Landvik kirke i Grimstad
Mystisk grunnstein med mulige persiske tegn fra rundt år null ..
Spennende teori om ynglingesagaens folkevandring
22.11.11. skriver Geir Åsen om en spesiell stein i grunnmuren til en lokal kirke i Grimstad Adressetidende. Det gjelder Landvik kirke bygget i 1824-1825, men Åsen argumenterer for at det har ligget minst tre kirker på stedet gjennom de siste tusen år. Han trekker også frem ting som kan tyde på at det først har vært et førkristelig hov på stedet. På et bestemt sted i kirkens grunnmur, i sammen med tre andre steiner som har relieffer fra 1200-tallet, har Åsen bitt seg merke i en fjerde stein som er mindre enn de andre og preget av noen merkelige krusseduller. Han mener at de er for usymmetriske til å være ment som dekor alene, og har derfor studert eldre skrifttegn fra midtøsten som de har en viss likhet med.
Foto: Geir Åsen
Åsen har kommet til at tegnene ligner svært på et eldre, persisk skriftspråk kjent som avestisk. Det skal ha vært brukt i områdene rundt Iran og Svartehavet i perioden 300 f.kr. og til ca. 200 e.kr. og være en forløper til de senere arabiske tegn. Da skal de trolig leses fra høyre mot venstre, noe Åsen har gjort og funnet at teksten kan leses som;
"GYA-GA-THA TA-PA-WA-DA ".
Oversatt til norsk kan det bety;
"ÅRLIG KOM GATHA KOM ÅRLIG WADA ". !
Så har han undersøkt mer om ordet Wada og funnet ut at det kan uttrykke noe som er felles for både Nord-Europa og Midtøsten i samme periode. Iran og indoeroperne skal begge ha hatt guden Wada, blant germanske folkestammer kalt Wadi ! Denne guden skal også ha vært å finne på de britiske øyer og i norrøn mytologi skriver Åsen. Han ble i nordiske sagn skrevet som Vadi og i nord-tyske folkestammer skrevet som Wati. Det fortelles at han var en dvergkjempe, som alltid ble forbundet med vann. Dette skal man merke seg, fortsetter Åsen, i sammenheng med bronsesverdet som ble funnet i Landvikvannet. Der har det tidligere vært nevnt at dette kan ha vært en offergave til vannet, og når steinen i Landvik kirke mulig nevner vannguden Wadi , kan dette navngi en av de hedenske guder dyrket i Landvik i gammel tid.
Dessuten viser det seg at Gatha er en samling hellige hymner, som blant annet er rettet til den tidlige iranske guden Vedi. Her ser man jo umiddelbart likheten skriver Åsen, for i Norden kalles altså denne guden Vadi. Både indoeuropeiske språk og samt tidlige iranske språk skal ha omfattet denne guden. Gjennom diverse historiske, skriftlige kilder som Snorres Ynglingesaga, Flateyarbok og noe som kalles Jonanders skrifter mener så Åsen å finne et mønster som muligens kan brukes som skildring av den eller en av de folkevandringer som kan ha endt opp i Skandinavia i eldre jernalder. Odin er selvsagt sentral i spekulasjonene. Forøvrig kan Geir Åsen fortelle at den siste globale DNA-trackingen (oppdatert mai 2011) viser spennende likheter mellom folk i Skandinavia og folk i Aserbajdsjan. Det skal være slående likhet, spesielt mellom Aserbajdsjan og det sydøstre Svartehavet - og folk i sydvest Sverige og sørvest Norge.
NB. Geir Åsen skal ha sendt bilder og beskrivelser av steinen og tegnene til sakkyndige i Iran i håp om at de kan bekrefte at dette ser ut som avestisk skrift. Innholdet i denne artikkelen minner meg ellers på hva Frans-Arne Stylegar skrev om det persiske rytterfolket sarmatenes mulige påvirkning på Skandinavia omtalt i denne blogg under "romertid" den 04.02.12. Det - og forestillingen om vannguder og bronsesverd minner også om hva Egil Lejon skrev om sverdet i Eiavatnet og dets slovakiske opphav, referert på denne blogg under "bronsealder" den 01.02.12
Mystisk grunnstein med mulige persiske tegn fra rundt år null ..
Spennende teori om ynglingesagaens folkevandring
22.11.11. skriver Geir Åsen om en spesiell stein i grunnmuren til en lokal kirke i Grimstad Adressetidende. Det gjelder Landvik kirke bygget i 1824-1825, men Åsen argumenterer for at det har ligget minst tre kirker på stedet gjennom de siste tusen år. Han trekker også frem ting som kan tyde på at det først har vært et førkristelig hov på stedet. På et bestemt sted i kirkens grunnmur, i sammen med tre andre steiner som har relieffer fra 1200-tallet, har Åsen bitt seg merke i en fjerde stein som er mindre enn de andre og preget av noen merkelige krusseduller. Han mener at de er for usymmetriske til å være ment som dekor alene, og har derfor studert eldre skrifttegn fra midtøsten som de har en viss likhet med.
Foto: Geir Åsen
Åsen har kommet til at tegnene ligner svært på et eldre, persisk skriftspråk kjent som avestisk. Det skal ha vært brukt i områdene rundt Iran og Svartehavet i perioden 300 f.kr. og til ca. 200 e.kr. og være en forløper til de senere arabiske tegn. Da skal de trolig leses fra høyre mot venstre, noe Åsen har gjort og funnet at teksten kan leses som;
"GYA-GA-THA TA-PA-WA-DA ".
Oversatt til norsk kan det bety;
"ÅRLIG KOM GATHA KOM ÅRLIG WADA ". !
Så har han undersøkt mer om ordet Wada og funnet ut at det kan uttrykke noe som er felles for både Nord-Europa og Midtøsten i samme periode. Iran og indoeroperne skal begge ha hatt guden Wada, blant germanske folkestammer kalt Wadi ! Denne guden skal også ha vært å finne på de britiske øyer og i norrøn mytologi skriver Åsen. Han ble i nordiske sagn skrevet som Vadi og i nord-tyske folkestammer skrevet som Wati. Det fortelles at han var en dvergkjempe, som alltid ble forbundet med vann. Dette skal man merke seg, fortsetter Åsen, i sammenheng med bronsesverdet som ble funnet i Landvikvannet. Der har det tidligere vært nevnt at dette kan ha vært en offergave til vannet, og når steinen i Landvik kirke mulig nevner vannguden Wadi , kan dette navngi en av de hedenske guder dyrket i Landvik i gammel tid.
Dessuten viser det seg at Gatha er en samling hellige hymner, som blant annet er rettet til den tidlige iranske guden Vedi. Her ser man jo umiddelbart likheten skriver Åsen, for i Norden kalles altså denne guden Vadi. Både indoeuropeiske språk og samt tidlige iranske språk skal ha omfattet denne guden. Gjennom diverse historiske, skriftlige kilder som Snorres Ynglingesaga, Flateyarbok og noe som kalles Jonanders skrifter mener så Åsen å finne et mønster som muligens kan brukes som skildring av den eller en av de folkevandringer som kan ha endt opp i Skandinavia i eldre jernalder. Odin er selvsagt sentral i spekulasjonene. Forøvrig kan Geir Åsen fortelle at den siste globale DNA-trackingen (oppdatert mai 2011) viser spennende likheter mellom folk i Skandinavia og folk i Aserbajdsjan. Det skal være slående likhet, spesielt mellom Aserbajdsjan og det sydøstre Svartehavet - og folk i sydvest Sverige og sørvest Norge.
NB. Geir Åsen skal ha sendt bilder og beskrivelser av steinen og tegnene til sakkyndige i Iran i håp om at de kan bekrefte at dette ser ut som avestisk skrift. Innholdet i denne artikkelen minner meg ellers på hva Frans-Arne Stylegar skrev om det persiske rytterfolket sarmatenes mulige påvirkning på Skandinavia omtalt i denne blogg under "romertid" den 04.02.12. Det - og forestillingen om vannguder og bronsesverd minner også om hva Egil Lejon skrev om sverdet i Eiavatnet og dets slovakiske opphav, referert på denne blogg under "bronsealder" den 01.02.12
Takk for deling av denne artikkel, der saken er spennende å skulle se resulatet av. Her finnes en link til bilde av steinen, der informasjon til den ikke er oppdatert, men man får inntrykk av mønsteret.
SvarSletthttp://home.uia.no/senior/Hegdek_serie/Side2.htm
Siden er fra Seniorforskerne ved Universitet i Agder. Kom gjerne med innspill her under kommentarene, og spennende å se mer informasjon dukke opp. Med vennlig hilsen Geir Åsen
Takk du og ! Veldig spennende dette her. Jeg sliter litt med billedbehandlingen og ble ikke fornøyd med resultatet av å ha kopiert fra linken du ga her, min feil, men jeg skannet fra avisartikkelen i stedet. Bildet på linken din gir et litt annet inntrykk og anbefales - i sammen med nettsiden. Mye spennende har hendt på Agder - jeg gleder meg til fortsettelsen !
SvarSlettMvh Dag H