onsdag 1. februar 2012

BRONSESVERDET I EIAVATNET

Kastet i vannet som offer ?

02.02.11. skriver Egil Lejon i Klassekampen om funn av et bronesaldersverd i Eiavatnet (funnet i 1939) i Sør-Rogaland.  "Bare øvste del av sverdbladet var berga, men handtaket var godt bevart.  Øvst på det ovale handtaket finnst ein sirkelrund knapp.  Grepet og knappen var pryda med perlesnorband og bølgemønstra ornament."  Videre forteller Lejon noe om en bok utgitt av Stavanger Arkeologiske Museum som beskriver dette sverdet samt at det skal være gjort flere "identiske" funn i Sverige og Danmark.  På en stor bronsealderutstilling i København i 2009 så han flere danske sverdfunn av samme typen og alle skulle ha vært gjort i vann eller våtmarksområder. På utstillingen skal de ha vært omtalt som sverd av "ungarsk" opprinnelse.

             Foto: Terje Tveit. Arkeologisk Museum, Universitet i Stavanger

Ungarn er et land uten kobberressurser og Lejon mener sverdene kommer fra Mellom- og Øst-Slovakia som skal ha hatt kobbergruver helt siden steinalderen.  I Nizla Mysla skal slovakiske arkeologer i de siste 30 år ha gravet frem en av  de største bronsealderbosetningene på det europeiske fastlandet. Det er påvist interessante sammenhenger mellom funnene her og bronsealderfunn på Kreta - bronsealderkulturens høyborg.

I Slovakia er det gjort en mengde funn av disse bronsesverdene og alle er gjort i elver og vann.  Slovakiske historikere mener de er brukt under religiøse sermonier som offer til elve- og vannguder.  De mener og at ulike ornamenter må ha vært klansymbol forteller Lejon.  Sverdet fra Eiavatnet har slovakiske arkeologer typologisert som et sverd av "Liptov-typen".  Støpeformen til sverdet skal være funnet i den vesle byen Spisska Bela i Zamargurie. Denne byen ligger mellom de to eneste elvene i Slovakia som renner nordover og som sammen med Wisla munner ut i Østersjøen.

Uken etter, 09.02.11. følger Lejon opp med en artikkel i Klassekampen om Sarmatia.  Dette området som den romerske keiser Marcus Aurelius, uten å lykkes, drømte om å gjøre til en romersk provins med nettopp det navn. Da ville de også ha lettere adgang til de viktige gruveområdene i Mellom- og Øst-Slovakia.  En minnetavle i marmor om  en av Aurelius bedrifter i forsøket på å oppnå dette står fortsatt felt inn i borgfjellet i byen Trencin i Slovakia, eller Laugaritium som romerne skal ha kalt den. Den skal ha vært plassert der av hans legionærer i år 179 e.kr.
Dette ville ha blitt en provins full av gull, sølv og kobber, jern og andre metaller forteller Lejon. Et område med godt samband til Østersjøen og de nordiske områdene.  Han avslutter med å skrive at "det er her nordiske arkeologar og historikarar bør retta blikket for å utforska vår eige soge i hundreåra før vikingtida".

NB.
Apropos sverd i vann. Noen har spekulert i at den mytiske Kong Arthur var en romersk leiesoldat av sarmatisk opprinnelse og etterlatt i Brittania da romerne trakk seg ut i flg. Frans Arne Stylegar i en artikkel jeg kommer tilbake til i neste innlegg.  Det var også kong Arthur som i følge noen av legendene skulle ha fått sverdet Excalibur av "The lady in the lake". Skulle det være noen sammenheng her måtte i så fall skikken ha vandret fra bronsealder til jernalder og fra folk til folk - samt over store avstander, men hvem vet ?  Dag

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar