onsdag 29. august 2012

Altaposten 06.07.12.
Steinalderfunn i forkant av E6-utbygging

Arkeologer fra Tromsø museum graver ut et 5-6000 kvm. stort område, skriver Hanne Larsen.  De har satt av tre uker til grovarbeidet i sommer og vil komme tilbake for nærmere granskning til neste år forteller arkeolog Anja Roth Niemi. Allerede har de avdekket en flere tusen år gammel askehaug under dette grovarbeidet.  Enda mer spennende er kanskje steinbruddet de har funnet.  Der har de gamle finnmarkingene brutt ut steinsorten chert som har gjort nytta som flint over store deler av Nord-Norge.  Det skal være funnet 4 chertbrudd fra før av i Altaområdet skriver Larsen, men dette bruddet vil bli undersøkt grundigere enn tidligere funn.  Til neste sommer begynner altså finsøkene av området som også omfatter minst en boplass.

tirsdag 28. august 2012

Tidens Krav 05.07.12.
Oldtidsfunn ved bomstasjon under utvidelse ...

Bomstasjonen på Bergsøya på NordMøre, den såkalte Krifastforbindelsen, skal utvides og arkeologiske utgravninger har funnet sted skriver Jan Arve Ødegård.  I et område på 10-20 ganger 70-80 meter som skal fylles ut og bli til rundkjøring har man funnet flintavslag, en pilspiss i skifer, et keramikkskår, ildsteder og kokegroper og ikke minst et dyrkingslag.  En kullbit fra forrige utgravingsperiode i området var 4000 år gammel og ting tyder da på at man har avdekket funn fra både yngre steinalder og fra bronsealder på stedet.  Utgravningene det skrives om begynte 25 juni og skulle vare til 20 juli.  Altså var det i skrivende stund gode sjanser til å gjøre flere oppdagelser som jeg ikke har fått med meg.  Bla. hadde man på dette tidspunkt funnet en mystisk ansamling med steiner som til dels stod på høykant forteller Ødegård og disse ville selvsagt bli nærmere undersøkt.

...
                      Foto: Jan Arve Ødegård. Tidens Krav

Så, 20 juli, er utgravningene ferdige og Jan Arve Ødegård tilbake på stedet.   Nå har man også funnet tufter etter to hus, brente fiskebein og dessuten at dyrkingslagene er hele 60 cm. dype og ikke 15-20 cm. som man antok først.  Den mystiske steinansamlingen som man også kan se på bildet over er selvsagt undersøkt.  Steinene var brente og de fant mye kull på bunnen.  Dette var imidlertid alt for stort til å minne om en kokegrop og denne delen av funnet forblir foreløpig et mysterium siden det ikke virker som det likner på så mye annet man kan sammenlikne med.  Dateringsprøver av funnene vil bli analysert i ettertid.  Kanskje kan de også artsbestemme fiskebeinene forteller prosjektleder Anne Haug fra NTNU.

onsdag 22. august 2012

Fjordenes Tidende 27.06.12.
Fann 1800 år gammalt gårdstun
Bare budsjett til å grave ut halvparten av det ..

På et sted som heter Vågsvåg skal gravplassen utvides forteller Janne Weltzien Listhaug i Fjordenes Tidende.  I Forkant av det har Fylkeskommunen foretatt to arkeologiske stikkprøver og anbefalt videre undersøkelser av området.  Dessverre har stikkprøvene ikke avslørt hvilke spennende funn som ventet en og budsjettet for utgravningene er ikke dimensjonert for så store funn som det viste seg å bli.  

Man har funnet et gårdsanlegg fra år 200, romersk jernalder forteller arkeolog Søren Diinhoff ved Universitetet i Bergen.  Den er ikke rik eller spesielt fattig, men alminnelig for tiden den hører til.  En storfamilie på tre generasjoner og kanskje åtte personer kan ha bodd der og holdt en åtte til tolv kyr og litt sauer sier han.  Hovedhuset har rommet både mennesker og dyr og parallelt med denne lå en 10-12 meter lang verksted og lagerbygning.  Det er funnet samme type gårder flere steder i distriktet, men mye større.  Det er vanskeligere å finne de små gårdene.  -  Det er fantastisk å finne dei store gardane, men for å drive arkeologisk forskning må ein finne dei  mindre og, sier Diinhoff.  Ut fra gårdstunet har de funnet hjulspor, kjerrevei som de tolker til at det har vært produsert så mye på gården at det har vært behov for å selge overskuddet ute.  Man vet ikke om sporene fører ned til sjøen eller kanskje til andre gårder i området.  Funnet skal også vise at det ikke var allverdens forskjell i velstand eller livsbetingelser ute ved kysten og inne i fjordene, i en tid da handelen med romerne og andre deler av Europa antakeligvis akkurat tok til. 

I etterkant av hovedoppslaget om utgravningene kommer Listahaug med forskjellige reaksjoner på funnene og deres mangler.  Vågsøy Sokneråd som tydeligvis skal bruke området har  ikke budsjett forstår vi.  Ordføreren var ukjent med funnene på dette tidspunkt og må se på saken, men Vågsøy kommune har allerede betalt utgravningene så langt med kr. 464.000,-.  Og lokalbefolkningen har vist interesse for resultatene forteller Diinhoff, men Museet for sin del har brukt opp sine budsjettrammer bla. på en storgard fra folkevandringstid i Stryn, som forøvrig var svært imponerende og er omtalt her på bloggen. 

mandag 20. august 2012

Fædrelandsvennen 04.07.12.

Husrester og 150 kokegroper avdekket under utgravninger på Heddeland

Funnene kan sees i sammenheng med at det like i nærheten ligger 30-40 gravhauger som utgjør Vest-Agders største gravfelt fra jernalderen sier arkeolog og feltsjef Helene Russ ved Kulturhistorisk Museum i Oslo.  Hun anser stolpehullene fra de tre husene som mest interessante. To av husene er mellom 15 og 18 meter lange, mens det tredje er noe mindre.      Et fåtall potteskår og en bryne er også gravet frem, men ingen av funnene er foreløpig datert.  Kullrester fra kokegropene vil imidlertid kunne dateres ganske nøyaktig og vil bli det.  Foreløpig er man bare sikre på at funnen er fra jernalderen.  Utgravningene var på dette tidspunkt nylig kommet i gang og skulle pågå i fem uker.  Marnadal kommune tar regninga på kr. 1,2 mill. før salg av tomten til næringsareale skriver Roar Greipsland.

lørdag 18. august 2012

Forskerne endelig ganske sikre ..
Den lille istid drev de skandinaviske nordboerne fra Grønland etter 420 år

Det er Illustrert Vitenskap nr. 10, 2012, som skriver om nyere forskning på dette området.  Forskerne har lenge antatt at det var klimaendringer som satte stopp for den nordiske bosetningen på Grønland, men ikke vært sikre.  Nylig har de tatt boreprøver av sjøbunnen ved Diskobukta utenfor det som var en av de to bygdene på Grønland.  Endring i algeforekomsten fra varmetrivende til kuldetrivende alger viser at vanntemperaturen sank betydelig like i forkant av at Grønland ble forlatt.  Skriftlige kilder fra den gang tyder også på problemer med is i de grønlandske farvann som ikke var kjent tidligere.  Et nylig oppdaget byggkorn får også forskerne til å mene at det nok må ha vært korndyrking på øya, i tillegg til husdyrhold.  Austerbygda skal ha vært den største og Eirik Raudes landnåmsplass og Vesterbygda kom til hundre år seinere. 

Austerbygda skal ha hatt flere tusen innbyggere på det meste og, synes jeg å ha lest, egen biskop under Vatikanet.  Kirkeruinen artikkelen viser bilde av er ganske flott enda.  Tørrmuring med minst en bue ser det ut til.  I løpet av de ca. 420 årene fra 986 da Eirik Raude fikk med seg 14 skip fra Island har folk levet, trolig like bra som på Island der. Klimaet var godt og tillot husdyrhold og nå tror vi altså, korndyrking.  I tillegg har de tjent bra på pelsdyrfangst og i perioder - eventyrpriser på hvalrosstenner.  Enda mer eventyrlig har fortjenesten vært på hornene fra narhval som de klarte å fange.  Ved hoffene i Europa trodde man faktisk lenge at disse stammet fra enhjørninger og betalte fantasisummer for dem. Den lille istid skal ha begynt på denne tiden og bragt et våtere og  kaldere klima inn over Norden.  Isbreer i Norge vokste og f.eks. Nigardsbreen skal ha fått sitt navn etter å ha slukt ni garder.  På Grønland satte den lille istid tydeligvis en stopper for den nordiske bosetningen.

fredag 17. august 2012

Avisa Tysnes 21.06.12.
Fann 5000 år gamal øks medan han planerte ut hagen

Kåre Thorbjørnsen er travelt opptatt med å planere ut hagen sin forteller avisa Tysnes denne dagen.  Grovarbeidet blir gjort med gravemaskin, men finarbeidet skjer med krafse og brett. Mens han drev med dette ble han var en stein som stakk seg ut.  Eggen var så kvass at han mente det ikke kunne være naturlig.  Han varslet universitetet i Bergen og professor i arkeologi Svein Indrelid tok turen for å se på funnet.  Det er en såkalt Vestlandsøks forteller professoren, trolig laget av grønstein fra Bømlo.  Disse er typisk for landsdelen, men dette eksemplaret var usedvanlig godt bevart.  At eggen er såpass uskadd tyder på at den kanskje ikke har vært mye i bruk, men heller er gravgods eller offergave til gudene går det frem av artikkelen.  At øksen skal skrive seg fra en boplass tviler professoren på siden øksen er ubrukt og det ikke er gjort andre funn i området.  Avisa hadde fint bilde av øksa, men jeg fant ikke artikkelen igjen på nett så jeg kunne kopiere.  

søndag 12. august 2012

Follo 12.08.
Steinring fra eldre jernalder befart under søk etter Sigrid

Har lett etter Sigrid fra Østensjø i det siste.  I dag gikk jeg kvinn/manngard ved Gjersjøen i sammen med mest Oslofolk, mens jeg vet om steder i området som skriker etter synfaring.  Fikk med en elgjeger fra Toten som var kommet til  Oslo i ens ærend med jâmthunden sin til et sted hvor han fikk utnyttet bikja bedre.  Det var til en skogsvei ved Kråkstad kirke med en steinsirkel fra eldre jernalder og gravhauger og som ikke er tilrettelagt for turisme akkurat.  Han var glad for å få brukt bikja litt bedre og fikk med seg kulturminnene.  Rådet er, ta en tur, gjerne til det kulturminnet du alltid har tenkt du skal finne - og let etter savnede Sigrid underveis. De brukte nok bil og da kan de ha vært innom den skogsveien akkurat du veit om. Vær flere og husk bra fottøy og myggetellerannet.  Gjør du et godt søk, merk av på kartet til Facebookgruppa; Finn Sigrid Schjetne ...  Har mange artikler jeg klør etter å publisere, men ser at besøkstallene her synker med det fine været.  Det kan vente.  Flere turer på programmet.
Apropos Gjersjøen, Svartskog.  Stedet har u-utforskede kulturminner så spennende at jeg ikke vet hvordan jeg skal tilnærme meg det. 

mandag 6. august 2012

Aftenposten 05.06.12.:

Tønsberg er minst 200 år eldre enn historikerne til nå har ment !

Bekrefter Snorres påstand om at byen eksisterte før slaget ved Hafrsfjord skriver Cato Guhnfeldt.

Snorre besøkte byen i 1218 forteller Guhnfeldt, men historikerne har til nå ikke konkludert med at byen kan være så gammel som Snorre har påstått. Slaget ved Hafrsfjord stod antakelig like før år 900.  Ellers er det gravhauger fra vikingtid i byen, på en høyde som heter Haugar og kjøpstaden Kaupang lå 35 km. unna og har nok vært en eldre bydannelse enn Tønsberg.  I fjor ble det oppdaget spor av enda en kaupang i nærheten, nemlig like ved Gokstadhaugen.  Eldste samtidige, skriftlige kilde som beskriver Tønsberg er Orkneinga Sagas omtale av byens kongelige tjenestemann fra rundt år 1120 skriver Guhnfeldt. 

Ellers har vi ingen beviser som støtter Snorre her, annet enn enkelte funn fra vikingtid og sånt som at stedet er et glimrende valg med sitt bygdeborgaktige byfjell og sine to innseilinger.  Nå foreligger imidlertid dateringene av to borreprøver som ble hentet opp i fjor.  De er fra midt i byens sentrum, rett ved vikingstidens strandlinje og brakte opp tykke bymessige kulturlag slik vi kjenner dem fra middelalderbyene.  C14-dateringene viser at disse prøvene er fra 900-tallet sier dr. philos Knut Paasche, leder av arkeologiavdelingen ved Norsk Institutt for kulturminneforskning.  Tønsberg som kjøpstad hadde en bymessig karakter allerede på 900-tallet er forskernes konklusjon.     


NB:  Bra Snorre !  Det er folk som
interesserer seg for folkevandringsteoriene
hans også.  Søk f.eks. på professor ved UIO,
Lotte Hedeagers bøker.  Særlig den siste,
som Dagbladet forenklet anmeldte ved
å konludere med at Olav den hellige var en huner. 
Det var ikke akkurat det hun mente.

søndag 5. august 2012


Draken Harald Hårfagre
Flere vikingskip på vannet denne sommeren !
  
04. juni skriver Therese Espeland i Haugesunds Avis om Draken Harald Hårfagre som ble sjøsatt den samme dagen til litt mindre oppmerksomhet enn osebergkopien Saga Oseberg.  Draken Harald Hårfagre er det største vikingskipet som har vært bygget siden vikingtiden!  Det er 35 meter langt, 7,5 meter bredt og veier 30 tonn før sjøsettingen.  Etter rigging og ballast vil det veie 70 tonn !  Byggingen har foregått i det skjulte, men med dyktige håndtverkere fra mange kanter av landet og med stor troskap mot sine historiske forbilder.  Imidlertid har skipet motor til manøvrering i havner, navigasjonsutstyr og spilltank.  Prosjektet er finansiert av en historeinteressert haugesundsmann som ikke later til å bry seg om så mye oppmerksomhet. De har tenkt seg et godt stykke med den, til Istanb.., eh, Konstantinopel blant annet. 

NB. Hmm. Det begynner å bli en del av disse vikingskipene nå.  Leste i avisa Strilen om et kystmuseum på de kanter som hadde to mindre skip og et på Sunnmøre i avisa Sunnmørsposten.  Og det er jo flere vet jeg.   Har sett et på Randsfjorden og Tusenfryd hadde et, bare for å nevne noen.  Tar vi med svenske og danske skip også så har vi vel snart nok til et lite sjøslag ?   Sjøsettingen i Haugesund gikk greit. 

Se billedserie på linken til Haugesunds Avis; http://www.h-avis.no/bildeserier/bildeserier-nyhet/draken-harald-harfagre-1.7385682