onsdag 31. juli 2013

Framtid i Nord 08.06 og 13.06:
Bergmalerier fra før Kristus funnet i Reisadalen i Nord-Troms ..

FRAM: Utfordringen ligger i å bevare bergmaleriene, samtidig som at alle kan få se dem. (Foto: Privat)
                                         Foto: Geir Tomasjord

Tidligere har jeg referert om oppdagelsen av norges nordligste kjente hulemaleri som ligger i Lofoten der de fleste slike ligger, samt noen steder sørover langs Nordlandskysten.  De er en merkelig serie med strekemennesker ikke ulikt de på bildet over, og blir antatt å være fra slutten av steinalderen eller bronsealderen.

08. og 13. juni skriver Johanne P. Elvestad og Thomas Wahlgren om oppdagelsen av bergmalerier mye lenger nord, nemlig ved inngangen til Reisadalen i Nord-Troms.  Det skal være et godt jakt-terreng også i dag og ved en rasteplass langs veien like i nærhaten har man funnet pilspisser i stein.  Til forskjell fra de lofotske hulemaleriene ligger maleriene i Reisadalen under åpen himmel og ble oppdaget av en turgjenger i området, Geir Tomasjord, for så lenge som to-tre år siden.  Han har samtykket med Tromsø Museum i at det har vært best å holde funnet hemmelig frem til nå.  De er svært sårbare og har ligget beskyttet av løv og mose.  De er i rød oker og jernoksid, men har inneholdt biologiske løsemidler som ikke lenger kan spores.  Arkeolog Marit Cruikshank i Troms Fylkeskommune antar at de er fra i mellom 1800 f.kr. til år null.  Det vil si at de kan være fra både steinalder, bronsealder og jernalder.  Så lite vet vi altså.  Dette er første funn av noe slikt i regionen, Det nærmeste kjente er Sørreisa og Harstad.  Det kan ligge flere malerier skjult under torven i området. Arkeologi i Nord-Norge kan opplagt by på mye rart.  En ting er f.eks. helleristningene i Alta, men dette er ikke hugget i stein, det er malt, og det har holdt seg.  I seg selv nesten et mirakel. 

Følg med på arkeologi i Troms.  De har nettopp gjort verdens nordligste bronsealderfunn her, som jeg kommer tilbake til, men enda mer utrolig; i 1925 reiste to menn som sa de var fra Bergen Museum avgårde med en steinfigur på størrelse  med en mann, fra Manndalen et annet sted i Nord-Troms.  De betalte 5 kroner for den og den har aldri siden vært sett, i hvert fall ikke av noen fra Manndalen. 

tirsdag 30. juli 2013

Etne i Sunnhordaland:
Romersk mynt fra 180 e.kr. og langhus fra helt tilbake til ca. 400 f.kr. funnet

10. juni skriver Anci C. Tinde i avisa Grannar som også dekker Vindafjord i Rogaland om spennende jernalderfunn i Etne.  Den romerske mynten de fant var preget med portrettet av Commodus, den slemme keiseren i filmen Gladiator.  Det er en sølvmynt og den sjette romerske mynten som er funnet i Hordaland noensinne.  I tillegg har arkeologene funnet flere jernalderhus fra forskjellige perioder, to smier, keramikkbiter, kokegroper, spinnehjul i kleberstein og rester av flintredskaper. 

Husene stod bare i ca. 50 år fordi stolpene råtnet i jorda forteller arkeolog Ole Marius Kildal.  Noen av husene overlappet hverandre.  De har funnet stolpehull fra forskjellige perioder som viser det.  Huset fra ca. 410 - 390 f.kr. var 20 meter langt.  Det er stort for perioden og vi har kun noen eksempler fra Rogaland på så store bygninger. 

De to smiene er fra forskjellige perioder og har ligget på omtrent samme sted.  Smiebygget har vært rundt kan man se på stolpehullene.  Den mest avanserte har vært bygget opp med hardpakket leire og hadde en luftekanal gjennom bakken til en  blåsebelg.  De tror kanskje den er fra vikingtiden. 

Utgravningene skal dekke et område på 21 dekar og da dette ble skrevet, 10.06. var kun  8,7 dekar undersøkt.  Området skal bli næringspark.  Kostnadene for utgravningene er beregnet til 5,26 millioner kroner og Etne kommune tar en del av kostnadene da utbyggere til hele det regulerte området ikke er avtalt enda. 

mandag 8. juli 2013

Dagens Næringsliv 08.07.
Ikke bli arkeolog ..

Arkeologer har fem års utdannelse bak seg, men får ofte ikke andre jobber enn midlertidige ansettelser skriver Lars Kristian Solem.  Når gravesesongen  går mot slutten står mange av dem uten arbeid i flere måneder og må gå på Nav.  - I verste fall må man gå i 20 år før det er mulig å få fast jobb, sier Ingar M. Gundersen i foreningen Maark der de midlertidig ansatte har samlet seg.  30-40 arkeologer blir utdannet i Oslo, Bergen og Trondheim hvert år.  DN besøker en uttgravning i Sandefjord som utføres av tre kvinnelige arkeologer fra 27 til 32 år.  Utgravingslederen har en timånederskontrakt og regner seg da som heldig.  Hun har hatt 30 kontrakter i løpet av de siste fire årene.  - Vi blir behandlet ekstremt dårlig, sier hun til DN.  De må grave i regnvær, ha doble husholdninger og bo store deler av året langt  hjemmefra.  Noen sover til og med i telt uten ekstra tillegg.  Dette gjelder hele bransjen og ikke bare Kulturhistorisk museum i Oslo der disse er ansatt.  Kontraktene knyttes til hver enkelt utgraving.  To av disse er arkeologene er også gift med arkeologer noe som gjør etablering av familie med barn nærmest umulig. Og konkuransen arkeologene i mellom, når kontraktene skal deles ut er heller ikke stimulerende for arbeidsmiljøet. Som midlertidig ansatte går de dessuten ofte glipp av pensjonsrettigheter. 

onsdag 3. juli 2013

Båtgraver i Vesterålen

...

Smykker, perler og båtgraver i Vesterålen

06.06. skriver Tor Johannes Jensen i Bladet Vesterålen om oppsiktsvekkende funn i Hadsel.  Minst fem båtgraver fra før vikingtid, mengder av glassperler i alle farger og flere smykker er blant funnene.  Det var Tor-Ketil Krokmyrdal som studerer i Tromsø som gjorde de første funnene med sin metallsøker i fjor sommer. Han fant et flott hengesmykke, deler av en spenne og noen glassperler og meldte funnet omgående inn til Tromsø Museum. 

Bildet til høyre her er en kopi av hengesmykket som han har fått laget seg og bildet er innsendt til avisa så det er nok tatt av finneren selv, Krokmyrdal.  Nå har Riksantikvaren gitt såkalte sikringsmidler for å finansiere en ekstraordinær utgraving og Tromsø museum kom på plass med et utgravingsteam denne uka skriver Jensen.  Og for en uke.  De hadde på det tidspunkt allerede funnet flere perler, den største mengdene i et slikt funn fra de kanter, de hadde funnet resten av den spenna Krokmyrdal fant i fjor og de hadde påvist fem, seks båtgraver.  Treverket er borte men resten av det farger jorda mørkere og man finner jernnagler etter dem.  Båtene har vært seks - sju meter lange. Spenna det er snakk om kaller de en ryggknappspenne i bronse.  Den har vært 15 - 20 centimeter stor, med flettebåndsornamentikk og belagt med gull og sølv og innsatt med granater.  - Veldig spesiell i nordnorsk sammenheng sier Johan Arntzen fra Tromsø museum.

Perlene indikerer at det skal være snakk om minst en kvinnegrav skriver Jensen.  Arkeologene  hadde på dette tidspunkt funnet mer enn forventet, men regnet da med å arbeide i tre - fire uker til på stedet.  Utgravningene ville fra da av bli av en mer varsom art og man var forberedt på å finne levninger av de gravlagte. hva mer de fant har denne skrivbenten ikke snappet opp, men jeg håper å finne mer om det i Bladet Vesterålen fremover.  

Så den 18. juni skriver Vesteraalens Avis om funnet.  De forventet da ikke lenger å finne å levninger av de gravlagte siden grunnforholdene på stedet ikke er særlig konserverende.  Men de hadde derimot opdaget en perfekt sirkel ved siden av båtgravene. Den har en diameter på 13 meter og markerer trolig en gravhaug fra en annen periode.  De hadde også funnet en "parsell" i mellom båtgravene som arkeologene spekulerer i om kan ha vært en gruslagt gangvei skriver Christer Remen.  I følge han er båtene opptil 10-12 meter lange og fra rundt 600 el. 700 e.kr. Dette er det største båtgravfeltet vi kjenner til i Nord-Norge. Flere av gravene bærer preg av å ha vært plyndret.