Steinalderutgravninger på Vega i Nordland
Interesante betraktninger i Helgelands Blad ...
En steinalderboplass som man har visst om siden 1974 og som ble delvis utgravet da har vært gjenstand for nærmere undersøkelser i oktober 2012. Boplassen er fra eldre steinalder og professor Hein Bjerck gjør seg noen tanker om ildstedet de har funnet.
Han sammenlikner med en ildstedspraksis man kjenner fra Grønland der folk legger skiver med selspekk på de forvarmede steinene med glør under. Spekket smelter og brenner jevnt lenge. Fra Grønland vet man at en familie skal ha klart å holde seg varme i en hel vinter med spekket fra bare åtte seler. Bjerck ser for seg at det har stått et telt eller noe mer permanent over ildstedet de har funnet og den feite soten kan tyde på brenning av nettop spekk. Dette gir jevnere og mer effektiv varme enn de sparsomme vedressursene i området - og ryker trolig mindre. Dette kan tyde på at stedet har vært brukt også om vinteren sier han og det kan ha bidratt til utviklingen av båter og fangstredskaper til sjøs. Det er Lillemor Hestvik som skriver dette i Helgelands Blad 14.11.12.
Foto: Lillemor Hestvik for Banett.no
- Jeg tror vi kan se denne utviklingen parallelt med koloniseringen av skjæregårdskysten i Norge og Skandinavia, sier Bjerck til Hestvik.
- Det synes å være konsensus blant forskerne om at de første nordmennene kom sørfra, og ikke fra øst, og at norskekysten ble kolonisert i løpet av noen få hundre år.
Vi ser det på redskap og jaktvvåpen, de er stort sett de samme overalt i denne tidlige tidsepoken. Vi finner nøyaktig de samme pilspissene blant reinsdyrjegere i Nord-Tyskland og Danmark. Spor etter østlig innvandring får vi først 1000 år senere forteller han. Han tror heller ikke befolkningen lenger sør i Europa brukte båter før nordmennene. - Husk at norskekysten er blant verdens mest produktive kystlinjer. da ville det vært merkelig om kystboere i Danmark, Tyskland og England skulle bruke 3 - 4000 år på å komme seg hit.
Interesante betraktninger i Helgelands Blad ...
En steinalderboplass som man har visst om siden 1974 og som ble delvis utgravet da har vært gjenstand for nærmere undersøkelser i oktober 2012. Boplassen er fra eldre steinalder og professor Hein Bjerck gjør seg noen tanker om ildstedet de har funnet.
Han sammenlikner med en ildstedspraksis man kjenner fra Grønland der folk legger skiver med selspekk på de forvarmede steinene med glør under. Spekket smelter og brenner jevnt lenge. Fra Grønland vet man at en familie skal ha klart å holde seg varme i en hel vinter med spekket fra bare åtte seler. Bjerck ser for seg at det har stått et telt eller noe mer permanent over ildstedet de har funnet og den feite soten kan tyde på brenning av nettop spekk. Dette gir jevnere og mer effektiv varme enn de sparsomme vedressursene i området - og ryker trolig mindre. Dette kan tyde på at stedet har vært brukt også om vinteren sier han og det kan ha bidratt til utviklingen av båter og fangstredskaper til sjøs. Det er Lillemor Hestvik som skriver dette i Helgelands Blad 14.11.12.
Foto: Lillemor Hestvik for Banett.no
- Jeg tror vi kan se denne utviklingen parallelt med koloniseringen av skjæregårdskysten i Norge og Skandinavia, sier Bjerck til Hestvik.
- Det synes å være konsensus blant forskerne om at de første nordmennene kom sørfra, og ikke fra øst, og at norskekysten ble kolonisert i løpet av noen få hundre år.
Vi ser det på redskap og jaktvvåpen, de er stort sett de samme overalt i denne tidlige tidsepoken. Vi finner nøyaktig de samme pilspissene blant reinsdyrjegere i Nord-Tyskland og Danmark. Spor etter østlig innvandring får vi først 1000 år senere forteller han. Han tror heller ikke befolkningen lenger sør i Europa brukte båter før nordmennene. - Husk at norskekysten er blant verdens mest produktive kystlinjer. da ville det vært merkelig om kystboere i Danmark, Tyskland og England skulle bruke 3 - 4000 år på å komme seg hit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar