Forskerne endelig ganske sikre ..
Den lille istid drev de skandinaviske nordboerne fra Grønland etter 420 år
Det er Illustrert Vitenskap nr. 10, 2012, som skriver om nyere forskning på dette området. Forskerne har lenge antatt at det var klimaendringer som satte stopp for den nordiske bosetningen på Grønland, men ikke vært sikre. Nylig har de tatt boreprøver av sjøbunnen ved Diskobukta utenfor det som var en av de to bygdene på Grønland. Endring i algeforekomsten fra varmetrivende til kuldetrivende alger viser at vanntemperaturen sank betydelig like i forkant av at Grønland ble forlatt. Skriftlige kilder fra den gang tyder også på problemer med is i de grønlandske farvann som ikke var kjent tidligere. Et nylig oppdaget byggkorn får også forskerne til å mene at det nok må ha vært korndyrking på øya, i tillegg til husdyrhold. Austerbygda skal ha vært den største og Eirik Raudes landnåmsplass og Vesterbygda kom til hundre år seinere.
Austerbygda skal ha hatt flere tusen innbyggere på det meste og, synes jeg å ha lest, egen biskop under Vatikanet. Kirkeruinen artikkelen viser bilde av er ganske flott enda. Tørrmuring med minst en bue ser det ut til. I løpet av de ca. 420 årene fra 986 da Eirik Raude fikk med seg 14 skip fra Island har folk levet, trolig like bra som på Island der. Klimaet var godt og tillot husdyrhold og nå tror vi altså, korndyrking. I tillegg har de tjent bra på pelsdyrfangst og i perioder - eventyrpriser på hvalrosstenner. Enda mer eventyrlig har fortjenesten vært på hornene fra narhval som de klarte å fange. Ved hoffene i Europa trodde man faktisk lenge at disse stammet fra enhjørninger og betalte fantasisummer for dem. Den lille istid skal ha begynt på denne tiden og bragt et våtere og kaldere klima inn over Norden. Isbreer i Norge vokste og f.eks. Nigardsbreen skal ha fått sitt navn etter å ha slukt ni garder. På Grønland satte den lille istid tydeligvis en stopper for den nordiske bosetningen.
Den lille istid drev de skandinaviske nordboerne fra Grønland etter 420 år
Det er Illustrert Vitenskap nr. 10, 2012, som skriver om nyere forskning på dette området. Forskerne har lenge antatt at det var klimaendringer som satte stopp for den nordiske bosetningen på Grønland, men ikke vært sikre. Nylig har de tatt boreprøver av sjøbunnen ved Diskobukta utenfor det som var en av de to bygdene på Grønland. Endring i algeforekomsten fra varmetrivende til kuldetrivende alger viser at vanntemperaturen sank betydelig like i forkant av at Grønland ble forlatt. Skriftlige kilder fra den gang tyder også på problemer med is i de grønlandske farvann som ikke var kjent tidligere. Et nylig oppdaget byggkorn får også forskerne til å mene at det nok må ha vært korndyrking på øya, i tillegg til husdyrhold. Austerbygda skal ha vært den største og Eirik Raudes landnåmsplass og Vesterbygda kom til hundre år seinere.
Austerbygda skal ha hatt flere tusen innbyggere på det meste og, synes jeg å ha lest, egen biskop under Vatikanet. Kirkeruinen artikkelen viser bilde av er ganske flott enda. Tørrmuring med minst en bue ser det ut til. I løpet av de ca. 420 årene fra 986 da Eirik Raude fikk med seg 14 skip fra Island har folk levet, trolig like bra som på Island der. Klimaet var godt og tillot husdyrhold og nå tror vi altså, korndyrking. I tillegg har de tjent bra på pelsdyrfangst og i perioder - eventyrpriser på hvalrosstenner. Enda mer eventyrlig har fortjenesten vært på hornene fra narhval som de klarte å fange. Ved hoffene i Europa trodde man faktisk lenge at disse stammet fra enhjørninger og betalte fantasisummer for dem. Den lille istid skal ha begynt på denne tiden og bragt et våtere og kaldere klima inn over Norden. Isbreer i Norge vokste og f.eks. Nigardsbreen skal ha fått sitt navn etter å ha slukt ni garder. På Grønland satte den lille istid tydeligvis en stopper for den nordiske bosetningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar