Ryttergraver i Skandinavia
09.12.13. skriver Frans-Arne Stylegar en artikkel om ryttergravene i Skandinavia. De dukker opp for alvor i yngre romertid, skriver han, omkring 200 e.kr. "De" er krigere til hest og når vi finner dem i Skandinavia på dette tidspunktet skyldes det ganske sikkert påvirkning fra romersk krigføring. I år 180 e.kr. var de langvarige markomannerkrigene (visualisert i begynnelsen av filmen Gladiator ! Dag anm.) mellom det romerske keiserriket og ulike germanske stammer over, og fra grensetraktene mellom romere og markomanner i Bøhmen og nordover til Sverige og Norge kan vi i tiårene som følger spore en sammenhengende kjede av gravlagte rytterkrigere. Fra da av er også rytterstatus noe som fremheves i germanske fyrstegraver, også her i nord, og slik skulle det forbli frem til kristningen og enda lenger.
I yngre romertid er det først og fremst forekomsten av sporer - vanligvis av jern eller bronse, sjeldnere av sølv - som utmerker ryttergravene. Ofte kan de samme gravene inneholde våpenutstyr, men ikke i alle tilfeller. Dette er heller ikke nødvendigvis spesielt rike graver, men de viser tross alt et offisers-sjikt innenfor datidens hærordning. Her hjemme er ryttergravene fra romertid i stor grad et østlandsfenomen, og først dukker de opp rundt Oslofjorden. Aller eldst er en grav fra Hunn ved Fredrikstad.
Flere arkeologer har tenkt seg at forbindelsen mellom stridighetene ved de romersk Limes (yttergrenser) og mange av rytterkrigerne kan ha vært temmelig direkte, i den forstand at dette er folk som har gjort krigstjeneste for den ene eller andre av de stridende parter i markomannerkrigene. I flere av disse gravene er det nemlig også andre ting som kan peke mot romersk stridsteknikk.
I en annen, litt yngre ryttergrav fra gravplassen på Hunn hadde den gravlagte fått med seg tre spyd, og det samme hadde en samtidig av ham på den nærliggende gården Vesten. Nettopp tre spyd var vanlig våpenutrustning blant romernes germanske hjelpetropper i denne perioden.
NB. Jeg har her gjengitt artikkelen i sin helhet og lagt til egne bilder. Første bilde viser ryttergraven fra Gjermundbu på Ringerike som bla. inneholdt den eneste kjente hjelmen fra vikingtid i Skandinavia. Antas å være fra 900-tallet. Andre bilde er replika av en sengegavl fra Gokstadfunnet. Skal illudere en hest i følge Oldsaksamlingene i Oslo. Frans-Arne Stylegar er Fylkeskonservator i Vest-Agder. Følg bloggen hans, Arkeologi i nord, her; http://arkeologi.blogspot.no/
09.12.13. skriver Frans-Arne Stylegar en artikkel om ryttergravene i Skandinavia. De dukker opp for alvor i yngre romertid, skriver han, omkring 200 e.kr. "De" er krigere til hest og når vi finner dem i Skandinavia på dette tidspunktet skyldes det ganske sikkert påvirkning fra romersk krigføring. I år 180 e.kr. var de langvarige markomannerkrigene (visualisert i begynnelsen av filmen Gladiator ! Dag anm.) mellom det romerske keiserriket og ulike germanske stammer over, og fra grensetraktene mellom romere og markomanner i Bøhmen og nordover til Sverige og Norge kan vi i tiårene som følger spore en sammenhengende kjede av gravlagte rytterkrigere. Fra da av er også rytterstatus noe som fremheves i germanske fyrstegraver, også her i nord, og slik skulle det forbli frem til kristningen og enda lenger.
I yngre romertid er det først og fremst forekomsten av sporer - vanligvis av jern eller bronse, sjeldnere av sølv - som utmerker ryttergravene. Ofte kan de samme gravene inneholde våpenutstyr, men ikke i alle tilfeller. Dette er heller ikke nødvendigvis spesielt rike graver, men de viser tross alt et offisers-sjikt innenfor datidens hærordning. Her hjemme er ryttergravene fra romertid i stor grad et østlandsfenomen, og først dukker de opp rundt Oslofjorden. Aller eldst er en grav fra Hunn ved Fredrikstad.
Flere arkeologer har tenkt seg at forbindelsen mellom stridighetene ved de romersk Limes (yttergrenser) og mange av rytterkrigerne kan ha vært temmelig direkte, i den forstand at dette er folk som har gjort krigstjeneste for den ene eller andre av de stridende parter i markomannerkrigene. I flere av disse gravene er det nemlig også andre ting som kan peke mot romersk stridsteknikk.
I en annen, litt yngre ryttergrav fra gravplassen på Hunn hadde den gravlagte fått med seg tre spyd, og det samme hadde en samtidig av ham på den nærliggende gården Vesten. Nettopp tre spyd var vanlig våpenutrustning blant romernes germanske hjelpetropper i denne perioden.
NB. Jeg har her gjengitt artikkelen i sin helhet og lagt til egne bilder. Første bilde viser ryttergraven fra Gjermundbu på Ringerike som bla. inneholdt den eneste kjente hjelmen fra vikingtid i Skandinavia. Antas å være fra 900-tallet. Andre bilde er replika av en sengegavl fra Gokstadfunnet. Skal illudere en hest i følge Oldsaksamlingene i Oslo. Frans-Arne Stylegar er Fylkeskonservator i Vest-Agder. Følg bloggen hans, Arkeologi i nord, her; http://arkeologi.blogspot.no/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar