Dagbladet Magasinet 20.10.12.
Ny interesse for Heyerdahls Odin-teorier ..
Thor Heyerdahl møtte sterk, faglig motstand for sine teorier om Ynglingesagaens fremstilliing av Odins folkevandring til Norden. Det var i 2002. Han er nok ikke den første som fatter interesse for denne merklige historien som Snorre visserlig legger frem og som ikke kan tolkes som noe annet enn at en kaukasisk konge har kjempet seg frem til Norden og siden blitt dyrket som en gud her. Men fagmiljøet i Oslo høvlet over Heyerdahls påstander om at han hadde funnet igjen folket dette kunne ha sprunget ut fra i Aserbajdsjan. Det er mulig fagmiljøet hadde rett i at Heyerdahls funn ikke beviser så veldig mye.
Odins siste ord til sønnen Balder. W.G. Collingwood. 1908
Men de kan ha blitt litt vel ivrige i å avskrive teorien om folkevandring til Norden i tidlig jernalder og at denne kan ha påvirket eller bragt noe med seg som ble til Odin-kultusen i i Skandinavia og trolig store germanske områder i NordEuropa. Dagbladetjournalist Halgeir Opedal treffer folkemusiker Hallvard T. Bjørgum fra Setesdal som nettopp har gitt ut den feirede cdèn "Skjoldmøyslaget". Bjørgum er opptatt av at Setesdal er en egen, litt isolert "kulturlomme" som han kaller det, hvor tydeligvis den eldste folkemusikken skal ha hatt sjeldent gode levevilkår. Under en jam med en tradisjonell, aserbajdsjansk folkemusiker kom han til å kjenne igjen akkurat trillene til en viss, gammel Nordafjellslåtten som Bjørgum selv skal ha lært av tradisjonstro, gamle folkemusikere oppe i kulturlomma si, Setesdalen. Med på turen var NRK-produsenten Ulf Myrvold som har laget et dokumentarprogram om nettopp dette temaet. Det ble i flg. artikkelen vist 08. nov. 2012 og jeg fikk ikke sett det og finner det ikke igjen på NRK.no. Bjørgum skal ellers ha falt for temaet og lest seg opp på en kjent, skrivende historiker fra 1900-tallet, Sverre Steen som vistnok redegjør for opptil flere sannsynlige folkevandringer i historisk tid til og fra Skandinavia.
Men i den bebudede dokumentaren blir også historieprofessor Torgrim Titlestad intervjuet om dette spørsmålet. Han tror selv ikke på at Odin kan forståes som historisk person, men jobber i en gruppe som forsøker å tolke hva bakgrunnen til historien om Odins vandring kan være. Han ser ikke på noen måte bort i fra at kulturimpulsene fra f.eks. Kaukasus, kan være av betydning, men søker et mer solid fundament for ideen.
Myrvold nevner spor som runer, de nevnte musikalske paralellene og et helt spesielt gravfunn. Titlestad medgir at spydodden fra et gravfunn på Hadeland kan være et indisium. Den er fra mellom 70 og 170 etter kristus. og har bumerket til sarmaterkongen Farzoy ! Han skal ha bodd i en gresk provins nord for Svartehavet. Så mye flere harde fakta er det ikke i artikkelen.
Denne bloggeren tenker at av alle de opplagte kulturutvekslingene til Skandinavia fra bronsealderen og opp til, i hvert fall folkevandringstiden, så må sikkert flere av dem ha påvirket - og bidratt til disse folkenes virkelighetsoppfatning og da også bildet av Odin. Noe i dette tidsrommet har trolig passet ganske bra med Snorres fremstilling i Ynglingesagaen og vært kilden til fortellingen om Æsenes og Vanenes vandring til Skandinavia. Og, som historieprofessor Lotte Hedeager ved universitetet i Oslo bla. vistnok antyder i sin siste bok, også i følge Dagbladet, så er det spor av direkte påvirkning fra hunerne i arkeologiske funn fra folkevandringstiden i Skandinavia. Odinmyten kan ha blitt farget av Atilla også. Han ble et navn i vårt språk, Atle. Og hunerne og de goterne Skandinavias folk var, levde i nær kontakt i skrifter som eldre Edda og i gamle Saxoskrifter. Les gjerne mer om sånt på denne bloggen, f.eks. et av de første innleggene; "Sverdet i Eiavatnet" - og den påfølgende om sarmatenes mulige påvirkning på våre trakter. Eller om Erik fra Rennesøy som i flg. Saxo fintet ut hunerdronningen ved det danske hoff (reisebrev fra Stavanger). De mystiske tegnene på en stein i grunnmuren i Landvik kirke er en av bloggens mest leste. Kan tyde på svært fjerne og svært tidlige kulturimpulser østfra.
Men overse ikke heller at fortellinger fra Snorre og andre kilder som historikerne i Oslo ikke bestrider, er de om Skandinavenes/vikingenes massive innsig i det tidlige Russland og senere Ukraina. Nordafjellslåtten kan kanskje like gjerne ha kommet hit den gangen, opptil tusen år seinere vel ? Kanskje var det Olav Trygvason eller Harald Hardråde som kom plystrende på den, den gangen de vendte tilbake til sitt mer eller mindre rettmessige kongedømme, Norge ?
Ny interesse for Heyerdahls Odin-teorier ..
Thor Heyerdahl møtte sterk, faglig motstand for sine teorier om Ynglingesagaens fremstilliing av Odins folkevandring til Norden. Det var i 2002. Han er nok ikke den første som fatter interesse for denne merklige historien som Snorre visserlig legger frem og som ikke kan tolkes som noe annet enn at en kaukasisk konge har kjempet seg frem til Norden og siden blitt dyrket som en gud her. Men fagmiljøet i Oslo høvlet over Heyerdahls påstander om at han hadde funnet igjen folket dette kunne ha sprunget ut fra i Aserbajdsjan. Det er mulig fagmiljøet hadde rett i at Heyerdahls funn ikke beviser så veldig mye.
Men de kan ha blitt litt vel ivrige i å avskrive teorien om folkevandring til Norden i tidlig jernalder og at denne kan ha påvirket eller bragt noe med seg som ble til Odin-kultusen i i Skandinavia og trolig store germanske områder i NordEuropa. Dagbladetjournalist Halgeir Opedal treffer folkemusiker Hallvard T. Bjørgum fra Setesdal som nettopp har gitt ut den feirede cdèn "Skjoldmøyslaget". Bjørgum er opptatt av at Setesdal er en egen, litt isolert "kulturlomme" som han kaller det, hvor tydeligvis den eldste folkemusikken skal ha hatt sjeldent gode levevilkår. Under en jam med en tradisjonell, aserbajdsjansk folkemusiker kom han til å kjenne igjen akkurat trillene til en viss, gammel Nordafjellslåtten som Bjørgum selv skal ha lært av tradisjonstro, gamle folkemusikere oppe i kulturlomma si, Setesdalen. Med på turen var NRK-produsenten Ulf Myrvold som har laget et dokumentarprogram om nettopp dette temaet. Det ble i flg. artikkelen vist 08. nov. 2012 og jeg fikk ikke sett det og finner det ikke igjen på NRK.no. Bjørgum skal ellers ha falt for temaet og lest seg opp på en kjent, skrivende historiker fra 1900-tallet, Sverre Steen som vistnok redegjør for opptil flere sannsynlige folkevandringer i historisk tid til og fra Skandinavia.
Men i den bebudede dokumentaren blir også historieprofessor Torgrim Titlestad intervjuet om dette spørsmålet. Han tror selv ikke på at Odin kan forståes som historisk person, men jobber i en gruppe som forsøker å tolke hva bakgrunnen til historien om Odins vandring kan være. Han ser ikke på noen måte bort i fra at kulturimpulsene fra f.eks. Kaukasus, kan være av betydning, men søker et mer solid fundament for ideen.
Myrvold nevner spor som runer, de nevnte musikalske paralellene og et helt spesielt gravfunn. Titlestad medgir at spydodden fra et gravfunn på Hadeland kan være et indisium. Den er fra mellom 70 og 170 etter kristus. og har bumerket til sarmaterkongen Farzoy ! Han skal ha bodd i en gresk provins nord for Svartehavet. Så mye flere harde fakta er det ikke i artikkelen.
Denne bloggeren tenker at av alle de opplagte kulturutvekslingene til Skandinavia fra bronsealderen og opp til, i hvert fall folkevandringstiden, så må sikkert flere av dem ha påvirket - og bidratt til disse folkenes virkelighetsoppfatning og da også bildet av Odin. Noe i dette tidsrommet har trolig passet ganske bra med Snorres fremstilling i Ynglingesagaen og vært kilden til fortellingen om Æsenes og Vanenes vandring til Skandinavia. Og, som historieprofessor Lotte Hedeager ved universitetet i Oslo bla. vistnok antyder i sin siste bok, også i følge Dagbladet, så er det spor av direkte påvirkning fra hunerne i arkeologiske funn fra folkevandringstiden i Skandinavia. Odinmyten kan ha blitt farget av Atilla også. Han ble et navn i vårt språk, Atle. Og hunerne og de goterne Skandinavias folk var, levde i nær kontakt i skrifter som eldre Edda og i gamle Saxoskrifter. Les gjerne mer om sånt på denne bloggen, f.eks. et av de første innleggene; "Sverdet i Eiavatnet" - og den påfølgende om sarmatenes mulige påvirkning på våre trakter. Eller om Erik fra Rennesøy som i flg. Saxo fintet ut hunerdronningen ved det danske hoff (reisebrev fra Stavanger). De mystiske tegnene på en stein i grunnmuren i Landvik kirke er en av bloggens mest leste. Kan tyde på svært fjerne og svært tidlige kulturimpulser østfra.
Men overse ikke heller at fortellinger fra Snorre og andre kilder som historikerne i Oslo ikke bestrider, er de om Skandinavenes/vikingenes massive innsig i det tidlige Russland og senere Ukraina. Nordafjellslåtten kan kanskje like gjerne ha kommet hit den gangen, opptil tusen år seinere vel ? Kanskje var det Olav Trygvason eller Harald Hardråde som kom plystrende på den, den gangen de vendte tilbake til sitt mer eller mindre rettmessige kongedømme, Norge ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar