Ganske unikt gullfunn i Romsdal
Folkevandringsgull funnet med detektor i 2014

Foto: Åge Hojem. NTNU

Jeg har ikke skrevet nyheter på denne bloggen på over et år pga. armbrudd og andre omstendigheter.  Mye spennende har hendt siden da som jeg ikke har sjans til å redegjøre for, men denne vil jeg gjerne dele. Sjekk linken, særlig hvis du er interessert i folkevandringstiden. Her er mye god info fra ABC Nyheter. Jeg biter meg merke i setningen og faktumet; "Til Norden kom særlig store mengder gull på 300 og 400-tallet."  Ellers gir artikkelen en utfyllende analyse av motivene på den faktisk unike gullbrakteaten samt det nedslitte, men svært spennende gullblikket.  Sjekk linken; http://www.msn.com/nb-no/nyheter/teknologiogvitenskap/gullskatten-p%C3%A5-tornes/ar-AAcQjHY?ocid=mailsignoutmd 

Det første daneveldet ..
"Omkring første hundreåret e.Kr. kom ei folkegruppe frå Svartehavskysten til Sør-Skandinavia" siterer Ivar Fylling !

Hringariki

24. feb. skriver Ivar Fylling et tilsvar i Klassekampen, til et innlegg om den såkalte tusenårsnatten.  Det Fylling kommer med er mildt sagt oppsiktsvekkende.  Den norske språkforsker Håkon Melberg skrev, og utga i 1953 en 900-siders avhandling ved navn "Origin of the Scandinavian Nations and Languages".  Utgivelsen fikk gehør i København, men ble tiet i hjel i Norge.  Enten fordi man fortsatt slet med vikingtidsfobi etter krigen, eller kanskje av andre grunner.  Den er nesten glemt, hvis ikke det var for Ivar Fylling.  Fylkesarkeologen i Vest-Agder og forfatteren Frans Arne Stylegar som jevnlig fremstiller nyere forskningsresultater fra historien har derimot sitert Melberg via Fylling ganske nylig. Og det later til at de som svermer for mystiske folkevandringer til Skandinavia f.eks som nevnt i Ynglingesagaen her får argumenter det er vanskelig å komme utenom, annet enn ved fortielse.  En del av vår historie har antagelig blitt oversett i den alminnelige historieskrivningen.  Melberg drev nok ikke med noe dårligere empiri enn andre som har forsket på eldre jernalder, tvert i mot. Han gransket noen antakelser som vanligvis fortsatt blir hoppet lett over.  Jeg kopierer like gjerne inn hele den utvidete versjonen av Fyllings artikkel som han selv har gitt meg tilgang til:   


  I dagens diskusjon om fordeler og ulemper ved innvandring og framand kultur kan det vere nyttig å minne om  at

Språket vårt er resultat av innvandrarkultur.

Vårt gløymde opphav

Harald Hårfagre ikkje vart ferdig med rikssamlinga i 872. Danene heldt grepet om Vika fleire hundre år etter dette. Opphavet til daneveldet i Skandinavia har gått i gløymeboka, og det ville kanskje ha blitt verande der om ikkje språkforskaren Håkon Melberg (1911-1990) hadde avdekka det og dokumentert det grundig i ”Origin of the Scandinavian Nations and Languages”, to band med 950 sider, trykt i 1953.  Essensen er at Nordvegen, Norge, norsk, svensk, dansk, islandsk både landsnamnet, språka og nasjonalitetane, er resultat av ein daneekspansjon i Skandinavia i tidsrommet 200 – 500 e.Kr

Den første dansketida

Omkring første hundreåret e.Kr. kom det ei folkegruppe frå området nord for Svartehavet  til Sør-Skandinavia.  Den svenske arkeologen Bernhard Salin resonnerte seg til dette basert på analyse av arkeologiske funn, presentert i ”Die altgermanische Thierornamentik” (1901),  Etter nærkontakt med Romarriket rundt Svartehavet hadde dei med seg våpen- og krigsteknikk som var overlegen det som fanst på den tida i Skandinavia. Med Melbergs ord (frå engelsk, s 898): ”Danestammen svinga tentaklane mot nord før år 200, dvs frå starten på det som blir kalla romersk jernalder i skandinavisk arkeologi. Ekspansjonen nordover tiltok i styrke og omfang under styret til Halvdan Høge-og-gamle i andre halvdel av 400-talet. Det var på den tida naboane åt danene sette kursen mot Britannia, austgotane under Teodorik tok Italia og frankane strrøymde inn i Gallia. Dei etterfølgjande Skjoldungkongane følgde opp danifiseringspolitikken i Norden, til høgdepunktet vart nått mot slutten av 500-talet med etablering av eit pan-skandinavisk og baltisk rike, med herredømme over fjerne koloniar og satellittstatar. I det riket er opphavet til nasjonane Norge og Sverige: Eit dansk Stor-Sverige, med kjerneområde i Gõta-Sverige, og eit dansk Nordveg, som rakk nord til Troms. Dette var Frodefreden, verket til Skjoldungen Frode den Fredsæle og generalen og vasallkongen Erik den Ordsløge. Frodefreden tok til meir enn 50 år etter at frankane hadde fortrengt burgunderane og dei ariske visigotane frå Gallia, og nokre år etter at austgotane måtte gi tapt for den greske keisaren i Italia. Mellom dei teutonske migrasjonane mot sør og vest var den angelsaksiske mot Britannia den fekk som størst følgjer. Det er ingen tvil om realiteten, men når det gjeld rute, kronologi og karakter er  det det lite å finne, samanlikna med grunnlaget som finst for rekonstruksjon av den gløymde daneekspansjonen over den skandinaviske halvøya.” Danedominansen var sterk nok til å erstatte tidlegare språk med det som misvisande blir kalla ’urnordisk’, og som var forløparen til det som Snorre kallar ’dansk tunge’. Og den var sterk nok til at det vart utvikla eit lovsystem som vart ’mal’ for seinare svenske, norske og islandske lover, der formelen ’dansk tunge’ fungerer som eit privilegiemerke. ’Folk’ (etnos), ’stamme’ og ’nasjon’ er i Melbergs arbeid brukt om språk- , kultur- og maktstrukturar, ikkje om genetikk (rase).  Ein genetisk minoritet med makt kan forårsake omveltande endring av språket i eit område.

Den første frigjeringa

På grunn av store avstandar og dårleg kommunikasjon, kanskje særleg på grunn av manglande skrift,  smuldra daneveldet opp i smårike med lokale småkongar utover 600- og 700-talet. Denne knoppskytinga var nok enklast langt frå Sjælland, langs Nordvegen, dvs kysten  frå Spangereid, vestover og nordover, så langt som til Troms. Vika, området rundt Olslofjorden,vart lengst verande under dansk dominans, fram til Harald Hardrådes tid. Det kan synast paradoksalt at betydninga av landsnamnet er intakt i dei andre europeiske språka: Norway, Norwegen, Norvège, mens den er utviska i ’Norge’.  Det  å gløyme opphavet var kanskje bra for  nasjonsbygginga. Det som hang att i segn og soger vart ’avnasjonalisert’, og heltane fekk gudestatus, andre vart kanskje troll? Korleis kunne Skandinavia ha sett ut om danene hadde lykkast med å utvikle runeskrifta til eit kommunikasjonsverkty?

Språket er  nøkkelen

Melbergs arbeid er i hovudsak resultat av språkforskning. Arne Torp skreiv i Aftenposten 28.8.1998: ”Det som eg først og fremst synest er spennande med teorien til Melberg, er det at han gir eit enkelt og overtydande svar på noko som i mange år har stått som litt av ei gåte for meg innanfor nordisk språkvitskap. Så vidt eg kjenner til, er den vanlege læra i dag den at dei språklege forfedrane til dei folka som snakkar det vi i dag kallar nordiske språk, kom hit til Skandinavia kring 500 år f.Kr.  Dersom det er sant, og dersom dei då har budd nokolunde i fred og ro i dette området heile denne tida, så er det litt av ei gåte at det, så vidt vi veit, ikkje viser seg ein einaste dialektskilnad dei første tusen åra, medan det i dei neste fem hundre åra kjem opp ei mengd til dels svært tydelege skilnader. Dette er rett og slett så gåtefullt at det knapt kan vere sant; eitt eller anna må ha hendt. Dersom Melberg har rett, er gåta løyst: Alt som måtte ha eksistert av språk- og dialektgrenser før frodefreden på 500-talet, er rett og slett utradert, og dei nordiske skilnadene vi finn i dag, er altså yngre enn dette.”

Ein svensk språkforskar, Östen Dahl, skreiv i 2001artikkelen ”Origin of the Scandinavian Languages”, der han utan kjennskap til Melbergs arbeid kjem til ein oppsiktsvekkande lik konklusjon både med omsyn til tidsaspektet og danedominansen i utviklinga, under overskrifta ”Why do Swedes speak Danish?”

”Origin of the Scandinavian Nations and Languages”  har stått nedstøva  og ulest i biblioteksmagasin i to mannsaldrar – ufatteleg bortkasta tid for skandinavisk språk- og historieforsking. No er verket skanna av Nasjonalbiblioteket, tilgjengeleg og søkbart i bokhylla.no. Du treng ikkje vere filolog for å ha glede av det.

Ivar Fylling

Råde i Østfold.

Ivar Fylling har gjort mer enn det.  Han har også oversatt en del av Melbergs avhandling til norsk på sin Wordpress-blogg.  Se hvordan Melberg resonnerer seg frem gjennom analyser av språkets utvikling her; 

http://nordveg.wordpress.com/  

Og sett i lys av alt dette var faktisk vikingtiden en nedgangstid for den nordgermanske epoken altså.

Melketoleranse
VI, DE MUTERTE ..

For 10.000 år siden var det nesten ingen mennesker eldre enn fem år som tålte melk.  Hva skjedde ?

I Kapital nr. 5/2014 skriver Jon E. Glømmen en artikkel om dette.  Mennesket og andre pattedyr er fra fødselen avhengige av næringsrike morsmelken, og enzymet laktase sørger for at kroppen kan nyttiggjøre seg av melken.  Krot tid etter at ungen er avvendt reduseres laktaseproduksjonen, og etter hvert kan ikke kroppen lenger fordøye melkesukkeret.  Dette gjelder alle pattedyr og i utgangspunktet også menneskeslekten.  Nyere forskning har sett på saken med inngående og tverrfaglige briller skriver Glømmen.  En tredjedel av jordens befolkning har i dag melketoleranse (laktosepersistens) og kan nyttiggjøre oss av melkesukkeret uten å få problemer med magen.  To tredjedeler kan det altså fortsatt ikke.  Forskningen tyder på at en mutasjon skal ha oppstått blant en liten gruppe mennesker som bodde mellom Uralfjellene og elven Volga for mer en 10.000 år siden. Denne mutasjonen betydde minimalt for disse den gangen siden jordbruket ikke var en næringsvei enda.  Men da jordbruket oppstod ca. 6000 år f.Kr. ble plutselig denne mutasjonen en betydelig fordel.  Kalsiumet i melken ble bla. et bidrag til å motvirke benskjørhet skriver Glømmen.  

Mutasjonen spredde seg via Tyskland til Skandinavia og allerede for 2.000 år siden konstaterte romerne med undring at germanerne drakk ubehandlet melk, som romerne selv ikke kunne gjøre uten å få mageproblemer.  Germanerne drev mye med kveg på den tiden i følge romerske kilder. Melketoleransen spredde seg også østover til India og steppeområdene i Nord-Asia.  2.500 år gamle kinesiske kilder beskriver "de forunderlige melkedrikkerne fra nord".  Glømmen angir også i tabellform utbredelsen av melketoleranse i dag. Den viser omtrentlig at Skandinaver og Nederlendere har høyest utbredelse av det med 96-98% av befolkningen.  I Russland er 85% melketolerante, i Strobritannia, Tyskland og Finland ligger man litt lavere.  I Frankrike har vi en pussig forskjell i det de i nord har 80% toleranse, mens de i sør er nede på 35%. I Spania er toleransen på 85% og også i hele Italia mye høyere enn i Frankrike sør.  I India er tallet 80%, mens i Kina og Japan er bare 5% av melketolerante.  Afrika er angitt med fra 10 - 90 %. Store lokale forskjeller i Afrika får vi tro.

Der Ring des Nibelungen/Nibelungenringen ?
Skatt fra rundt 500 e.Kr. like ved Frankfurt 

25.02 skriver Mona Norman i VG om en spennende sak.  Noen har funnet en større skatt i Rheinland-Pfalz.  Plyndrere etterforskes av politiet etter at de ødela funnstedet for "barbarskatter" fra romertiden, som hun skriver.  Uansett er deler av skatten tydeligvis kommet til rette og stilles nå ut.  Den skal ha vært gravet ned i skogen den gangen og i dag antas den å være verdt over en million euro. Funnet ble gjort i fjor høst.  Det er både gull og sølv i former som tyder på at det har tilhørt en adelsmann.  Kanskje et germansk krigsbytte i folkevandringstiden.  De som fant det omtales som plyndrere og anklages for å ha ødelagt funnstedet, antakelig med sin ufaglige behandling av alt annet enn gullet og sølvet.  De leverte selv skattene etter press fra etterforskningen. I mange år har skattejegere vært på jakt etter "barbarskattene" skriver Norman.  

I avisa Bild spekuleres det i om skattene kan være de samme som beskrives i middelalderdiktet "Nibelungenlied".  - Tid og sted rimer med Nibelungenlied, men noe mer kan vi ikke si om en eventuell sammenheng, sier statsarkeolog Axel von Berg til avisen.  I eposet beskrives skatten som 144 vognlass med gull og det er nok det funnet som Tysklands 30 000 amatørarkeologer med metalldetektorer har brukt mest tid til å jakte på.  - Bare fordi det er en legende, betyr det ikke at historien ikke er sann, sier en Hans Jørg Jacobi.  Dette funnet er imidlertid for lite til å matche legenden.  - Skattejakten ødelegger mye for vitenskapen, sier Berg. Vi mistenker at en del av "barbarskattene" allerede har blitt solgt.  Skadene av amatørenes søk og utgraving er grenseløse.  Det hindrer historisk kunnskap, skader gjenstander og gjør at samfunnets historie forsvinner inn i private samlinger.

Eidehøvdingens hemmelighet. 
Mystiske kulturminner i Gloppen ..

14 februar skriver Jan Nik. Hansen i avisa Firda Tidende om tre karer på de kanter som sysler med planer om å arrangere et seminar om de mange kulturminnene i bygda.  Gloppen (Nordfjord) er ein av stadene her til lands med flest fortidminne, skriver Hansen.  Og de høres unektelig svært interessante ut.  Blant dem teller noe som beskrives som "sirkel - eller solforma" steiner.  Muligheten for soldyrking fremholdes som aktuell her.  Tinghaugen i Gloppen er den største menneskebygde haugen på Vestlandet og er beregnet å ha tatt 90 mann et år å bygge.  Den er blant de ti største haugene i Norden sies det.  Mer spesielt som Hansens intervjuobjekter sier; den er kanskje den eneste haugen i Norden der det er påvist sammenheng mellom solfenomen og haugen.  "Ved vintersolsnu går sola gjennom Fitjeskaret i sør. Då ligg haugen i sollyset medan bakken rett nedanfor er skuggeland.  Ved sommarsolsnu skjer det tilsvarande; då er tinghaugen siste staden sola slepper. Dei som står på haugen då står i sola medan resten ligg i skugge".  Tinghaugen har aldri vært utgravet av arkeologer.  

Det finnes en rekke andre hauger i området, hustufter, skålgroper i haugevis, steinkors og ikke minst gravstedet og garden til Eidehøvdingen.  Det finnes flere gravsteder man vet litt om virker det som, men Eidehøvdingen er verdt å legge merke til.  Det var i hans grav man fant den enestående gjenstanden som siden har blitt kalt en "tankering".  Noe liknende er ellers bare kjent fra et sted i Afghanistan og et sted i Iran !  Og den er ikke lite karakteristisk.  Man har plassert en skulptur av den på Heradsplassen i Gloppen (bildet) og jeg håper jeg blir tilgitt for å ha lånt bildet fra kommunens hjemmeside.  

Eidehøvdingen var gravlagt i en haug med diameter på 25 m. og to meter høy.  Haugen lå på kanten av en helling ned mot dagens kommunesenter og er beregnet å være fra slutten av firehundretallet.  Høvdingen lå i en steinkiste/kammer og hadde rike gravgaver som våpen og tekstiler og altså, jeg tror jeg har lest et sted at den lå på brystet hans; den mystiske tankeringen.  Tekstilene gjør at Eidehøvdingen er en av våre beste kilder til datidens klesskikk sies det, det var altså gode bevaringsforhold i denne haugen.  Alle kilder jeg har sett gir uttrykk for at tankeringen er skåret ut av et eneste trestykke og da snakker vi om et fenomenalt håndtverk.  Den er i bjørk.  Man vet ikke hvilke betydning den har hatt, men den har helt sikkert gjort inntrykk på så mange måter.  Både håndtverket i seg selv, men også tanken bak den vil jeg tro.  Like ved Eidehøvdingens gravhaug ligger en gård fra samme periode med hovedhus på imponerende 43 meters lengde og åtte meters bredde.  Det var båsplass til 30 storfe i det.  

Mystisk veistump avdekket i Sveio ..

13 februar skriver avisa Vestavind i Sunnhordland om en mystisk datering av "Kongevegen".  Kongeveier fra middelalderen har det jo vært mange av og de eksisterte som påbud fra kongene med krav til landeiere og andre, om å holde dem i avtalt stand.  Avisa skriver følgende, "Under utgravingar på Haugsgjerd i sommar vart det funne spor av eit hellelagt vegananlegg i 80 cm. breidde.  Det går fram av ein kulturhistorisk rapport utarbeid av Hordaland fylkeskommune i januar 2014.  Bakgrunnen for utgravingane var utviding av steinbrotet til Vassbakk & Stol AS.  

Vegen daterast heilt attende til omlag 500 år f.Kr. i overgangen mellom yngre bronsealder og eldre jernalder.  Etter alt å døme har vegen hatt ei særs lang bruksfase, også utover mellomalderen og fram til nyare tid.  Funnet må knyttast til den gamle "Kongevegen" gjennom Valestrand og understøttar tidlegare, lokale teoriar om alderen på vegen.  

- Dei materielle spora som her er funne, er akkurat det me har etterlyst i høve til tidfesting av vegen.  det er difor særs spennande at ein no har fått datert delar av trasseen så langt attende i tid.  Sjølv om berre den utgravde delen av trasseen no er automatisk freda etter kulturminnelova, aukar dette vår vurdering og verneverdien på den resterande delen Kongevegen, skriv rådgjevar Kristian Råsberg ved Plan-næringsavdelinga i Sveio kommune i ei pressemelding.

Artikkelen er ledsaget med noen kart over funnene og og et par fantastiske bilder av, altså en hellelagt veistump.  Hvis dette betyr at man har anlagt en hellelagt vei 500 f.Kr. så høres da dette veldig sjeldent - og interessant ut ! Hmm, hvor langt var det til landsbyen i Etne ?  Noen dager senere besvarer Kristian Råsberg en henvendelse hvor han legger ved bildene over og noen utfyllende kommentarer.  Jeg kopierer dem inn i sin helhet;

Vegen si tidlegaste datering er etter omlag 500 f. Kr til i overgongen mellom yngre bronsealder og eldre jarnalder, og med det har vegen hatt ei bruksfase som relaterast til jarnalderen og framover i tid. Det er gjort fleire funn av veganlegg frå same periode i ulike delar av landet, særleg omkring dei rike landbruksområda på Austlandet.

Vegar er dei kulturminnene som har lengst samanhengande brukstid, og ofte framleis er i bruk i dag anten som køyrevegar eller turvegar. Fleire av våre eldre ferdslevegar utgjer i dag også del av det moderne vegnettet. Vegen gjennom Valestrand kjenner me nytta som både kyrkjeveg og postveg heilt fram til nyare tid, og i dag som turveg.

Vegen gjennom Valestrand er datert til ei periode med utprega jordbrukskultur der folk hadde vorte bufaste. Med ei fastare busetting oppstod det også eit fastare ferdslemønster med større sjanse og behov for eit meir etablert vegnett. Denne tidsperioda kjenneteiknast av intensivert korndyrking og husdyrhald, aukande handel og varetransport, og med det auka forflytting av både folk og fe. Frå perioda vegen er datert var hesten alt eit kjend husdyr i Noreg.

Denne samfunnsutviklinga skapte nok tidleg behov for eit slitesterkt dekke på dei gamle ferdslevegane. Det er med denne bakgrunnen ein må forstå steinlegginga avdekt på Haugsgjerd. Når me frå funnkonteksten kjenner til at vegen var steinlagt, er det berre ein liten brøkdel som no er utgraven, og kanskje har han også somme stadar til somme tider også vore lagt med stokkar. Dette har fungert som slitelag for fotferdsle, drifting og køyreveg for vogn og slede. Vegen kan skimtast i ulik breidde på ulike stadar, og har openbart vore oppgradert og teke ulik form opp gjennom tidene.

Ok. Så var veibiten kanskje ikke så mystisk allikevel.  Men at man hellela ferdselsveier lenge før vikingtiden er uansett ikke lite imponerende i vårt vidstrakte land. 

Jæren og Lista
Ødegårder fra yngre romertid gjenbrukt i vikingtiden ...

I områder som Jæren og Lista utgjør fremdeles de fraflyttede gårdene med sine synlige hustufter, steingjerder og rydningsrøyser et karakteristisk innslag i kulturlandskapet.  Bare på Jæren er det kjent nesten 200 stykker av dem.  Ullandshaug i Stavanger (rekonstruert, bildet) og Sosteli i Åseral har vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser.  Noe skjedde på 500-tallet som ga jernalderkulturen en knekk (se innlegget "Hva skjedde .." 03.03) og det har vært vanlig å anta at de har vært i bruk opp til folkevandringstiden - og så blitt fraflyttet av mystiske grunner.  Nærmere undersøkelser av gamle pollenprøver viser at dette ikke stemmer helt.  Det har vært drift på tomtene også etter det, noe gravhauger fra vikingtiden også antyder.  Vikingenes hus satte mindre spor etter seg enn hva de eldre husene gjorde. Men de finnes ofte i  nærheten.  Det er fylkesarkeologen i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar som skriver dette på sin blogg Arkeologi i Nord.  Se hele artikkelen her; 

 http://arkeologi.blogspot.no/search?updated-max=2014-03-02T10:33:00%2B01:00&max-results=1   

Han forteller bla. at en datidig omstrukturering av landbruket også kan bidra til en forklaring.  Småbrukene fra eldre jernalder måtte muligens vike for andre behov.  Innføringen av seil i Skandinavia i tidlig vikingtid må ha ført til en enorm etterspørsel etter ull til å veve dem, skriver han.  Til et typisk langskip kreves det ca. 1,5 tonn ull til seilet !  Det er anslått at den samlede dansk-norske flåten på begynnelsen av 1000-tallet behøvde en million kvadratmeter seil, noe som tilsvarer ull fra to millioner sauer.  Den første norske statistikken over sauehold er fra midt på 1600-tallet og det samlede antallet sauer ble da anslått til ca. 300.000.  Flere harde facts på Arkeologi i Nord som sagt.  At haugevis med småbruk ble gjort om til sauebeiter i denne prosessen virker jo sannsynlig.  Men det skjedde noe annet også på 500-tallet.  Bla. var det da man brått sluttet å lage keramikk som man, på bosteder opp til da, nær sagt alltid finner spor av.  Og det var da en avansert jernutvinning lenger nord i landet brått opphørte.  Søk på "Jernaldermysterier" her på bloggen.

Hva skjedde egentlig i år 536 ?

Et tiår med nød, opprør og pest på 500-tallet mangler fortsatt en forklaring skriver Bjørn Vassnes i Klassekampen 30.12.

Det skjedde noe dramatisk i år 536, noe som skulle få følger rundt hele kloden.  Solen bleknet, sommeren ble til vinter. Og det varte ikke bare i ett år.  Det ble starten på et tiår med hungersnød og opprør.  En dødelig pest bredte seg rundt Middelhavet og tok livet av hver fjerde innbygger i det bysantinske riket.  Regimer falt, fra Kina i øst til Sør-Amerika i vest. 

Mange forskere har gjettet på at det det kunne vært et stort vulkanutbrudd. Men ingen historiske kilder kan fortelle om en slik hendelse på denne tiden.  Kunne det ha skjedd så langt borte at ingen på våre trakter fikk vite om det ?  F.eks. fikk utbruddet av vulkanen Tambora i Indonesia i 1815 solen til å blekne langt unna, og skapte et år uten sommer i Europa.

Så man har forsøkt å finne spor av noe sånt i grønlandsisen og i årringer i trær.  Michael Baillie ved Queens University i Belfast fant at årringer fra Skandinavia til Sør-Amerika fortalte om flere år på rad med uår, akkurat på denne tiden. Men i borekjerner fra grønlandsisen fant man ingen spor av vulkansk aktivitet.  Et vulkanutbrudd med så store virkninger burde ha etterlatt aske og svovel i isen.  Noen begynte derfor å lete etter andre forklaringer.  Geologen Dallas Abbott fra Columbiauniversitetet i New York fant uvanlige høye nivåer av tinn i borekjernene fra Grønland og mente at det kunne ha vært Haleys komet .  Og den hadde vært i nærheten i 530, vet man bla. fra kinesiske kilder.  Vi vet også at den var så nær solen at dette ville ha revet løs mye is og partikler.  Dette støvet ville jorden ha passert gjennom to ganger pr. år gjennom flere år.  Andre forskere er skeptiske til at Haleys komet kunne ha hatt en så sterk effekt.  Et alternativ er at det kan ha vært en kombinert effekt av kometen og et vulkanutbrudd. En mulig kandidat for det sistnevnte er Ilpongo-vulkanen i El Salvador som kan ha hatt et utbrudd på 84  kubikk-kilometer ca. år 535 i følge New Scientist 18. januar.   uansett om "angrepet" kom utenfra eller innenfra, så skjedde det noe i år 536 som endret historiens gang, og fikk regimer til å falle. 

NB.  Det var omtrent på denne tiden at en omfattende pottemakerkunst i Norge opphørte.  Potteskår fra jernalderfunn er jo et vanlig fenomen, men det stopper omtrent da.  Vikingene hadde glemt kunsten og hugget ut tunge kjeler i kleberstein eller importerte jerngryter.  Omtrent på denne tiden stoppet også trøndernes forbløffende jernproduksjon som hadde holdt så høy kvalitet og stort omfang i hundrevis av år.  Norge og Skandinavia ble opplagt også hardt rammet av denne krisen.  

Tønsbergs Blad 25.01.
Kulturminnene i Slagendalen skal registreres

På grunn av økte nedbørsmengder de siste årene har regjeringen bevilget penger til drenering av landbruksjord skriver Hans Christian Moen.  I Slagendalen i Vestfold kan slikt dreneringsarbeide fort komme i konflikt med verdifulle kulturminner.  - Dalen har omkring 400 registrerte kulturminner, sier Terje Gansum, leder for fylkeskommunens Kulturarv, og han vet om ca. 400 til som ikke registrerte på noe kart.  Dette er et uhyre viktig område for norsk kulturhistorie og omfatter bla. Oseberghaugen.  Området vil nå bli gjennomsøkt med georadar dratt på snescooter når mulig, samt lasermålinger fra fly og de mest moderne metoder.  Det er mye å ta tak i Slagendalen som også er kjerneområde for Vestfoldbidraget til en spesiell søknad til Unesco om å bli tatt opp på World Heritage List, vikingsteder i flere land.  

Tysnes 23.01.
Fant historiske bosteder i Uggdal

I samband med planene om det nye omsorgsenteret i Uggdal, har arkeologer oppdaget funn av førhistoriske kulturminner i området skriver Kristine Næss Thorsen.
Funnene tyder på at det har vært bosetning der i lang tid. De er fra ulike tider og samlet på et svært lite område. De antas å være fra eldre bronsealder og opp til folkevandringstid, omlag fra 1800 f.kr. til 570 e.kr. av arkeolog Heidi Handeland i Hordaland fylkeskommune.  Det er ikke funnet gjenstander, men ulike spor etter bosetninger og jordbruk.  En av hustuftene er synlig på overflaten og var kjent fra før av, men registrert på litt feil sted, noe som nå blir korrigert.   Det var snakk om veggvoller i stein fra eldre el. yngre jernalder. I tillegg har de funnet to gravrøyser, trolig fra bronsealder eller eldre jernalder. Området som skal utbygges er stort så disse funnene kommer ikke i konflikt med prosjektet, skriver Thorsen. Det var få kjente bosetninger i Uggedalsområdet fra før av.

Jernalderfolkets østlige forbindelser ..

Mer om jakten på Odinmytens opphav etc.

Sverd fra folkevandringstid. Kulturhistorisk museum. Oslo

Thor Heyerdahl ble grundig kritisert for sine teorier om Odins folkevandringer der han tok Snorres Ynglingesaga mer bokstavelig enn de fleste fagmiljøer.  Les gjerne mer om saken på blogginnlegg her den 05.01.13 der en folkemusiker fra Setesdal har kjent igjen Nordafjellslåtten i et stykke aserbajdsjansk folkemusikk og forfølger sporet på den måten.  I det siste har jeg kommet over et par avisartikler om folk som også retter oppmerksomheten den veien.  13.12.13. skriver Svend Einar Hagen i Larvikavisen Østlandsposten om Niels Peter Gjefle Slaatta som lufter tanken om at Kaupang ikke først og fremst var vikingenes handelsplass, men snarere silkeveiens nordlige endepunkt styrt av det mektige handelsimperiet Khazaria.  Jeg gjengir det meste av artikkelen.  Slaatta undrer seg over at kunnskapen om Khazaria "forties" av norske faghistorikere. - Jeg har kontaktet historikere for å få vite mer om dette, men flere av dem har ikke engang hørt om Khazaria, et mektig handelsrike på 700-900-tallet, og de er heller ikke interessert i å sette seg inn i det.  

Han viser til at det i Sverige er reist spørsmål om det faktisk var khazarene som opprettet handelsplassen Birka for å sikre en fredelig arena for handel med varer fraktet gjennom den viktige Silkeveien til "kunder" fra hele Nord-Europa.  - Det er mye mulig at Kaupang var i samme situasjon, og at handelsstedet i Viksfjord faktisk var et av Silkeveiens nordlige endepunkt, sier Slaatta.  Han kan kanskje finne støtte i ny forskning om silkefunnene i Oseberg-graven.  Til nå har man trodd at dette er tekstilfragmenter fra silketøyer stjålet fra kirker i vest.  Nå tyder mye på at silken er importert direkte fra produsentene i Østen.  (Se blogginnlegg her "Vikingenes silke" 29.10.13 !).  

Khazaria omfattet områdene mellom Svartehavet og det kaspiske hav og et stort område nord for dette.  Det var et mektig imperium, en velorganisert stat, et khaganat med to konger og en stående hær som kontrollerte den nordøstlige delen av Silkeveien.  De krevde inn skatt fra store områder og avgift av dem som fraktet varer langs Silkeveien, sier Slaatta.  Khazaria konverterte til jødedommen, trolig omkring 740.

Slaatta forteller at sporene etter khazarene på Birka - Kaupangs svenske "parallel" er tydelige.  Til og med navnet Birka kan være av khazarisk opprinnelse - "bir(li)ki" som betyr boplass ved stranden for handel.  - Gravfunn fra Birka peker også mot Khazaria.  Klesdrakter, mynter og våpen, blant annet ett med khazarkongens merke - en ørn - indikerer at khazarene styrte her.  Mye tyder på at Birka ble opprettet av khazarene da handelen gjennom Middelhavet ble utrygg, og erstattet av tryggere veier på og langs de store elvene i øst.
Birkas fremvekst, storhetstid og fall sammenfaller i tid nøyaktig med Khazarias vekst og fall slik også Kaupang gjør det. - Det var russerne ved Svjatoslav 1 som i 965 først slo khazarene.  Via den russiske ambassaden får Slaatta mer innsyn i denne spennende perioden.

Osebergstil. kulturhistorisk museum. Oslo

 01.02.14. skriver Eivind Haugestad Kleven i avisen Firdaposten om historiker Sturla Ellingvåg i Florø som har fått et spesielt oppdrag fra Kon-Tiki Museet i Oslo.  Han reiser rundt i Kaukasus og samler inn DNA-prøver.  Han samarbeider bla. med Center for Geogenetics ved universitetet i København.  I januar var han en uke i Georgia nettopp for å etterprøve Heyerdahls teorier.  De har bla. fire professorer fra forskjellige land med på prosjektet.  Heyerdahls teori var jo at Snorre faktisk kunne ha rett i at Odin og de andre "gudene" var folkegruppene æser og vaner som utvandret fra Svartehavsområdet og slo seg ned i Skandinavia hvor de gjorde så stort inntrykk på befolkningen at de siden ble dyrket som guder.  Med på reisen hadde han et følge på åtte forskerspirer skriver Kleiven.  De hadde base i Tblisi og et nært samarbeide med Nasjonalmuseet der. Derfra gikk reisen nordover til tre avsidesliggende daler. - Det var i hovudsak folk frå dette området vi var ute etter, sier Ellingvåg.  - Dei er etterkommarar av Colchis-kulturen som vi er interesserte i.  Dei er eit enormt interessant folkeslag både antropologisk og kulturelt. Så vi leiter etter slektskap mellom dei og folk i Skandinavia.  Ein må velge plassar der det har vore minimalt med tilflytting opp gjennom hundreåra, slik at vi får eit så godt DNA-materiale som mogleg.   Prosjektet startet i fjor da Ellingvåg reiste til Aserbajdsjan med datteren til Thor Heyerdahl, Bettina.  Regimet i Aserbajdsjan var svært behjelpelige og de fikk samlet inn DNA-prøver fra Udi-folket som Heyerdahl selv var så opptatt av, samt andre isolerte folkegrupper i området.  Heyerdahlnavnet har vært en god døråpner for Ellingvåg på disse kanter.  

Osebergkvinnenes gravkammer.

Denne bloggeren er spesielt interessert i sånt stoff som dette.  Den mystiske jernalderen før vikingtid.  Jeg skal se om jeg kan få gjort både "Snorre" og "Østlige forbindelser" til søkekriterier på bloggen en dag.  Enn så lenge, les gjerne "Sverdet i Eiavatnet" fra 01.02.12. og måten dette peker mot Øst-Europa på, samt etterfølgende innlegg om sarmatenes mulige påvirkning.  Og les, f.eks. om de mystiske, mulig avestiske (gammelt persisk språk) tegnene på en stein som siden har blitt grunnstein til en kirke i Grimstadområdet.  Mitt inntrykk er ellers at nyere forskning ofte gir Snorre rett der historikerne har trukket ham i tvil som kilde, som f.eks. hva angår Tønsbergs alder, slagene på Re og sikkert en del annet. 

Foto: Dag H.

GERMANERNE

I år 1425 ble et enestående manuskript funnet i klosteret Hersfeld, i Hesse i dagens Tyskland.  Det inneholdt en 600 år gammel tekst som tilsynelatende ikke var blitt lest på århundrer.  teksten viste seg å være avskrift av et enda mye eldre verk, av en bok ingen visste at eksisterte , som handlet om et folk ingen visste at eksisterte, skriver Tore Skeie i en omtale av en ny bok som kommer på norsk på Pax Forlag i april.  det gjelder den svenske språkforsker Tore Janson sin bok; "Germanerna myten, historien, språken".  Boka Skeie/Janson viser til var skrevet av den berømte romerske historikeren Tacitus i det første århundre av vår tidsregning og bar tittelen "De origine et moribus Germanorum", Om germanernes opprinnelse og skikker.  I den mer enn tusen år gamle teksten fant ivrige tyskere rosende og fascinerende beskrivelser av det de oppfattet som sine forfedre, et tysk folkeslag som elsket frihet og ble fryktet av romerne.  Mennene hadde blå øyne, kraftige kropper og var tapre i krig.  De respekterte sine sterke kvinner og blandet seg ikke med andre folk.  

Noen tiår senere kom de første boktrykkeriene.  Andre tekster og beskrivelser av germanerne ble trykt og spredd.  En tysk skapelsesberetning var født, skriver Skeie.  Hvem var så disse germanerne i virkeligheten ?  Janson setter arkeologiske funn opp mot romerske tekster, bedriver  detektivarbeide og analyserer runetekster fra dagens Tyskland, England og Skandinavia.  Germani er et romersk ord som ingen i dag vet hva betydde. Germanerne oppfattet ikke seg selv som en enhetlig gruppe, men var organisert i et lappeteppe av løse stammeføderasjoner som gled ut og inn av hverandre, slo seg sammen, dannet nye grupper og løste seg opp.  
I Folkevandringstiden flyttet de på seg i alle himmelretninger. De hadde et felles språk, tilfeldigvis det som vårt eget springer ut av, de tilba guder og gudinner hvis navn vi ikke kjenner (og noen som vi kjenner vel ?) og ofret dyr og noen ganger mennesker.  De skrev nesten ingen ting ned, men de sang om helter som hadde vært døde i hundrevis av år.  Omtalen stod i Klassekampen 07.12.13.

31.01.14 skriver Gunnar Kagge i Aftenposten om den samme boka.  Han redegjør ytterligere for hva boka forteller om hvordan historien om germanerne har blitt brukt politisk opp gjennom tidene, fra renessansen, til Napoleonskrigene, til nazistene og også da Tyskland og Frankriket senere måtte lære seg å samarbeide, under dannelsen av Kull og stålunionen som sener ble til EU.  Germanske stammer ga navnet til en rekke stedsnavn i dagens Europa, som Frank(er)rike, Lombardia, Burgund, Sachsen, Jylland osv.  

En annen forfatter som har skrevet gode bøker om germanerne er ellers professor Lotte Hedeager ved Universitetet i Oslo.  Jeg har lest "Skygger av en annen virkelighet" og "Tusen års Europahistorie" som begge har lært meg det meste jeg kan om perioden.  Hun bruker et rikt vell av romerske kilder og senere europeiske krøniker som hun tolker med historikerens kritiske blikk. Og selvsagt, som arkeolog viser hun til et omfattende arkeologisk materiale.  Slående ved det hun skriver er det å se i hvilke grad så mange av de romerske kildene, også Cæsar selv, viser en viss beundring for dette folket som de aldri klarte å legge under seg.  Det var ved germanernes land at romerriket sluttet å bre seg i Europa.

Ryttergraver i Skandinavia

09.12.13. skriver Frans-Arne Stylegar en artikkel om ryttergravene i Skandinavia.  De dukker opp for alvor i yngre romertid, skriver han, omkring 200 e.kr.  "De" er krigere til hest og når vi finner dem i Skandinavia på dette tidspunktet skyldes det ganske sikkert påvirkning fra romersk krigføring.  I år 180 e.kr. var de langvarige markomannerkrigene (visualisert i begynnelsen av filmen Gladiator ! Dag anm.) mellom det romerske keiserriket og ulike germanske stammer over, og fra grensetraktene mellom romere og markomanner i Bøhmen og nordover til Sverige og Norge kan vi i tiårene som følger spore en sammenhengende kjede av gravlagte rytterkrigere.  Fra da av er også rytterstatus noe som fremheves i germanske fyrstegraver, også her i nord, og slik skulle det forbli frem til kristningen og enda lenger.

I yngre romertid er det først og fremst forekomsten av sporer - vanligvis av jern eller bronse, sjeldnere av sølv - som utmerker ryttergravene.  Ofte kan de samme gravene inneholde våpenutstyr, men ikke i alle tilfeller.  Dette er heller ikke nødvendigvis spesielt rike graver, men de viser tross alt et offisers-sjikt innenfor datidens hærordning.  Her hjemme er ryttergravene fra romertid i stor grad et østlandsfenomen, og først dukker de opp rundt Oslofjorden.  Aller eldst er en grav fra Hunn ved Fredrikstad.  

Flere arkeologer har tenkt seg at forbindelsen mellom stridighetene ved de romersk Limes (yttergrenser) og mange av rytterkrigerne kan ha vært temmelig direkte, i den forstand at dette er folk som har gjort krigstjeneste for den ene eller andre av de stridende parter i markomannerkrigene. I flere av disse gravene er det nemlig også andre ting som kan peke mot romersk stridsteknikk.  

I en annen, litt yngre ryttergrav fra gravplassen på Hunn hadde den gravlagte fått med seg tre spyd, og det samme hadde en samtidig av ham på den nærliggende gården Vesten.  Nettopp tre spyd var vanlig våpenutrustning blant romernes germanske hjelpetropper i denne perioden.

NB. Jeg har her gjengitt artikkelen i sin helhet og lagt til egne bilder. Første bilde viser ryttergraven fra Gjermundbu på Ringerike som bla. inneholdt den eneste kjente hjelmen fra vikingtid i Skandinavia.  Antas å være fra 900-tallet.  Andre bilde er replika av en sengegavl fra Gokstadfunnet.  Skal illudere en hest i følge Oldsaksamlingene i Oslo. Frans-Arne Stylegar er Fylkeskonservator i Vest-Agder.  Følg bloggen hans, Arkeologi i nord, her;   http://arkeologi.blogspot.no/

Jærbladet 11.11.2013.
Flere funn fra vårt eldste landbruk ..

Olle Hemdorff og Hilde Fyllingen på funnstedet.  Foto: Leif Tore Sædberg. Jærbladet.

Et 4000 år gammelt hus er blant funnene arkeologer har oppdaget på tomta som skal huse nye Bø skole skriver Leif Tore Sædberg.  På de siste to målene av utgravingsområdet fant arkeologene rester av fem bygninger.  Det eldste er rundt 4000 år gammelt og dermed fra perioden der yngre steinalder går over i bronsealder.  - Måten det er bygd på er svært klassisk, helt maken til huset på Kvia som ble funnet i 2011.  De har fulgt en oppskrift, sier arkeolog og prosjektleder Hilde Fyllingen fra Arkeologisk museum, Universit Av husdyretet i Stavanger.  - Huset tilhører den tidligste jordbruksbosetningen på Jæren og i Norge.  

Huset er trolig 14 meter langt og fem meter bredt.  Bygningen var en såkalt toskipet type, med en rekke av solide, tilhugde stolper i  midtaksen og med mindre veggstolper rundt.  Veggene var av tre, taket er mer uvisst, kanskje av never eller strå.  Trolig var det boligen til en familie, hvor mange de kan ha vært er vanskelig å si.  Fra før vet vi at folk på denne tiden dyrket hvete og bygg. Husdyr var fortrinnsvis ku og sau, i tillegg til hest.  - Grisen kom seinere, opplyser Fyllingen.  

På det samme området ble det funnet en smie fra omtrent 400 . 500 e,kr. I restene av ildstedet ble det funnet en kniv og rester av keramikk som har gjort funnene lette å datere.  Fyllingen forteller at mye hadde forandret seg i tidsspennet som skiller de to funnene.  - De som bodde i det eldste huset hadde nok et lettere liv. Klimaet var mildere og det var  mindre folk. Færre å dele ressursene med.  Utover i jernalderen ble det mer konflikter på grunn av flere folk og tillegg mer klassedeling. 

Olle Hemdorff, arkeolog og koordinator viser til at det eldste huset viser tilknytning til nordvest-Jylland, ved at byggemåten er den samme som i de danske områdene. - Det har vært mye kontakt mellom folk i Danmark og Norge allerede på denne tiden, det  viser bla. gjenstandsfunn.  - Etter hvert som vi driver med mer utgravning viser det seg at Rogaland alt i yngre steinalder hadde betydelig flere gårder og dermed en større folkemengde, enn vi tidligere har trodd, sier han. 

Pottemakerindustri på Sørlandet i Romertid og folkevandringstid ...

Det er bare i i løpet av de to, tre århundrene fra omkring 300 til midt på 500-tallet e.kr. at det kan spores et betydelig pottemakeri her hjemme skriver Frans-Arne Stylegar i Klassekampen 07.10.13.  

Stylegar er fylkesarkeologen i Vest-Agder og skriver bloggen Arkeologi i nord; http://arkeologi.blogspot.no/ . Denne artikkelen har han dessverre ikke publisert der, men han skriver at innflytelsen for denne pottemakerkunsten helt tydelig kommer utenfra, trolig fra det nordlige Jylland og at det særlig er i Vest-Agder og Rogaland at pottemakeriet utvikles til en kunst på denne tiden.  

Keramikk fra eldre jernalder, ikke nødvendigvis Augland gård. Stavanger Museum. Foto. Dag H.

Han trekker frem en viss Augland gård nord for Kristiansand som ble utgravet gjennom to feltsesonger etter å ha blitt oppdaget i 1974. Dette skal da ha vært den mest omfattende utgravning i Oldsakssamlingens regi siden Osebergskipet 70 år tidligere.  Man fant, på et ganske lite område, åtte langhus, et rundt  hus, et grophus, fire basseng med råleire, fjorten keramikkovner og 141 groper.  Gropehuset var ovalt, åtte ganger tolv meter og skåret nesten halvannen meter ned i bakken. Bunnen var dekket av et tynt lag leire og kulturlagene over dette gulvet inneholdt flere ildsteder og store mengder oldsaker.  

Minst 55.000 skår av anslagsvis 800-900 leirkar er funnet på stedet.  Utvalget av typer var stort.  Selv om funnene viser spor av jordbruk og annet håndtverk er det grunn til  å tro at dette har vært åsted for høyst spesialisert håndtverk, en pottemakergård skriver Stylegar.  Heller ikke andre steder i Skandinavia er det funnet pottemakerier av Auglands karakter og størrelse.  Parallellene må kanskje søkes innen for Romerrikets grenser.  Tidligere pottemakerier skal ha vært påvist i Colchester i England, men på Augland har virksomheten fortsatt lenge etter den romerske pottemakerkunstens blomstring - langt inn i folkevandringstiden.  Innflytelsen fra romersk og kontinental pottemakerkunst er nokså tydelig skriver Stylegar, men selve produksjonsteknikken ser ut til å være tuftet på mer lokal grunn.  I Norden ser det bla. ikke ut til at man brukte dreieskive som i Romerriket. 

NB. Denne spesielle produktiviteten i tidlig jernalder minner meg igjen om innlegget "Trøndersk jern" her på bloggen, under flere epoker av eldre jernalder, lagt inn 05.10.13.  Den forbløffende trønderske jernutvinningen som ga så god kvalitet varte betydelig lengre, men ser ut til å tatt slutt omtrent samtidig med pottemakeriet på Sørlandet.  

Bladet Vesterålen 07.11.13.
Tusen år gamle hus på Skagen ..

Flyplassen på et sted som heter Skagen skal utvides skriver Idar Ovesen.
I forkant av det har feltarkeolog for Nordland fylkeskommune Stine Grøvdal Melsæther gjort undersøkelser på stedet assistert av en gravemaskin.  - Vi har funnet masse spor etter hus i form av stolpehull, sier hun, og flere kokegroper.  De kan være fra ett tusen til to tusen år gamle. Mer eksakte dateringer vil bli foretatt, men her har det bodd folk lenge skriver Ovesen.  Melsæther har også funnet mer mystiske ting som hun ikke vet så sikkert hva er, bla. en steinring.
Artikkelen tyder på at det er snakk om flere hus i forskjellige størrelser og at funnene som vanlig ikke vil stoppe utbyggingen. 

Langhus fra år 200-300 funnet på Forsand i Rogaland ..
En kommune der det tidligere er funnet en hel landsby fra jernalderen.


                                           Foto: Roar Larsen. Strandbuen

18.10.13. skriver Roar Larsen i avisa Strandbuen om en del spennende funn i Forsand i Rogaland.  Det skal bygges et boligfelt på et sted som heter Landa og der har arkeologer funnet et hus fra romertid som har vært minimum 60 meter langt.  Det kan ha vært lengre da stolpehullene går helt ut til kanten på et gammelt masseuttak.  Denne bloggeren har skrevet om noen jernalderhus nå og jeg tror ikke vi har noen fra jernalder som er noe særlig større enn dette.  De har ellers funnet spor etter flere hus, flint, keramikk, øks, brente bein, spinnehjul, vevlodd og slagg fra smiing. - Korleis veit de kva periode husa er frå ? spør Larsen. - Foreløpig er det bare kva me trur.  Me ser korleis husa er bygt og kan sjå det ut får det. Her på Forsand har me funne mange hus (i tidens løp. Dag anm.). Husa har endra seg både i storleik og byggjemåte frå tidsperiode til tidsperiode, sier arkeolog Barbro Dahl.  - Det har me funne ut tidlegare og veit ganske godt korleis husa ble bygt i dei forskjellige periodane. Når me har fått datert funna kan me seia heilt sikkert kva tidsrom dei er i frå.  

I sammen med arkeologer fra inn - og utland har hun undersøkt et område på Berge og Bergevik.  De har funnet flere boplasser fra forskjellige tider.  Det nevnte langhuset hadde rom både for folk og husdyr.  Det har en beliggenhet som passer godt til den urolige tiden det nok skriver seg fra, med god utsikt over fjorden der eventuelle angrep gjerne kom i fra.  Samtidig bodde det folk ute ved Lysefjorden forteller Dahl.  Ellers har de funnet en hel gård med bustadshus og verksted fra eldre jernalder på Berge - og et hus fra bronsealderen.  Men Forsand  er godt kjent blant arkeologer fra før av skriver Larsen.  På Landa har man funnet den eneste forhistoriske landsbyen i landet.  254 forhistoriske hus er det funnet spor etter under utgravninger fra 1980 til 1990 og i 2007. Dette siste her er jo uhyre interessant og stemte vel frem til i sommer.  Da ble det funnet noe liknende, ikke så stort tror jeg, i Etne i Sunnhordaland.  Se innlegg her på bloggen fra en gang i høst.  Også har vi jo Kaupang da, men det er nok ikke en landsby i den forstand nei.     

Funn i Follo før ny E18 ..

  Steinring fra eldre jernalder. Kråkstad i Follo. Kjent fra før.  foto: Dag H

01.10. skriver Mette Kvitle i Østlandets Blad  om funn gjort i forkant av utbygging av ny trasse til E18 gjennom ski og Ås.  Det blir gjort funn fra en rekke epoker, særlig steinalder ser det ut til, men en rekke jernalderfunn er kjent i området fra før av. Noen nye fra perioden blir avslørt underveis og historielaget lokalt har kjennskap til flere enn offentligheten har fra før av ser det ut til.  Arkeologene har på dette tidspunkt gjort 700-800 prøvestikk i 400-metersbeltet der motorveien skal ligge.  Funnene er skjørbrent stein fra steinalder, flintavslag, dyrkingslag, trolig fra middelalder, hulveier, graver trolig fra jernalder, beinrester og div. annet.  Follo hørte til Gandalvs rike i følge Snorre virker det som, og det er ellers åsted for noen av de eldste bostedene vi har.  Nøstved ligger jo der. Der jeg selv bor faktisk. Og her blir det gjort funn i alle tilgjengelige høyder over havet i alle epoker og her finnes tett med kulturminner. Funnene i ny E18-trasse er ikke overraskende i det hele tatt, men viktig å få notert så klart.  I disse dager graver man ut en av landets trolig eldste boplasser i Oslo kommune, nær grensa til Follo.
 

Avdekket 1800 år gammelt jernanlegg i Gausdal med flybåren laserscanning !

Oppland fylkeskommune har drevet et pionerarbeide med denne romfartsteknologien siden 2011 skriver Halvor Torgersrud i Gudbrandsdølen Dagningen 28.09. Prosjektet heter "Opptakt" og innebærer at store deler av fylket blir laserscannet fra fly for å kartlegge synlige, arkeologiske kulturminner.  Torgersrud blir med arkeologene Lars Pilø og Anne Engesveen til en avsides del av Vestre Gausdal som i hvert fall ikke ville bli oppdaget som følge av utbygging.  Det bærer til skogs. Der finner de en 30-kilos slaggklump.  Det er på et høydedrag som strekker seg over femti meter til hver side.  Pilø forteller at det må være snakk om et større jernvinneanlegg fra tidlig jernalder, trolig fra 200 til 600 e.kr. - Det er et sjeldent funn og et viktig funn.  I området finnes mange kullgroper fra middelalderen, og også en del kullmiler fra 1800-tallet.  Men dette anlegget er i en divisjon for seg.  De over to meter høye slagghaugene viser at produksjonen har vært stor og foregått over lang tid.  Mens et standard middelalderanlegg kunne lever ca. 5 tonn jern over en tiårsperiode, snakker vi om en langt større kapasitet i dette anlegget.  - Her har det ganske sikkert blitt laget jern til eksport, trolig i tilknytning til en setergrend uten at vi kan si om det var jernutvinningen eller setergrenda som kom først. Typen anlegg er kjent fra før av, men de er vanligvis ikke av en slik størrelse forteller Pilø.  Etter noen års drift må det ha vært avskoget i store områder rundt her. Malmen kom fra myra like ved.  Skog måtte hugges og ved produseres. Anlegget har sysselsatt ganske mye folk.  - Og endelig måtte jernet transporteres til bygds og videre, sier Engesveen, trolig under kontroll av en lokal maktperson.

Les mer info om jernutvinning i tidlig jernalder under innlegget "Trøndersk jern" lagt inn 05.10.

Like ved Raknehaugen på Romerike ..
Metallsøker fant draktspenne fra folkevandringstiden



14.09. skriver Thor Fremmerlid i Romerikes Blad om et  oppsiktsvekkende funn.  Den erfarne metallsøkeren Carl Andrè Fronth hadde funnet en draktspenne i bronse et par steinkast unna Raknehaugen.  - Det er aldri funnet noe liknende i Norge, sier Lars Søgaard Sørensen, arkeolog i kulturavdelingen i Akershus fylkeskommune. Draktspennen er fra folkevandringstid og  i bronse og den har plass til sju edelstener hvorav fem fortsatt sitter i.  - Kanskje har den tilhørt en høvding, sier han. Spennen (Foto: Roar Grønstad. Romerikes Blad) hadde ingen  nytteverdi og var utelukkende til pynt.  - Funnet kan dateres til omtrent samme tid som Raknehaugen, forteller Kristian Reinfjord, arkeolog i Ullensaker kommune.  - Kanskje var det selveste kong Rakne som bar den, spekulerer han og legger til at denne typen spenner kun ble produsert i dagens Tyskland.  Carl Andrè Fronth fant spennen knapt fire centimeter ned i det nypløyde jordet. 

NB. 1.  Kong Rakne har nok ikke båret denne spennen.  To dager senere har Fremmerlid i Romerikes Blad snakket med Mads Ravn, leder ved Kulturhistoriske museums seksjon for arkeologi.  Han forteller at det var kvinner som bar denne typen spenner.  Opprinnelsen er også noe mer uklar enn det først kunne virke som.  Ravn og kollegene må analysere legeringen for å være sikre på hvilke del av Europa den stammer fra.  Alderen og  det at den har vært et dyrebart statussymbol er det imidlertid ingen tvil om.   

NB. 2. På siden etter denne artige nyheten 14.09. kommer Ola Einbu med ytterligere opplysninger om Raknehaugen.  Han kaller den Nord-Europas største gravhaug. Jeg antar at det gjelder innenfor sin periode.  Den skal være fra ca. år 500 e.kr. og er 15 meter høy og imponerende 90 meter i diameter.  Sagnet forteller at her ligger kong Rakne, gravlagt mellom to hvite hester og med rikt gravgods forteller Einbu.  Den har vært forsøkt utgravd to ganger uten at man har funnet annet enn en trespade og noen brente bein.  Utgravninger har vist at haugen er bygd opp av tre teltformede tømmerlag der bare det øverste laget inneholder hele 25.000 stokker !  Alle ble felt i løpet av et år midt på 500-tallet.  Det er regnet ut at det måtte mellom 30.000 og 35.000 dagsverk til for å bygge haugen og at hele 1000 mål skog ble snauhogd.  Man antar at mellom 500 og 600 mann sto for byggingen.  En formidabel innsats og maktdemonstrasjon mange hundre år før vikingtiden. Den østromersk-gotiske historikeren Jordanes nevner Raumariciae som et rike i dette området omtrent på den tiden haugen ble bygget. Raumarriket er vel også et av områdene for Halvdan Svarte sin ekspansjon i Kringla Heimsins om jeg ikke  husker feil. Og Rakne-navnet er vel også nevnt i den sagaen, i så fall som et navn som har gått i arv opp til hans tid.