torsdag 30. januar 2014

Eldste boplass i Oslo funnet i høst !
Trolig 11.000 år gammel ...

Funnet ligger like ved Åsland pukkverk og grensa til Ski i trasseen til ny kabellinje som skal forsyne den nye Follobanen og nye boligfelt i Oslo sør.  Stedet var en lun vik på en øy den gangen og lå ved vannkanten.  I dag er det granskog og ligger 190 m.o.h.  Arkeologer fra byantikvaren innså at plassen kunne ha vært et egnet leirsted den gangen og fant ganske riktig flintrester i bakken. 

                 Foto: Jan T. Espedal. Aftenposten


Videre utgravninger i regi av Kulturhistorisk museum har avslørt  to boplasser tett på hverandre, en større og en mindre. Det er de eldste spor av folk i Indre Oslofjordområdet, skriver Stein Erik Kirkebøen i Aftenposten 05.12.13.  Alt organisk materiale er borte, men man har gjort 12.000 funn som inkluderer pilspisser, syler, bor, skinnskraper, kniver og deler av økser. - Alt er laget av flint, forteller utgravningsleder Carine Eymundsson.  Den nærmeste forekomsten av flint er i Skåne.  Dette funnet viser at det kom folk til området tidligere enn man har trodd og kanskje lå iskanten bare noen få hundre meter nord for boplassen.  Arkeologene tror det kan ha vært snakk om en familiegruppe på stadig vandring.  Folk som levde av fangst og trolig fant mesteparten av maten i det iskalde vannet. Sel og fisk har opplagt vært viktig.  Et av funnene er en steinring som arkeologene ikke vet hva er, men antar kan være "teltpluggene" til en lavoliknende konstruksjon.  Dette er hva vi kaller pionertiden og det som i dag er Oslo by lå altså under is og vann. Utgravningene skulle fortsette frem til jul og vil ikke komme i veien for strømlinja, skriver Kirkebøen.

lørdag 25. januar 2014

Jærbladet 11.11.2013.
Flere funn fra vårt eldste landbruk ..
Bønder på Bjorhaug var blant dei fyrste i landet
Olle Hemdorff og Hilde Fyllingen på funnstedet.  Foto: Leif Tore Sædberg. Jærbladet.
Et 4000 år gammelt hus er blant funnene arkeologer har oppdaget på tomta som skal huse nye Bø skole skriver Leif Tore Sædberg.  På de siste to målene av utgravingsområdet fant arkeologene rester av fem bygninger.  Det eldste er rundt 4000 år gammelt og dermed fra perioden der yngre steinalder går over i bronsealder.  - Måten det er bygd på er svært klassisk, helt maken til huset på Kvia som ble funnet i 2011.  De har fulgt en oppskrift, sier arkeolog og prosjektleder Hilde Fyllingen fra Arkeologisk museum, Universit Av husdyretet i Stavanger.  - Huset tilhører den tidligste jordbruksbosetningen på Jæren og i Norge.  

Huset er trolig 14 meter langt og fem meter bredt.  Bygningen var en såkalt toskipet type, med en rekke av solide, tilhugde stolper i  midtaksen og med mindre veggstolper rundt.  Veggene var av tre, taket er mer uvisst, kanskje av never eller strå.  Trolig var det boligen til en familie, hvor mange de kan ha vært er vanskelig å si.  Fra før vet vi at folk på denne tiden dyrket hvete og bygg. Husdyr var fortrinnsvis ku og sau, i tillegg til hest.  - Grisen kom seinere, opplyser Fyllingen.  

På det samme området ble det funnet en smie fra omtrent 400 . 500 e,kr. I restene av ildstedet ble det funnet en kniv og rester av keramikk som har gjort funnene lette å datere.  Fyllingen forteller at mye hadde forandret seg i tidsspennet som skiller de to funnene.  - De som bodde i det eldste huset hadde nok et lettere liv. Klimaet var mildere og det var  mindre folk. Færre å dele ressursene med.  Utover i jernalderen ble det mer konflikter på grunn av flere folk og tillegg mer klassedeling. 

Olle Hemdorff, arkeolog og koordinator viser til at det eldste huset viser tilknytning til nordvest-Jylland, ved at byggemåten er den samme som i de danske områdene. - Det har vært mye kontakt mellom folk i Danmark og Norge allerede på denne tiden, det  viser bla. gjenstandsfunn.  - Etter hvert som vi driver med mer utgravning viser det seg at Rogaland alt i yngre steinalder hadde betydelig flere gårder og dermed en større folkemengde, enn vi tidligere har trodd, sier han. 

mandag 20. januar 2014

Hedensk offersted på Sunnmøre
Borte som så mye annet i området, men beskrevet ..

31.12.13. skriver Aud Farstad i Fortidminneforeininga, Sunnmøre lokallag om hva som huskes om et spesielt offersted i Sula.  Hun skriver om mye annet interessant også, bla. stavkirkene i området som gikk tapt.  Sjekk linken til Sunnmørsposten.no:

http://www.smp.no/meninger/kronikk/article8885783.ece


lørdag 18. januar 2014

Norsk jordbruk 1000 år eldre enn antatt ..

Pollen fra et tjern i Bamble i Telemark forteller sensasjonelt at korn ble dyrket her allerede for 5600 år siden !

Dette er over tusen år tidligere enn hittil sikre spor etter jordbruk her i landet skriver Pål Egil Tornholm i Varden 23.11.13.  - Dette er et gjennombrudd i forskningen, sier utgravningsleder Gaute Reitan ved Kulturhistorisk museum i Oslo.  Pollenkornene av sorten bygg ble hentet opp av Skaugtjenna i januar. Arkeologene har fattet interesse for disse fordi vanngjennomstrømmingen er usedvanlig liten. Gjennom tusner av år har det 250 meter lange vannet vist seg å være en effektiv "pollenfelle".  Det er også gjort mange funn av steinalderboplasser i nærheten.  I sammen med botanikere fra Universitetet i Kiel har arkeologene tatt boreprøver dypt ned i bunnen av tjernet. Åtte måneder etter at prøver var sendt inn til analyse i Tyskland var det klart at pollenprøvene fra Bamble er det hittil sikreste beviset på at jordbruk - og trolig husdyrhold - fantes i Norge om lag like tidlig som i Danmark og Sør-Sverige, for nesten 6000 år siden.  Før denne undersøkelsen kunne ikke arkeologene med sikkerhet datere norske spor etter åkerbruk og tamdyr lengre tilbake enn til ca. 2.500 f.kr. skriver Tornholm.  Denne typen pollen spres kun over korte avstander legger han til. Prøvene tyder også på at jordbrukerne ved Skaugtjenna ga opp ganske fort og forlot området. Sannsynligvis kjente de ikke til effektive gjødslingsmetoder og forsøkte på nytt andre steder i nærheten.


NB. 15.02.12. skrev jeg et innlegg her, under "Yngre steinalder" der jeg siterer Stavanger Aftenblad om funnet av det som kanskje er landets eldste påviste gårdsbruk.  Husene var fra ca. 2000 f.kr. og  de fant potteskår som de antok var like gamle.  Funnet ble gjort på eiendommen til Jærmuseet.

fredag 17. januar 2014

...
Foto: Mads Skoland

Fremover 31.10.13.
Jeger fant 1000 år gammel jernpil 
med skaft og surring ..

Mads Skoland fra Narvik var på rypejakt i fjellene øst for Skjomen da han gjorde et oppsiktsvekkende funn. Tett på en liten isbre som har trukket seg noe tilbake de siste årene, ved et vann, fant han en 70 cm. lang og 30 gram tung pil.  Pilen var intakt da Skoland fant den, men han var sindig nok til å ta bilde av den der den lå før han plukket den opp, av frykt for at den fort ville falle fra hverandre. Det gjorde den også. Dette var på svensk side av grensa og i Sverige har man kun funnet tre slike piler fra før av.  Skoland tok pilen med seg og kontaktet museet i Narvik.  De igjen kontaktet museet Ajtte i Jokkmokk som var svært interessert i funnet og har krav på det ettersom det er gjort i Sverige.

Kjell-Åke Aronsson, sjefen ved museet i Jokkmokk kom så til Narvik for å hente pilen og forteller at det trolig er en 1000 år gammel samisk pil brukt til reinjakt. Det er første gang de får tak i en pil der surringene følger med og Aronsson forsikrer at de vil finne ut hvilke materiale som er blitt brukt til dette. Etter kommende analyser vil pilen bli stilt ut ved museet Ajtte.  Aronsson er meget fornøyd med Skoland sitt funn og ikke minst hans gode dokumentasjon av funnstedet og det hele. Jegerens dokumentasjon er god nok til å si en hel del om hvor skytteren stod i forhold til byttet den gangen. Lengden på pilen sier også noe om buen som ble brukt, en kraftig langbue. Det er Jan Erik Teigen i Narvikavisa Fremover som skriver dette. 

torsdag 16. januar 2014

Pottemakerindustri på Sørlandet i Romertid og folkevandringstid ...

Det er bare i i løpet av de to, tre århundrene fra omkring 300 til midt på 500-tallet e.kr. at det kan spores et betydelig pottemakeri her hjemme skriver Frans-Arne Stylegar i Klassekampen 07.10.13.  

Stylegar er fylkesarkeologen i Vest-Agder og skriver bloggen Arkeologi i nord; http://arkeologi.blogspot.no/ . Denne artikkelen har han dessverre ikke publisert der, men han skriver at innflytelsen for denne pottemakerkunsten helt tydelig kommer utenfra, trolig fra det nordlige Jylland og at det særlig er i Vest-Agder og Rogaland at pottemakeriet utvikles til en kunst på denne tiden.  


Keramikk fra eldre jernalder, ikke nødvendigvis Augland gård. Stavanger Museum. Foto. Dag H.


Han trekker frem en viss Augland gård nord for Kristiansand som ble utgravet gjennom to feltsesonger etter å ha blitt oppdaget i 1974. Dette skal da ha vært den mest omfattende utgravning i Oldsakssamlingens regi siden Osebergskipet 70 år tidligere.  Man fant, på et ganske lite område, åtte langhus, et rundt  hus, et grophus, fire basseng med råleire, fjorten keramikkovner og 141 groper.  Gropehuset var ovalt, åtte ganger tolv meter og skåret nesten halvannen meter ned i bakken. Bunnen var dekket av et tynt lag leire og kulturlagene over dette gulvet inneholdt flere ildsteder og store mengder oldsaker.  

Minst 55.000 skår av anslagsvis 800-900 leirkar er funnet på stedet.  Utvalget av typer var stort.  Selv om funnene viser spor av jordbruk og annet håndtverk er det grunn til  å tro at dette har vært åsted for høyst spesialisert håndtverk, en pottemakergård skriver Stylegar.  Heller ikke andre steder i Skandinavia er det funnet pottemakerier av Auglands karakter og størrelse.  Parallellene må kanskje søkes innen for Romerrikets grenser.  Tidligere pottemakerier skal ha vært påvist i Colchester i England, men på Augland har virksomheten fortsatt lenge etter den romerske pottemakerkunstens blomstring - langt inn i folkevandringstiden.  Innflytelsen fra romersk og kontinental pottemakerkunst er nokså tydelig skriver Stylegar, men selve produksjonsteknikken ser ut til å være tuftet på mer lokal grunn.  I Norden ser det bla. ikke ut til at man brukte dreieskive som i Romerriket. 

NB. Denne spesielle produktiviteten i tidlig jernalder minner meg igjen om innlegget "Trøndersk jern" her på bloggen, under flere epoker av eldre jernalder, lagt inn 05.10.13.  Den forbløffende trønderske jernutvinningen som ga så god kvalitet varte betydelig lengre, men ser ut til å tatt slutt omtrent samtidig med pottemakeriet på Sørlandet.  

tirsdag 14. januar 2014

Bergens Tidende 25.10.13.
Fant seks graver fra middelalderen ..

Arkeologer har funnet seks graver fra middelalderen ved Tårnfoten bak hovedbiblioteket i Bergen sentrum. Det er anleggsarbeid i forbindelse med en ny uteplass ved biblioteket som har avdekket gravene.  De stammer fra tiden da Nonneseter kloster var i drift, i perioden ca. 1130 - 1527.  Gravene er ganske skadet fra tidligere graveperioder bla. i gassverktiden fra ca. 1850 forteller Katharina Lorvik i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Men de har altså funnet en steinkistegrav av kantstilt stein med helle over og hvor kroppen var blitt begravet på et tett lag med trekull samt en trekistegrav hvor bare restene av bunnen kan gjenkjennes skriver Håkon Glatved-Prahl.  I tillegg er det altså rester av kranier, kjever, tenner og lårbein som nå blir bevart i kjelleren på Bergen Museum.  Prøvemateriale sendes nå til datering og funnene har allerede avdekket noe nytt, at det også var kirkegård på vestsiden av klosterkirken. Fra før av visste man bare om gravsteder nord og øst for den.  

mandag 13. januar 2014

Bladet Vesterålen 07.11.13.
Tusen år gamle hus på Skagen ..

Flyplassen på et sted som heter Skagen skal utvides skriver Idar Ovesen.
I forkant av det har feltarkeolog for Nordland fylkeskommune Stine Grøvdal Melsæther gjort undersøkelser på stedet assistert av en gravemaskin.  - Vi har funnet masse spor etter hus i form av stolpehull, sier hun, og flere kokegroper.  De kan være fra ett tusen til to tusen år gamle. Mer eksakte dateringer vil bli foretatt, men her har det bodd folk lenge skriver Ovesen.  Melsæther har også funnet mer mystiske ting som hun ikke vet så sikkert hva er, bla. en steinring.
Artikkelen tyder på at det er snakk om flere hus i forskjellige størrelser og at funnene som vanlig ikke vil stoppe utbyggingen. 

søndag 12. januar 2014

Fant romersk mynt fra 300-tallet i Utne i Hordaland ...

I dag skriver Dagbladet.no om Tore Vines fra Utne som var ute med den billige "nybegynner-detektoren" sin.  Fant sølvmynt etter keiser Konstantin !
Les hele historien her:

http://www.dagbladet.no/2014/01/11/nyheter/mynt/romersk/keiser/funn/31216265/
Pilspissproduksjon fra steinalder funnet i bogestilling i fjellet på Sunnmøre !

Illustrasjon: Eva Furseth.
                            Illustrasjon: Eva Furseth

24.10.13. skriver Terje Engås i Sunnmørsposten om spennende funn i Sunnmørsfjellene.  Veiviser på turen opp til Fetegga er lokalhistoriker Astor Furseth som bla. skriver bøker om ras og bølger, oppdaterer ras-statistikk og som nå planlegger en bok om funn han har gjort i området med tittelen; "Det ukjende fjellfolket".  Han har i flere år trålet fjellheimen og registrert om lag 900 slike bogestillinger fra Romsdalen i nord og til Geiranger i Sunnmøre. Mange av dem på en høyde av 1700 meter over havet.  - Dette er oppsiktsvekkjande. Det var ingen som trudde at det var så mange slike anlegg har i fjellet, at dei låg så høgt oppe - og at dei var så gamle, sier Furseth.  Han har også registrert dyregraver, steinbuer og kjøttlager i disse fjellene.  Det går ikke spesifikt fram av artikkelen, men vi får anta at det er Furseth som nå har funnet avslag av kvartsitt til pilproduksjon i et av bogestellene høyt til fjells.  

Arkeolog Runar Hole forteller at vi ikke har gjort slike funn tidligere og anslår alderen til å være 3-4000 år gamle.  Dette høres ut som oppsiktsvekkende ny viten om bogestellene.  Mange av funnene til Furseth har blitt synlige først de siste årene pga. bresmelting skriver Engås. Om bogesteller forteller han ellers at de også kalles bågåstø og soter. De er som regel halvmåneformede oppmurte formasjoner som ofte ligger flere i sammen og ble brukt til organisert reinsdyrjakt i de fleste tidsepoker opp til nyere tid. Man finner de hovedsaklig i Sør-Norge, men det er også funnet slike i Troms, på  Varangerhalvøya, i Canada og  på Grønland.  

fredag 10. januar 2014

Bibel fra 1589 funnet på stabbur, inneholdt apokryfe skrifter ..

Foto: Eirik Thue. Sogn Avis
22.10.13. skriver Eirik Thue i Sogn Avis om et meget spesielt funn som ble gjort i Balestrand for femten år siden, men som ble kjent først i fjor.  Familien Nygård fant den gangen bibelen i en kiste på et stabbur på gården sin.  De gjorde noen forsøk på å finne ut mer om den, men kom ikke så langt og bibelen har siden ligget til pynt i hjemmet deres.  I forbindelse med 150-årsjubileet til en viss Tjugum Kirke i området i 2013 var det imidlertid en del kulturarrangementer, bispevisitas og dessuten utstilling av relevante gjenstander på ærværdige Kviknes Hotell.  Sissel Marie Nygård leste om dette i nettopp Sogn Avis og tok med seg den sjeldne bibelen til soknepresten. Sokneprest Audun Systad forstod at utstillingen nå hadde fått seg en skikkelig attraksjon og tok med seg den gamle bibelen til Universitetsmuseet i Bergen. Det viste seg da at den var fra 1589.  

Det første opptrykket av dansk-norske bibler er fra 1550 og det regnes som spesielt at man finner en slik bok på en gård i Sogn. Det er ikke vanlig at slike bibler er i privat eie, skriver Thue. - Eg vil tru at det stort sett var kyrkjene som eigde slike biblar, sier Systad. Han hadde, til da aldri bladd i en så gammel bibel før. Fra prost Netland har Systad kjennskap til at det ligger slike utgaver, de kalles Fredrik II sin bibel, i to andre kriker som de vet om i fylket.  Den er rikt illustrert og inneholder dessuten apokryfe skrifter i tillegg til det man finner i dagens bibler. Apokryfe skrifter er et uttrykk for religiøse tekster, spesielt innenfor den jødiske og kristne tradisjon som av religiøse autoriteter ikke ble regnet for å være guddommelig inspirerte eller som på annen måte kan trekkes i  tvil, skriver Thue. De står med andre ord i motsetning til bibelens kanon.  Eirik Thue kontakter også en av de fremste ekspertene på bibler i Norden, Johnny Kaspersen i Hillerød i Danmark.  Han forteller at det ble trykt et sted i mellom 1500 og 2000 av denne utgaven. Det var i hovedsak kirkene i Danmark, Norge og Island som skulle  ha de, men noen ble også solgt på det private markedet.  Prisen på en slik den gangen lå på seks - sju daler, som var prisen på en okse eller på 30 tønner med rug. En skulle være ganske rik den gangen, for å spandere såpass på en bok.  Boka veier forøvrig fem-seks kilo og har 1200 sider. I farten husker Kaspersen at det dukket opp en slik i  Lillehammer for 20 år siden og noe senere en på Sørlandet, så det går ganske lenge mellom hver gang slike kommer frem i lyset. I dag blir de solgt for mellom 20.000 og 30.000 kroner.  

NB.  Denne bloggeren trodde alle de apokryfe skriftene ble redigert bort en gang for alle ved et visst kjent kirkemøte i Nikea i LilleAsia (dagens Tyrkia) enn gang på 2-300-tallet, så det var da svært interessant.  Danmark-Norge hadde vel formelt sin reformasjon i 1536 og det var vel også en forutsetning for at bibelen skulle være skrevet på eget språk og ikke latin, men at apokryfe skrifter skulle dukke opp i en av  våre første lutherske bibler hadde jeg ikke trodd. De var neppe med i de latinske/katolske biblene, så hva slags liv de apokryfe skriftene har hatt i Europa i mellomtiden virker som et mysterium.  De såkalt gnostiske evangeliene hører jo også til disse skriftene og må jo ha vært ganske kjettersk skulle en tro.  

torsdag 9. januar 2014

Bergen på 1300-tallet, se enestående 3D-animasjon fra Arkikon !


Bergens Tidendes nettutgave, BT.no bringer i dag linken til en helt utrolig fet 3D-animasjon avhttps://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byantikvaren/9459/article-112255 hvordan byen trolig så ut på 1300-tallet laget av Arkikon og i samarbeide med Byantikvaren. Verdt hvert eneste øre spør du meg. Jeg aner ikke hva det kostet, men dette var flott. Vår største by i flere hundre år - og vel vår vakreste storby den dag i dag.  Måtte dagens trehusbebyggelse bli tatt godt vare på ...

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hektet-pa-ruiner-og-middelalderen-3035877.html 

Se også filmen her, samt en om Bergens middelalderske steinbygninger;  
 https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byantikvaren/9459/article-112255

... eller går inn på Arkikon.no der det ligger flere kjempefine historiske rekonstruksjoner i form av 3D-animasjoner.  Veldig bra !

onsdag 8. januar 2014

Rester av en gammel smie funnet utenfor middelalderbyen i gamle Oslo ..

22.10.13. skriver Astrid Løken i Aftenposten om utgravninger i forkant av en sykkelvei som skal utbedres i/ved Klosterenga Park. I tillegg til å utbedre sykkelveien skal de ha en viss Hovinbekken frem i dagen igjen. Byantikvarens arkeologer har i den anledning funnet rester av en smie, en pilspiss av jern, slakterester og kjøkkenutstyr. Smier var ikke vanlig i denne delen av byen, men virker logisk så nær en bekk og litt vekk fra den øvrige trebebyggelsen, skriver Løken.  Kull og avfall fra produksjonen tyder på at det har vært omfattende smievirksomhet i området.  Smia kan helt sikkert dateres tilbake til 1600-tallet, men enkelte funn tyder på at den kan være enda eldre, muligens fra 1500-tallet, sier arkeolog Susanne Pettersson. Det er også funnet rester av en gatestump fra denne perioden. - Vi har hatt en teori om at det kan ha vært håndtverksvirksomhet i dette området, sier Pettersson.  Dette funnet bekrefter at bosetting og håndtverksvirksomhet strakte seg utover det som regnes som middelalderbyen.  

tirsdag 7. januar 2014

Langhus fra år 200-300 funnet på Forsand i Rogaland ..
En kommune der det tidligere er funnet en hel landsby fra jernalderen.


                                           Foto: Roar Larsen. Strandbuen

18.10.13. skriver Roar Larsen i avisa Strandbuen om en del spennende funn i Forsand i Rogaland.  Det skal bygges et boligfelt på et sted som heter Landa og der har arkeologer funnet et hus fra romertid som har vært minimum 60 meter langt.  Det kan ha vært lengre da stolpehullene går helt ut til kanten på et gammelt masseuttak.  Denne bloggeren har skrevet om noen jernalderhus nå og jeg tror ikke vi har noen fra jernalder som er noe særlig større enn dette.  De har ellers funnet spor etter flere hus, flint, keramikk, øks, brente bein, spinnehjul, vevlodd og slagg fra smiing. - Korleis veit de kva periode husa er frå ? spør Larsen. - Foreløpig er det bare kva me trur.  Me ser korleis husa er bygt og kan sjå det ut får det. Her på Forsand har me funne mange hus (i tidens løp. Dag anm.). Husa har endra seg både i storleik og byggjemåte frå tidsperiode til tidsperiode, sier arkeolog Barbro Dahl.  - Det har me funne ut tidlegare og veit ganske godt korleis husa ble bygt i dei forskjellige periodane. Når me har fått datert funna kan me seia heilt sikkert kva tidsrom dei er i frå.  

I sammen med arkeologer fra inn - og utland har hun undersøkt et område på Berge og Bergevik.  De har funnet flere boplasser fra forskjellige tider.  Det nevnte langhuset hadde rom både for folk og husdyr.  Det har en beliggenhet som passer godt til den urolige tiden det nok skriver seg fra, med god utsikt over fjorden der eventuelle angrep gjerne kom i fra.  Samtidig bodde det folk ute ved Lysefjorden forteller Dahl.  Ellers har de funnet en hel gård med bustadshus og verksted fra eldre jernalder på Berge - og et hus fra bronsealderen.  Men Forsand  er godt kjent blant arkeologer fra før av skriver Larsen.  På Landa har man funnet den eneste forhistoriske landsbyen i landet.  254 forhistoriske hus er det funnet spor etter under utgravninger fra 1980 til 1990 og i 2007. Dette siste her er jo uhyre interessant og stemte vel frem til i sommer.  Da ble det funnet noe liknende, ikke så stort tror jeg, i Etne i Sunnhordaland.  Se innlegg her på bloggen fra en gang i høst.  Også har vi jo Kaupang da, men det er nok ikke en landsby i den forstand nei.     

mandag 6. januar 2014

Moss Avis 18.10.13.
Steinalderboplass i Råde

En gjeng arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo foretar utgravninger av en boplass som kan dateres så langt tilbake som 3300 år før Kristus skriver Johanne Hovland.  Det er planlagt 400 boliger på denne åsen.  De har ikke gjort så mange funn får vi inntrykk av, men mener altså at det er en boplass de graver ut. Det meste de har funnet er flint, men ingen konkrete redskaper virker det som. 

søndag 5. januar 2014

9500 år gamle økser og piler på Stord !

- Denne busetningen er veldig interessant for oss fordi den er midt i skiftet mellom pionertida og mellom-steinalderen, sier arkeolog Leif Inge Åstveit ved Universitetet i Bergen.

16.10. skriver Hilde Vormedal i avisa Sunnhordland om utgravninger i forkant av utbygginger på Stord.  De har funnet pilspisser av forskjellige typer, med og uten tange og økser av flint i tillegg til avslag og noe de kaller kjernesteiner, delvis bearbeidet materiale.  Flinten finnes ikke blant stedets steinarter og er enten fra Danmark eller Baltikum eller blitt fraktet dit av isen i istiden. 

Tiden for mellom 11.000 og 9.500 år siden regner man som pionertiden da de første menneskene bosatte seg her, skriver Vormedal.  En av kjernesteinene er fra en senere periode, på nynorsk, som Vormedal skriver, kalt, mellomsteinalderen.  Overgangsperioden mellom disse, pionertiden og mellomsteinalderen, er en periode vi ikke vet så mye om og Åstveit regner funnene som svært interessante.  Stedet var på den tiden en liten halvøy i en  ganske dyp fjordbunn. Flere av redskapene er enda svært skarpe.  Folkene som har bodd her har trolig kunnet jakte både hjort, elg og sjøpattedyr som kobbe, sel og småhval sier Åstveit.