Dynnasteinen, etter "hendigste møy på Hadeland" ..
Et brudd med sin tids kristusfremstilling..
"Gunvor Trydriksdatter gjorde bro etter etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste møy på Hadeland".
02.03.12. skriver Gro Steinsland, forfatter av "Mytene som skapte Norge", et essay i Morgenbladet om Dynnasteinen. Den er oppsiktsvekkende på flere måter. En mor reiser en stein etter sin savnede datter. Man tidfester steinen til ca. 1040 e.kr. Moren er trolig en mektig enke. Innlandet, i hvert fall opp til Hadeland, er endelig, en slags kristnet. Men hva slags kristning var det ? Steinsland redegjør for de to forskjellige forventningene som lå nedlagt i jødiske profetier; den krigerske Messias som skulle knuse folkets fiender, og Jesaja sine profetier som forteller om et barn født av en jomfru , eller ung kvinne - og redde verden fra nød og undertrykkelse.
Kristus til da, hadde, nødvendigvis vært fremstilt som den første varianten. En seier-rik hersker. Det var veien å gå gjennom det hedenske, germanske Nord-Europa.
De religiøse forestillingene til da hadde støttet opp om krigeraristokratiet og kristendommen måtte nødvendigvis gjøre det samme for å ha en sjanse. Dynnasteinen viser, i tillegg til teksten som er risset langs sidene av steinen, et barn med glorie, en stjerne, og de hellige tre konger som kommer til noe som kan likne en jernalderbygning. En ganske annen Jesus enn samtiden pleide å vise frem. De hellige tre konger symboliserer også at frelsen ikke er forbeholdt det jødiske folket. Men like interessant her er fremstillingen av Jesus som baby og ikke krigerkonge.
I de nordiske landene finner vi kun et eksempel på dette fra tusentallet, nemlig Dynnasteinen.
Dynnasteinen har opprinnelig vært reist på en eldgammel haug på gården Dynna og de eldste haugene på stedet kan være fra romertid skriver Steinsland. Den er i rødlig ringerikssandstein og må ha vært kjørt dit på slede om vinteren. I seg selv en ressurskrevende innsats. Steinen er nesten tre meter høy. At Gunvor gjorde bro etter sin datter var et vanlig tiltak for å lette sjelens vandring til dødriket forteller Steinsland. Hun bygde altså en bro på et sted der det trengtes, noe kirken verdsatte, både symbolsk og praktisk. I Sverige er brobygging omtalt på så mye som 120 runesteiner. I Norge, fra samme periode, er det ellers bare kjent fra en stein i Rogaland. Men kvinnen Gunvor gjorde både bro og stein etter sin datter - og utsmykket den med de frommeste symboler som var sett til da, på de kanter.
Steinen står i dag på Historisk Museum i Oslo, men kopier er reist på Hadeland Folkemuseum og på Norsk vegmuseum på Hunderfossen.
Et brudd med sin tids kristusfremstilling..
"Gunvor Trydriksdatter gjorde bro etter etter Astrid, sin datter. Hun var hendigste møy på Hadeland".
02.03.12. skriver Gro Steinsland, forfatter av "Mytene som skapte Norge", et essay i Morgenbladet om Dynnasteinen. Den er oppsiktsvekkende på flere måter. En mor reiser en stein etter sin savnede datter. Man tidfester steinen til ca. 1040 e.kr. Moren er trolig en mektig enke. Innlandet, i hvert fall opp til Hadeland, er endelig, en slags kristnet. Men hva slags kristning var det ? Steinsland redegjør for de to forskjellige forventningene som lå nedlagt i jødiske profetier; den krigerske Messias som skulle knuse folkets fiender, og Jesaja sine profetier som forteller om et barn født av en jomfru , eller ung kvinne - og redde verden fra nød og undertrykkelse.
Kristus til da, hadde, nødvendigvis vært fremstilt som den første varianten. En seier-rik hersker. Det var veien å gå gjennom det hedenske, germanske Nord-Europa.
De religiøse forestillingene til da hadde støttet opp om krigeraristokratiet og kristendommen måtte nødvendigvis gjøre det samme for å ha en sjanse. Dynnasteinen viser, i tillegg til teksten som er risset langs sidene av steinen, et barn med glorie, en stjerne, og de hellige tre konger som kommer til noe som kan likne en jernalderbygning. En ganske annen Jesus enn samtiden pleide å vise frem. De hellige tre konger symboliserer også at frelsen ikke er forbeholdt det jødiske folket. Men like interessant her er fremstillingen av Jesus som baby og ikke krigerkonge.
I de nordiske landene finner vi kun et eksempel på dette fra tusentallet, nemlig Dynnasteinen.
Dynnasteinen har opprinnelig vært reist på en eldgammel haug på gården Dynna og de eldste haugene på stedet kan være fra romertid skriver Steinsland. Den er i rødlig ringerikssandstein og må ha vært kjørt dit på slede om vinteren. I seg selv en ressurskrevende innsats. Steinen er nesten tre meter høy. At Gunvor gjorde bro etter sin datter var et vanlig tiltak for å lette sjelens vandring til dødriket forteller Steinsland. Hun bygde altså en bro på et sted der det trengtes, noe kirken verdsatte, både symbolsk og praktisk. I Sverige er brobygging omtalt på så mye som 120 runesteiner. I Norge, fra samme periode, er det ellers bare kjent fra en stein i Rogaland. Men kvinnen Gunvor gjorde både bro og stein etter sin datter - og utsmykket den med de frommeste symboler som var sett til da, på de kanter.
Steinen står i dag på Historisk Museum i Oslo, men kopier er reist på Hadeland Folkemuseum og på Norsk vegmuseum på Hunderfossen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar