750 e.Kr.
Vikingtiden begynte i Estland ?
To vikingskip og skjelettene av 41 krigere er gravd ut på Estlands største øy. Forskerne mener at krigerne var skandinaver og at de døde i et slag et halvt århundre før vikingtiden offisielt begynte.
Det er Niels-Peter Granzow Bush som skriver dette i Ilustrert Vitenskap nr. 2/2014.
De 41 krigerne ble funnet begravet i to skip, et større og et mindre hvorav et, det største bærer tegn på et det har vært seilt. Skipet som kalles Salme II var 17 meter langt og kan se ut til å ha hatt noe som likner en kjøl. Rester av ullstoffer i skipet kan også skrive seg fra seilet. Noen store jernklamper funnet i midten av Salme II kan også ha hørt til et mastefeste. Det eldste vikingskipet man vet har vært seilt er ellers Osebergskipet som ble bygget i Norge i år 820. Gotlandske billedsteiner fra 700-tallet skal imidlertid vise seilskip.
Det minste skipet; Salme I som ble funnet først, i 2008, var 11,5 meter langt og slankt. Det lå sju skjeletter i skipet og en rekke gjenstander i skandinavisk stil. Etter hvert kom Salme II for dagen og der lå det hele 34 skjeletter som hadde vært stablet i lag på lag inne i skipet. De hadde fått med seg tre hunder med ryggradene kappet i to. En av hundene var lagt under armen på en av krigerne.
I tillegg fikk de gravlagte med seg store mengder våpen, bla. 40 sverd hvorav mange tydeligvis hadde vært på bålet og blitt bøyd. Det var også spyd, piler og en sjelden trefork som man tror har vært brukt til brannpil. Det ble også funnet 250 spillbrikker samt terninger fra det sjakkliknende vikingspillet Hnefatafl i de to skipene, samt skjold og skrotter av sauer og kyr som lagt var på toppen.
De drepte skulle ikke kjede seg i det hinsidige tydeligvis og deres frender fikk altså tydeligvis god tid til å begrave dem. Ni av skjelettene har sterke huggskader som viser hva de døde av, mens de øvrige trolig døde av skade i bløtere vev. I følge arkeologen Jûri Peets var disse trolig en del av en større styrke som havnet i kamp med en annen styrke. Med noenogførti drepte kan man anta at antall sårede var omtrent det dobbelte som gir 120 drepte og sårede. Han mener at hele styrken kan ha vært rundt fem ganger så stor, altså nærmere 600 mann. Mye kan tyde på at det var en kamp mellom skandinavere. Pilspisser langs utsiden av skroget på Salme I tyder nemlig på at kampen begynte som et sjøslag. Skipene er stort sett råtnet bort, men fargene i jorden og mønster etter naglene avslører sitt. Fra Gotland kunne de seile til øya Saaremaa på en til to dager. Der har det imidlertid ikke vært mye å plyndre på den tiden. Det finnes en islandsk saga fra 1225 som forteller om svenske Ingvar som dro til Estland for å plyndre på 600-tallet, men Peets tror dette skal ha vært et annet sted. Ingvar ble slått av en estisk hær og falt selv på sitt tokt og skal ha blitt gravlagt ved kysten under en høyde. Andre ser altså ut til å ha fulgt hans eksempel i tiden som fulgte. Dette funnet skal være den første arkeologiske bekreftelsen på en gravskikk som danske Saxo beskriver i følge professor Jan Bill ved Universitetet i Oslo.
Vikingtiden begynte i Estland ?
To vikingskip og skjelettene av 41 krigere er gravd ut på Estlands største øy. Forskerne mener at krigerne var skandinaver og at de døde i et slag et halvt århundre før vikingtiden offisielt begynte.
 |
| Osebergskipet |
Det er Niels-Peter Granzow Bush som skriver dette i Ilustrert Vitenskap nr. 2/2014.
De 41 krigerne ble funnet begravet i to skip, et større og et mindre hvorav et, det største bærer tegn på et det har vært seilt. Skipet som kalles Salme II var 17 meter langt og kan se ut til å ha hatt noe som likner en kjøl. Rester av ullstoffer i skipet kan også skrive seg fra seilet. Noen store jernklamper funnet i midten av Salme II kan også ha hørt til et mastefeste. Det eldste vikingskipet man vet har vært seilt er ellers Osebergskipet som ble bygget i Norge i år 820. Gotlandske billedsteiner fra 700-tallet skal imidlertid vise seilskip.
Det minste skipet; Salme I som ble funnet først, i 2008, var 11,5 meter langt og slankt. Det lå sju skjeletter i skipet og en rekke gjenstander i skandinavisk stil. Etter hvert kom Salme II for dagen og der lå det hele 34 skjeletter som hadde vært stablet i lag på lag inne i skipet. De hadde fått med seg tre hunder med ryggradene kappet i to. En av hundene var lagt under armen på en av krigerne.
I tillegg fikk de gravlagte med seg store mengder våpen, bla. 40 sverd hvorav mange tydeligvis hadde vært på bålet og blitt bøyd. Det var også spyd, piler og en sjelden trefork som man tror har vært brukt til brannpil. Det ble også funnet 250 spillbrikker samt terninger fra det sjakkliknende vikingspillet Hnefatafl i de to skipene, samt skjold og skrotter av sauer og kyr som lagt var på toppen.
 |
| Mindre båter. Vikingskipshuset. Bygdøy. |
De drepte skulle ikke kjede seg i det hinsidige tydeligvis og deres frender fikk altså tydeligvis god tid til å begrave dem. Ni av skjelettene har sterke huggskader som viser hva de døde av, mens de øvrige trolig døde av skade i bløtere vev. I følge arkeologen Jûri Peets var disse trolig en del av en større styrke som havnet i kamp med en annen styrke. Med noenogførti drepte kan man anta at antall sårede var omtrent det dobbelte som gir 120 drepte og sårede. Han mener at hele styrken kan ha vært rundt fem ganger så stor, altså nærmere 600 mann. Mye kan tyde på at det var en kamp mellom skandinavere. Pilspisser langs utsiden av skroget på Salme I tyder nemlig på at kampen begynte som et sjøslag. Skipene er stort sett råtnet bort, men fargene i jorden og mønster etter naglene avslører sitt. Fra Gotland kunne de seile til øya Saaremaa på en til to dager. Der har det imidlertid ikke vært mye å plyndre på den tiden. Det finnes en islandsk saga fra 1225 som forteller om svenske Ingvar som dro til Estland for å plyndre på 600-tallet, men Peets tror dette skal ha vært et annet sted. Ingvar ble slått av en estisk hær og falt selv på sitt tokt og skal ha blitt gravlagt ved kysten under en høyde. Andre ser altså ut til å ha fulgt hans eksempel i tiden som fulgte. Dette funnet skal være den første arkeologiske bekreftelsen på en gravskikk som danske Saxo beskriver i følge professor Jan Bill ved Universitetet i Oslo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar