Like ved Raknehaugen på Romerike ..
Metallsøker fant draktspenne fra folkevandringstiden
14.09. skriver Thor Fremmerlid i Romerikes Blad om et oppsiktsvekkende funn. Den erfarne metallsøkeren Carl Andrè Fronth hadde funnet en draktspenne i bronse et par steinkast unna Raknehaugen. - Det er aldri funnet noe liknende i Norge, sier Lars Søgaard Sørensen, arkeolog i kulturavdelingen i Akershus fylkeskommune. Draktspennen er fra folkevandringstid og i bronse og den har plass til sju edelstener hvorav fem fortsatt sitter i. - Kanskje har den tilhørt en høvding, sier han. Spennen (Foto: Roar Grønstad. Romerikes Blad) hadde ingen nytteverdi og var utelukkende til pynt. - Funnet kan dateres til omtrent samme tid som Raknehaugen, forteller Kristian Reinfjord, arkeolog i Ullensaker kommune. - Kanskje var det selveste kong Rakne som bar den, spekulerer han og legger til at denne typen spenner kun ble produsert i dagens Tyskland. Carl Andrè Fronth fant spennen knapt fire centimeter ned i det nypløyde jordet.
NB. 1. Kong Rakne har nok ikke båret denne spennen. To dager senere har Fremmerlid i Romerikes Blad snakket med Mads Ravn, leder ved Kulturhistoriske museums seksjon for arkeologi. Han forteller at det var kvinner som bar denne typen spenner. Opprinnelsen er også noe mer uklar enn det først kunne virke som. Ravn og kollegene må analysere legeringen for å være sikre på hvilke del av Europa den stammer fra. Alderen og det at den har vært et dyrebart statussymbol er det imidlertid ingen tvil om.
NB. 2. På siden etter denne artige nyheten 14.09. kommer Ola Einbu med ytterligere opplysninger om Raknehaugen. Han kaller den Nord-Europas største gravhaug. Jeg antar at det gjelder innenfor sin periode. Den skal være fra ca. år 500 e.kr. og er 15 meter høy og imponerende 90 meter i diameter. Sagnet forteller at her ligger kong Rakne, gravlagt mellom to hvite hester og med rikt gravgods forteller Einbu. Den har vært forsøkt utgravd to ganger uten at man har funnet annet enn en trespade og noen brente bein. Utgravninger har vist at haugen er bygd opp av tre teltformede tømmerlag der bare det øverste laget inneholder hele 25.000 stokker ! Alle ble felt i løpet av et år midt på 500-tallet. Det er regnet ut at det måtte mellom 30.000 og 35.000 dagsverk til for å bygge haugen og at hele 1000 mål skog ble snauhogd. Man antar at mellom 500 og 600 mann sto for byggingen. En formidabel innsats og maktdemonstrasjon mange hundre år før vikingtiden. Den østromersk-gotiske historikeren Jordanes nevner Raumariciae som et rike i dette området omtrent på den tiden haugen ble bygget. Raumarriket er vel også et av områdene for Halvdan Svarte sin ekspansjon i Kringla Heimsins om jeg ikke husker feil. Og Rakne-navnet er vel også nevnt i den sagaen, i så fall som et navn som har gått i arv opp til hans tid.
Metallsøker fant draktspenne fra folkevandringstiden
14.09. skriver Thor Fremmerlid i Romerikes Blad om et oppsiktsvekkende funn. Den erfarne metallsøkeren Carl Andrè Fronth hadde funnet en draktspenne i bronse et par steinkast unna Raknehaugen. - Det er aldri funnet noe liknende i Norge, sier Lars Søgaard Sørensen, arkeolog i kulturavdelingen i Akershus fylkeskommune. Draktspennen er fra folkevandringstid og i bronse og den har plass til sju edelstener hvorav fem fortsatt sitter i. - Kanskje har den tilhørt en høvding, sier han. Spennen (Foto: Roar Grønstad. Romerikes Blad) hadde ingen nytteverdi og var utelukkende til pynt. - Funnet kan dateres til omtrent samme tid som Raknehaugen, forteller Kristian Reinfjord, arkeolog i Ullensaker kommune. - Kanskje var det selveste kong Rakne som bar den, spekulerer han og legger til at denne typen spenner kun ble produsert i dagens Tyskland. Carl Andrè Fronth fant spennen knapt fire centimeter ned i det nypløyde jordet.
NB. 1. Kong Rakne har nok ikke båret denne spennen. To dager senere har Fremmerlid i Romerikes Blad snakket med Mads Ravn, leder ved Kulturhistoriske museums seksjon for arkeologi. Han forteller at det var kvinner som bar denne typen spenner. Opprinnelsen er også noe mer uklar enn det først kunne virke som. Ravn og kollegene må analysere legeringen for å være sikre på hvilke del av Europa den stammer fra. Alderen og det at den har vært et dyrebart statussymbol er det imidlertid ingen tvil om.
NB. 2. På siden etter denne artige nyheten 14.09. kommer Ola Einbu med ytterligere opplysninger om Raknehaugen. Han kaller den Nord-Europas største gravhaug. Jeg antar at det gjelder innenfor sin periode. Den skal være fra ca. år 500 e.kr. og er 15 meter høy og imponerende 90 meter i diameter. Sagnet forteller at her ligger kong Rakne, gravlagt mellom to hvite hester og med rikt gravgods forteller Einbu. Den har vært forsøkt utgravd to ganger uten at man har funnet annet enn en trespade og noen brente bein. Utgravninger har vist at haugen er bygd opp av tre teltformede tømmerlag der bare det øverste laget inneholder hele 25.000 stokker ! Alle ble felt i løpet av et år midt på 500-tallet. Det er regnet ut at det måtte mellom 30.000 og 35.000 dagsverk til for å bygge haugen og at hele 1000 mål skog ble snauhogd. Man antar at mellom 500 og 600 mann sto for byggingen. En formidabel innsats og maktdemonstrasjon mange hundre år før vikingtiden. Den østromersk-gotiske historikeren Jordanes nevner Raumariciae som et rike i dette området omtrent på den tiden haugen ble bygget. Raumarriket er vel også et av områdene for Halvdan Svarte sin ekspansjon i Kringla Heimsins om jeg ikke husker feil. Og Rakne-navnet er vel også nevnt i den sagaen, i så fall som et navn som har gått i arv opp til hans tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar