Det har tydeligvis vært gjort flere funn enn Fimreite rekker å nevne på dette mystiske - og for arkeologene rasfarlige stedet.  Der mange har møttes og spist bla. sjømat i 800 meters høyde. 

onsdag 9. oktober 2013

Moss Avis 16.08.
Grav fra eldre jernalder ..

Rett ved siden av veggene til en bedrift i en næringspark i Vestby har arkeologer begynt utgravningene av en jernalderhaug.  Den er oval og ca. seks meter i diameter. Steinrøysa har vært dekket med fin sand og grus.  De har brukt terrenget for å få den til å virke større ved å legge den i skrånende terreng.  I skrivende stund var det funnet ca. 40 skår av ganske grov keramikk som ikke umiddelbart lot seg tidfeste, men som må stamme fra eldre jernalder fra mellom år 400 f.Kr til 500 e.Kr.  Utgravningene var da ikke over, men jeg har ikke lykkes i å søke på hva mer de evt. fant.  De forventet å finne mer enda de, i det minste i deler av graven, var kommet ned til grunnfjellet.  Det er Kjersti Halvorsen som skriver dette.

mandag 7. oktober 2013

Fædrelandsvennen 23.07.
Arkeologiske funn skaper trøbbel for ny E39-trasè i Søgne ..

Ferske funn kan hindre planene om en ny bro over Trysfjorden skriver Henrik Ihme denne dagen.  Arkeolog Morten Olsen hos Fylkeskonservatoren i Vest-Agder har nemlig kommet over en rekke funn på et sted de kaller Holmen der han har arbeidet i to uker med å registrere områdene rundt trasèalternativet som leder over fjorden. - Vi har funnet tre steinalderboplasser og en heller fra samme periode og et gårdstun som foreløpig er datert til mellom 1650-1700, sier han.  Blant gjenstandene som er funnet er en kølle fra steinalderen eller bronsealderen og på vestsiden av fjorden er det også gjort foreløpige funn av gravplasser fra jernalderen.  - Ennå er det nok mye som gjenstår å finne, sier Olsen som planlegger å arbeide i området i to måneder.  Han betegner gårdstunet som det mest interessante hittil. - Her er hele tunet intakt. Det er bare et fåtall slike funn på Sørlandet. Den ble forlatt for 300-400 år siden og hvis den f.eks. er hundre år eldre enn man tror nå så er den fra middelalderen og enda sjeldnere.  Alt er bevart, fra åkerlapper og rester etter hus og mur og de har også funnet en brennevinskrukke. 

søndag 6. oktober 2013

Tønsbergs Blad 19.06.
Fant klosterruiner i hagen
Tønsbergs tredje påviste av åtte som skal ha ligget der

Historieinteresserte Trond Barth Andersen med adresse i Gråbrødregaten og med i historiegruppa Gråbrødrene skulle grave litt i hagen.  Dette er innen for et kulturvernområde som gjør at arkeologer nærmest tar jobben for deg, virker det som og bare få centimeter under hellene i hagen fant de rester av en murvegg. Gråbrødreklosteret selvsagt. Det ligger ved foten av Haugar.  De var fransiskanermunker. Det er flere deler av muren andre steder i hagen. Helt sikre er sakkunnskapen ikke enda da Espen Moe skriver om dette, men alt tyder på at det er deler av et middelalderkloster og da opplagt det.

lørdag 5. oktober 2013

TRØNDERSK JERN !
Topp kvalitet siden 300 før Kristus !  Mystisk opphav.

26.juni skriver Per Christiansen i Adresseavisen om et godt studert fenomen med kontinuitet opptil 500-tallet e.Kr. av spesiell interesse, særlig om eldre jernalder. Men trønderjernets glanstid som varte i kanskje 800 år sluttet like mystisk som den begynte.  Jeg siterer nesten direkte  . .  

..  I en ny bok, "The evidence and the Secrets of ancient bloomery ironmaking in Norway", oppsummerer metallurgen, professor Arne Espelund (83) sin mangeårige forskning på tidlig jernutvinning i Norge, der Trøndelag stod i en særstilling i flere hundre år.  I løpet av de siste tiårene er mer enn 300 store produksjonssteder for jern registrert i Trøndelag og midtre deler av Sverige fra tiden ca. 300 før Kr. til ca. 500 e.Kr. - Det som er oppdaget har veldig samfunnsmessige aspekter.  Den tidlige jernfremstillingen var en godt organisert industri, som risser opp konturene av et samfunn vi har lite kunnskap om, fra en velordnet produksjon oppe i fjellet, transportruter til sjøen og en handel over store avstander.

Redskaper sortert under eldre jernalder. Stavanger Museum.  Kan ha ligget i jorda i over 2000 år.  Foto: Dag H

Avansert teknologi
- Teknologien var høyt utviklet allerede da den ble tatt i bruk, slik at dette var kunnskap som kom utenfra.  Trolig må vi til områdene omkring Svartehavet for å finne opprinnelsen. På forbausende kort tid fikk den innpass i midtre deler av Skandinavia, der naturforholdene lå til rette for en stor og effektiv produksjon, basert på myrmalm og furuvirke.  Fra sted til sted finner vi samme type anlegg 2-300 meter under tregrensen, med ovner av leire bygd på terrasser i nærheten av vann. Ovnene var konstruert uten blåsebelg; de ble fyrt med ved, ikke trekull, og utelukkende furuved ble brukt, selv om det var mye bjørkeved tilgjengelig, forteller Espelund. 

I flere år har han samarbeidet med både arkeologer og entusiastiske amatører, som har bidratt til at mange jernvinneanlegg er oppdaget og gravd ut.  Etter utallige studier av ovner, slagg og bevart blesterjern, har metallurgen god innsikt i teknikk og produksjonsmåte.  Med internasjonale fagmiljøer har han også hatt tett kontakt.  Men likevel byr det på problemer å forstå fullt ut hvordan jernet kunne bli så godt i disse anleggene.

Høy kvalitet
- Det ble produsert jern med så lavt karboninnhold at det var smibart uten noen videre prosess.  Dette er stadig noe av et mysterium. Det samme er det faktum at en så avansert teknologi kunne eksistere og videreføres i en skriftløs kultur, sier Espelund.  Han forteller at store klumper av det myke blesterjernet som ble tatt ut av ovnen ble halvt kløyvd,  slik at den gode kvaliteten skulle være synlig tvers gjennom. - Så effektiv var denne gamle metoden at forholdet mellom slagg og jern etter min mening var 1:1 legger han til.  Produksjonen av jern i Trøndelag var særlig stor i romersk jernalder, det vil si fra det første århundret av vår tidsregning og til ca. år 400 e.Kr.  Etter det avtok tilvirkningen, og den gamle teknologien gikk i glemmeboka.  I følge Espelund kan årsaken være at handelsforbindelser ble brutt ved Romerrikets fall, men en demografisk krise i Norge omkring år 500 kan også ha virket inn.  Da myrmalmutvinningen etter hvert kom i gang igjen, var en ny metode tatt i bruk, og det ble produsert mindre på hvert sted.  Noen større virksomhet var det ikke snakk om før på 800-tallet, men en videre vekst på 1000- og 1100-tallet, særlig på Østlandet, der Espelund har drevet sin jernforskning parallelt, blant annet i Telemark og Nord-Østerdal.

I sommer reiser han til Veggli i Numedal for å drive eksperimenter med middelalderovner sammen med fagfolk.  I september blir det jernhelg på Sollia i Atna, arrangert av utmarkslinja på Høgskolen i Hedmark.  Ved foten av Rondane foregikk det også en tidlig produksjon, men her etter en annen teknikk forteller Espelund til Per Christiansen i Adresseavisen. 

NB.  For denne bloggeren er dette en av de mest interessante artiklene jeg har lest. Jeg innrømmer at spørsmålene om i hvilke grad folkevandringer til og fra Skandinavia - og andre, sterke kulturimpulser utenifra, har påvirket vår historie er noe av det som opptar meg mest. Kom bronsealderen til Norden ved en folkevandring ?  Eller jernalderen ? Og ble minnene fra foregående perioder ivaretatt f.eks. fra bronsealder til jernalder ?  Disse tingene har vi enda mye å lære om.  Den ovenfor nevnte, forbløffende oppblomstring av en hel teknologi ser ut som et godt bidrag til dette bildet. Skrullinger som meg tror jo at Ynglingesagaens historie om Odins reise til Skandinavia er uttrykk for et kollektivt minne om en immigrasjon en gang i tiden, enten det var den ene  eller noen helt andre, men som har smeltet i sammen med deres øvrige verdensbilde.  Folkevandringer hit - og herfra har helt sikkert funnet  sted. Avbruddet og nevnte demografiske krise rundt år 500 e.Kr. er nesten like spennende.  Jeg tipper det var da skandinavene sluttet å lage keramikk også.  En god keramisk tradisjon opphørte plutselig en gang i jernalderen.  Vikingene virket satt tilbake på dette området i det de hugget ut kjeler i kleberstein eller brukte jerngryter, ofte importerte. Dette bruddet var vel i skandinavias forsinkede folkevandringstid. Et opphav til Odinmyten kan umulig ha kommet hit så sent, men 300 f. Kr., ja det ville passe.