Pottemakerindustri på Sørlandet i Romertid og folkevandringstid ...
Det er bare i i løpet av de to, tre århundrene fra omkring 300 til midt på 500-tallet e.kr. at det kan spores et betydelig pottemakeri her hjemme skriver Frans-Arne Stylegar i Klassekampen 07.10.13.
Stylegar er fylkesarkeologen i Vest-Agder og skriver bloggen Arkeologi i nord; http://arkeologi.blogspot.no/ . Denne artikkelen har han dessverre ikke publisert der, men han skriver at innflytelsen for denne pottemakerkunsten helt tydelig kommer utenfra, trolig fra det nordlige Jylland og at det særlig er i Vest-Agder og Rogaland at pottemakeriet utvikles til en kunst på denne tiden.
Han trekker frem en viss Augland gård nord for Kristiansand som ble utgravet gjennom to feltsesonger etter å ha blitt oppdaget i 1974. Dette skal da ha vært den mest omfattende utgravning i Oldsakssamlingens regi siden Osebergskipet 70 år tidligere. Man fant, på et ganske lite område, åtte langhus, et rundt hus, et grophus, fire basseng med råleire, fjorten keramikkovner og 141 groper. Gropehuset var ovalt, åtte ganger tolv meter og skåret nesten halvannen meter ned i bakken. Bunnen var dekket av et tynt lag leire og kulturlagene over dette gulvet inneholdt flere ildsteder og store mengder oldsaker.
Minst 55.000 skår av anslagsvis 800-900 leirkar er funnet på stedet. Utvalget av typer var stort. Selv om funnene viser spor av jordbruk og annet håndtverk er det grunn til å tro at dette har vært åsted for høyst spesialisert håndtverk, en pottemakergård skriver Stylegar. Heller ikke andre steder i Skandinavia er det funnet pottemakerier av Auglands karakter og størrelse. Parallellene må kanskje søkes innen for Romerrikets grenser. Tidligere pottemakerier skal ha vært påvist i Colchester i England, men på Augland har virksomheten fortsatt lenge etter den romerske pottemakerkunstens blomstring - langt inn i folkevandringstiden. Innflytelsen fra romersk og kontinental pottemakerkunst er nokså tydelig skriver Stylegar, men selve produksjonsteknikken ser ut til å være tuftet på mer lokal grunn. I Norden ser det bla. ikke ut til at man brukte dreieskive som i Romerriket.
NB. Denne spesielle produktiviteten i tidlig jernalder minner meg igjen om innlegget "Trøndersk jern" her på bloggen, under flere epoker av eldre jernalder, lagt inn 05.10.13. Den forbløffende trønderske jernutvinningen som ga så god kvalitet varte betydelig lengre, men ser ut til å tatt slutt omtrent samtidig med pottemakeriet på Sørlandet.
Det er bare i i løpet av de to, tre århundrene fra omkring 300 til midt på 500-tallet e.kr. at det kan spores et betydelig pottemakeri her hjemme skriver Frans-Arne Stylegar i Klassekampen 07.10.13.
Stylegar er fylkesarkeologen i Vest-Agder og skriver bloggen Arkeologi i nord; http://arkeologi.blogspot.no/ . Denne artikkelen har han dessverre ikke publisert der, men han skriver at innflytelsen for denne pottemakerkunsten helt tydelig kommer utenfra, trolig fra det nordlige Jylland og at det særlig er i Vest-Agder og Rogaland at pottemakeriet utvikles til en kunst på denne tiden.
 |
| Keramikk fra eldre jernalder, ikke nødvendigvis Augland gård. Stavanger Museum. Foto. Dag H. |
Han trekker frem en viss Augland gård nord for Kristiansand som ble utgravet gjennom to feltsesonger etter å ha blitt oppdaget i 1974. Dette skal da ha vært den mest omfattende utgravning i Oldsakssamlingens regi siden Osebergskipet 70 år tidligere. Man fant, på et ganske lite område, åtte langhus, et rundt hus, et grophus, fire basseng med råleire, fjorten keramikkovner og 141 groper. Gropehuset var ovalt, åtte ganger tolv meter og skåret nesten halvannen meter ned i bakken. Bunnen var dekket av et tynt lag leire og kulturlagene over dette gulvet inneholdt flere ildsteder og store mengder oldsaker.
Minst 55.000 skår av anslagsvis 800-900 leirkar er funnet på stedet. Utvalget av typer var stort. Selv om funnene viser spor av jordbruk og annet håndtverk er det grunn til å tro at dette har vært åsted for høyst spesialisert håndtverk, en pottemakergård skriver Stylegar. Heller ikke andre steder i Skandinavia er det funnet pottemakerier av Auglands karakter og størrelse. Parallellene må kanskje søkes innen for Romerrikets grenser. Tidligere pottemakerier skal ha vært påvist i Colchester i England, men på Augland har virksomheten fortsatt lenge etter den romerske pottemakerkunstens blomstring - langt inn i folkevandringstiden. Innflytelsen fra romersk og kontinental pottemakerkunst er nokså tydelig skriver Stylegar, men selve produksjonsteknikken ser ut til å være tuftet på mer lokal grunn. I Norden ser det bla. ikke ut til at man brukte dreieskive som i Romerriket.
NB. Denne spesielle produktiviteten i tidlig jernalder minner meg igjen om innlegget "Trøndersk jern" her på bloggen, under flere epoker av eldre jernalder, lagt inn 05.10.13. Den forbløffende trønderske jernutvinningen som ga så god kvalitet varte betydelig lengre, men ser ut til å tatt slutt omtrent samtidig med pottemakeriet på Sørlandet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar