Hva skjedde egentlig i år 536 ?
Et tiår med nød, opprør og pest på 500-tallet mangler fortsatt en forklaring skriver Bjørn Vassnes i Klassekampen 30.12.
Det skjedde noe dramatisk i år 536, noe som skulle få følger rundt hele kloden. Solen bleknet, sommeren ble til vinter. Og det varte ikke bare i ett år. Det ble starten på et tiår med hungersnød og opprør. En dødelig pest bredte seg rundt Middelhavet og tok livet av hver fjerde innbygger i det bysantinske riket. Regimer falt, fra Kina i øst til Sør-Amerika i vest.
Mange forskere har gjettet på at det det kunne vært et stort vulkanutbrudd. Men ingen historiske kilder kan fortelle om en slik hendelse på denne tiden. Kunne det ha skjedd så langt borte at ingen på våre trakter fikk vite om det ? F.eks. fikk utbruddet av vulkanen Tambora i Indonesia i 1815 solen til å blekne langt unna, og skapte et år uten sommer i Europa.
Så man har forsøkt å finne spor av noe sånt i grønlandsisen og i årringer i trær. Michael Baillie ved Queens University i Belfast fant at årringer fra Skandinavia til Sør-Amerika fortalte om flere år på rad med uår, akkurat på denne tiden. Men i borekjerner fra grønlandsisen fant man ingen spor av vulkansk aktivitet. Et vulkanutbrudd med så store virkninger burde ha etterlatt aske og svovel i isen. Noen begynte derfor å lete etter andre forklaringer. Geologen Dallas Abbott fra Columbiauniversitetet i New York fant uvanlige høye nivåer av tinn i borekjernene fra Grønland og mente at det kunne ha vært Haleys komet . Og den hadde vært i nærheten i 530, vet man bla. fra kinesiske kilder. Vi vet også at den var så nær solen at dette ville ha revet løs mye is og partikler. Dette støvet ville jorden ha passert gjennom to ganger pr. år gjennom flere år. Andre forskere er skeptiske til at Haleys komet kunne ha hatt en så sterk effekt. Et alternativ er at det kan ha vært en kombinert effekt av kometen og et vulkanutbrudd. En mulig kandidat for det sistnevnte er Ilpongo-vulkanen i El Salvador som kan ha hatt et utbrudd på 84 kubikk-kilometer ca. år 535 i følge New Scientist 18. januar. uansett om "angrepet" kom utenfra eller innenfra, så skjedde det noe i år 536 som endret historiens gang, og fikk regimer til å falle.
NB. Det var omtrent på denne tiden at en omfattende pottemakerkunst i Norge opphørte. Potteskår fra jernalderfunn er jo et vanlig fenomen, men det stopper omtrent da. Vikingene hadde glemt kunsten og hugget ut tunge kjeler i kleberstein eller importerte jerngryter. Omtrent på denne tiden stoppet også trøndernes forbløffende jernproduksjon som hadde holdt så høy kvalitet og stort omfang i hundrevis av år. Norge og Skandinavia ble opplagt også hardt rammet av denne krisen.
Et tiår med nød, opprør og pest på 500-tallet mangler fortsatt en forklaring skriver Bjørn Vassnes i Klassekampen 30.12.
Det skjedde noe dramatisk i år 536, noe som skulle få følger rundt hele kloden. Solen bleknet, sommeren ble til vinter. Og det varte ikke bare i ett år. Det ble starten på et tiår med hungersnød og opprør. En dødelig pest bredte seg rundt Middelhavet og tok livet av hver fjerde innbygger i det bysantinske riket. Regimer falt, fra Kina i øst til Sør-Amerika i vest.
Mange forskere har gjettet på at det det kunne vært et stort vulkanutbrudd. Men ingen historiske kilder kan fortelle om en slik hendelse på denne tiden. Kunne det ha skjedd så langt borte at ingen på våre trakter fikk vite om det ? F.eks. fikk utbruddet av vulkanen Tambora i Indonesia i 1815 solen til å blekne langt unna, og skapte et år uten sommer i Europa.
Så man har forsøkt å finne spor av noe sånt i grønlandsisen og i årringer i trær. Michael Baillie ved Queens University i Belfast fant at årringer fra Skandinavia til Sør-Amerika fortalte om flere år på rad med uår, akkurat på denne tiden. Men i borekjerner fra grønlandsisen fant man ingen spor av vulkansk aktivitet. Et vulkanutbrudd med så store virkninger burde ha etterlatt aske og svovel i isen. Noen begynte derfor å lete etter andre forklaringer. Geologen Dallas Abbott fra Columbiauniversitetet i New York fant uvanlige høye nivåer av tinn i borekjernene fra Grønland og mente at det kunne ha vært Haleys komet . Og den hadde vært i nærheten i 530, vet man bla. fra kinesiske kilder. Vi vet også at den var så nær solen at dette ville ha revet løs mye is og partikler. Dette støvet ville jorden ha passert gjennom to ganger pr. år gjennom flere år. Andre forskere er skeptiske til at Haleys komet kunne ha hatt en så sterk effekt. Et alternativ er at det kan ha vært en kombinert effekt av kometen og et vulkanutbrudd. En mulig kandidat for det sistnevnte er Ilpongo-vulkanen i El Salvador som kan ha hatt et utbrudd på 84 kubikk-kilometer ca. år 535 i følge New Scientist 18. januar. uansett om "angrepet" kom utenfra eller innenfra, så skjedde det noe i år 536 som endret historiens gang, og fikk regimer til å falle.
NB. Det var omtrent på denne tiden at en omfattende pottemakerkunst i Norge opphørte. Potteskår fra jernalderfunn er jo et vanlig fenomen, men det stopper omtrent da. Vikingene hadde glemt kunsten og hugget ut tunge kjeler i kleberstein eller importerte jerngryter. Omtrent på denne tiden stoppet også trøndernes forbløffende jernproduksjon som hadde holdt så høy kvalitet og stort omfang i hundrevis av år. Norge og Skandinavia ble opplagt også hardt rammet av denne krisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar