Melketoleranse
VI, DE MUTERTE ..

For 10.000 år siden var det nesten ingen mennesker eldre enn fem år som tålte melk.  Hva skjedde ?

I Kapital nr. 5/2014 skriver Jon E. Glømmen en artikkel om dette.  Mennesket og andre pattedyr er fra fødselen avhengige av næringsrike morsmelken, og enzymet laktase sørger for at kroppen kan nyttiggjøre seg av melken.  Krot tid etter at ungen er avvendt reduseres laktaseproduksjonen, og etter hvert kan ikke kroppen lenger fordøye melkesukkeret.  Dette gjelder alle pattedyr og i utgangspunktet også menneskeslekten.  Nyere forskning har sett på saken med inngående og tverrfaglige briller skriver Glømmen.  En tredjedel av jordens befolkning har i dag melketoleranse (laktosepersistens) og kan nyttiggjøre oss av melkesukkeret uten å få problemer med magen.  To tredjedeler kan det altså fortsatt ikke.  Forskningen tyder på at en mutasjon skal ha oppstått blant en liten gruppe mennesker som bodde mellom Uralfjellene og elven Volga for mer en 10.000 år siden. Denne mutasjonen betydde minimalt for disse den gangen siden jordbruket ikke var en næringsvei enda.  Men da jordbruket oppstod ca. 6000 år f.Kr. ble plutselig denne mutasjonen en betydelig fordel.  Kalsiumet i melken ble bla. et bidrag til å motvirke benskjørhet skriver Glømmen.  

Mutasjonen spredde seg via Tyskland til Skandinavia og allerede for 2.000 år siden konstaterte romerne med undring at germanerne drakk ubehandlet melk, som romerne selv ikke kunne gjøre uten å få mageproblemer.  Germanerne drev mye med kveg på den tiden i følge romerske kilder. Melketoleransen spredde seg også østover til India og steppeområdene i Nord-Asia.  2.500 år gamle kinesiske kilder beskriver "de forunderlige melkedrikkerne fra nord".  Glømmen angir også i tabellform utbredelsen av melketoleranse i dag. Den viser omtrentlig at Skandinaver og Nederlendere har høyest utbredelse av det med 96-98% av befolkningen.  I Russland er 85% melketolerante, i Strobritannia, Tyskland og Finland ligger man litt lavere.  I Frankrike har vi en pussig forskjell i det de i nord har 80% toleranse, mens de i sør er nede på 35%. I Spania er toleransen på 85% og også i hele Italia mye høyere enn i Frankrike sør.  I India er tallet 80%, mens i Kina og Japan er bare 5% av melketolerante.  Afrika er angitt med fra 10 - 90 %. Store lokale forskjeller i Afrika får vi tro.

Hva skjedde egentlig i år 536 ?

Et tiår med nød, opprør og pest på 500-tallet mangler fortsatt en forklaring skriver Bjørn Vassnes i Klassekampen 30.12.

Det skjedde noe dramatisk i år 536, noe som skulle få følger rundt hele kloden.  Solen bleknet, sommeren ble til vinter. Og det varte ikke bare i ett år.  Det ble starten på et tiår med hungersnød og opprør.  En dødelig pest bredte seg rundt Middelhavet og tok livet av hver fjerde innbygger i det bysantinske riket.  Regimer falt, fra Kina i øst til Sør-Amerika i vest. 

Mange forskere har gjettet på at det det kunne vært et stort vulkanutbrudd. Men ingen historiske kilder kan fortelle om en slik hendelse på denne tiden.  Kunne det ha skjedd så langt borte at ingen på våre trakter fikk vite om det ?  F.eks. fikk utbruddet av vulkanen Tambora i Indonesia i 1815 solen til å blekne langt unna, og skapte et år uten sommer i Europa.

Så man har forsøkt å finne spor av noe sånt i grønlandsisen og i årringer i trær.  Michael Baillie ved Queens University i Belfast fant at årringer fra Skandinavia til Sør-Amerika fortalte om flere år på rad med uår, akkurat på denne tiden. Men i borekjerner fra grønlandsisen fant man ingen spor av vulkansk aktivitet.  Et vulkanutbrudd med så store virkninger burde ha etterlatt aske og svovel i isen.  Noen begynte derfor å lete etter andre forklaringer.  Geologen Dallas Abbott fra Columbiauniversitetet i New York fant uvanlige høye nivåer av tinn i borekjernene fra Grønland og mente at det kunne ha vært Haleys komet .  Og den hadde vært i nærheten i 530, vet man bla. fra kinesiske kilder.  Vi vet også at den var så nær solen at dette ville ha revet løs mye is og partikler.  Dette støvet ville jorden ha passert gjennom to ganger pr. år gjennom flere år.  Andre forskere er skeptiske til at Haleys komet kunne ha hatt en så sterk effekt.  Et alternativ er at det kan ha vært en kombinert effekt av kometen og et vulkanutbrudd. En mulig kandidat for det sistnevnte er Ilpongo-vulkanen i El Salvador som kan ha hatt et utbrudd på 84  kubikk-kilometer ca. år 535 i følge New Scientist 18. januar.   uansett om "angrepet" kom utenfra eller innenfra, så skjedde det noe i år 536 som endret historiens gang, og fikk regimer til å falle. 

NB.  Det var omtrent på denne tiden at en omfattende pottemakerkunst i Norge opphørte.  Potteskår fra jernalderfunn er jo et vanlig fenomen, men det stopper omtrent da.  Vikingene hadde glemt kunsten og hugget ut tunge kjeler i kleberstein eller importerte jerngryter.  Omtrent på denne tiden stoppet også trøndernes forbløffende jernproduksjon som hadde holdt så høy kvalitet og stort omfang i hundrevis av år.  Norge og Skandinavia ble opplagt også hardt rammet av denne krisen.  

Nesten 20 000 år gammelt
potteskår funnet i Kina

Potteskårene er 2000 år eldre enn alle funn som er gjort til nå , og viser at mennesket mestret pottemakerkunst langt tidligere enn antatt.  Inntil nylig trodde man at leirpotter først kom i bruk samtidig med landbruket, men nå viser det seg at langt tidligere jegerkulturer også brukte keramikk.  Potteskåret ble funnet i en hule i Jiangxi-provinsen skriver Illustrert Vitenskap i sin Historieutgave nr. 15, 2012.