En oldtidsreise til Stavanger ....
.. og NordJæren
Et veikryss og maktsenter i de fleste epoker.
Og litt om Erik frå Rennesøy ...
Mange gode gode grunner har trukket folk fra hele Norge og hele kloden til Stavangerområdet de siste årene. Jeg er en av dem som har vært innom jevnlig, men som aldri har hatt anledning til å studere historien der så nøye. Det er synd. Folk har trukket til Stavangerområdet i uminnelige tider.
Endelig, i slutten av april 2012 fikk jeg en sjanse til å dra dit bare for å være historisk turist. Tiden var knapp, men det er ingen problemer å proppe seg med historiske funnsteder og monumenter på kort tid. Denne østlendingen landet på Sola en onsdags kveld og fikk syn på byen i høyre flyvindu som så mange ganger før, men blir alltid litt overrasket over hvor stor den virker.
Jeg residerer hos gamle venner i byen og vi kommer oss litt seint ut neste dag etter en god stavangersk velkomstprosedyre der det er alkohol med i bildet. Vi begynner rundreisen på Stavanger Arkeologiske Museum neste dag. Jeg har ord, men de blir for små. Der ligger en rekke kjente bautasteiner fra jernalderen med sine inskripsjoner. f.eks. "Kjetil reiste denne steinen etter Jorun, kona si, datter av Uthurmis". Høres ut som respekt for damene her, eller var det svigers respekten gikk til ? Hva mer om utstillingen; de har en utrolig utstilling av bronsealder - og jernalder keramikk og leirkar. De fleste inntakte og kunne omgående ha vært brukt til lagring av korn ol. Dvs. et av dem bør unngåes, det inneholder spor av arsenikk forteller damen som tar i mot besøkende med spørsmål, - sånne som oss. De vet ikke om arsenikkfunnet stammer fra sjofelheter som ikke var uvanlig i sagatiden eller om det bare skyldes f.eks. paven i krabber som kan ha vært glemt for lenge i et kar som det.
Jernalderkeramikk, neppe det arsenikkbefengte.
Vi blir gjort oppmerksomme på at keramikken utelukkende skriver seg fra før vikingtiden. Da opphørte keramikerfaget på våre kanter. Vikingene foretrakk klebersteinsgryter og jernprodukter.
På vei så langt har vi sett fine montere med miniatyrer av f.eks. en forbausende stor jernalderbygd med flere gårder tett på hverandre som vi får anta er funnet i området. Montrene oppover i salen er organisert etter temaer som overlevelse, ritualer, husgeråd osv. sånn at forskjellige epoker deler hver sin nisje i det samme monteret for å vise utviklingen innnen disse temaene. Det fungerer fint.
De har veldig mye fint fra steinalder, mrk. stjernesteinen øverst i denne artikkel som man har hatt ulike oppfatninger av gjennom tidene. Utvalget i økser, sigder, køller, kniver etc. er veldig bra, - og enda falt jeg mest for de dekorerte hengesmykkene i stein som det også er utstilt to av.
Dekorert hengesmykke, steinalder. Stavanger Museum.
Allikevel. Jeg kjenner ikke alle norges museer, men jeg tipper dette er landets fineste samling av bronsealdergjenstander. Her har vi to lurer så godt bevart at man skulle tro de var kopier. Vi har flere flotte sverd/kjempedolker, støpeformer, steinredskaper og vi har en rekke av de mystiske, skjoldliknende evt. beltespennene som kjennetegner denne kulturen.
Bronsealder-remedier. Stavanger Arkeologiske Museum.
Metallgjenstandene fra eldre jernalder har ikke holdt seg like bra. Men det har mye av keramikken, det importerte glasset og gravgodset ellers. Og ikke minst, de eldste runesteinene er jo fra denne tiden. Det er også en rekke gårdsanlegg og bygdeborger fra noe før vikingtiden, f.eks. folkevandringstiden. Museet og området rundt kan også her vise til en utrolig rikdom på funn. Mest sensasjonell er allikevel smørbutten med Norges eldste smør ! Fra eldre jernalder - og funnet i en myr, tidligere omtalt her under Smørets historie.
Den oppsiktsvekkende fallos-steinen som faktisk står utstilt der er sortert under yngre jernalder, som vanligvis betyr vikingtid. Jeg visste at det skulle stå noen sånne rundt i Rogaland - Agderområdet, men trodde aldri jeg skulle komme til å få se en. Nei, den ser ikke ut som noe geologisk fenomen. Et uttrykk for en lite kjent fruktbarhetskultus vil jeg tro.
Og glassimporten fortsatte i vikingtiden ser vi - og metallfaget selvsagt, men de slepte rundt på noen tunge klebersteinsgryter - eller ofte importerte jerngryter, i stedet for de foregående epokers fine keramikk som museet har så mye av. Et lite tilbakeskritt der ser det ut til.
Det ble et utrolig bra museumsbesøk med personale som hadde tid til å gi oss gode svar på alt vi måtte lure på og til og med en demo på et forbløffende steinaldersk pumpebor for hullboring i f.eks. stein. Vi aner hvor verdifull en steinøks med hull i må ha vært.
På vei fra museet rusler vi innom domkirken fra 1200-tallet og videre til bussen nordover.
Vertskapet gir sen lunch hjemme på Tasta og tar meg videre i bil. Vi drar til Hestnes, på Madla , som har nordjærens største helleristningsfelt og er stedet der bronselurene en gang ble funnet. Helleristningfeltet er det bratteste jeg har sett noen gang. De har tegnet på det loddrette fjellet og også der den jettegryte-aktige formasjonen luter utover igjen. Noen så høyt oppe på veggen at de må ha laget stillasjer eller lignende for å komme til. I bukta nedenfor observerer vi et rikt fugleliv, også et par arter jeg ikke har sett før, særlig Storspove.
Derfra sneier vi innom Hafrsfjord og det kjente monumentet der på vei til jernaldergården på Ullandhaug. Den åpner ikke før i mai, men vi kan beundre den fra utsiden.
Neste dag begynner vi på Randabergs - kall det stavangerodden eller NordJærens nordligste odde, Tungenes. Like sørvest for tuppen av den ligger en flott strand og like over den sørligste delen av den, på noen jorder - og helt inne i en hage, står to flotte, minst tre meter høye bautasteiner fra førkristen tid. Bare den ene av dem har innskrift, der står det noe sånt som; "Kolbein hette en som budde her". Stedet er vakkert. En lang buet sandstrand som ender i en spiss rullesteinsodde opp fra sør. Vi har vel enda ikke kjørt stort lenger ut enn en mils radius fra Stavanger sentrum og vi har allerede sett en hel del fint kulturlandskap i denne småkuperte delen av NordJæren. De velkjente steingjerdene slynger seg rundt overalt, ut av skogholt, over jorder, opp i skråninger, langs veier. Og sånn er det også på vei til Sola og der, ikke så langt fra flyplassen, finner vi Domsteinane. Domsteinane er en svært interesant steinsirkel fra eldre jernalder fordi den har et slags alter i midten og dessuten et kakestykke-liknende mønster sett oven i fra. Ringen er rekonstruert etter tegninger fra 1700-tallet. Den har blåst igjen med svevesand, den har kommet opp i dagen igjen, lokale bønder har siden brukt noen av steinene til andre ting, men de har vært oppmerksomme på disse og man tror at noen av steinene i ringen er av de opprinnnelige som i en stund har gjort en eller annen nytte for seg på en gård i nærheten. I dag er den omgitt av et lavt, litt værbitt furukratt.
Videre tar vi oss opp til gamle Sola ruinkirke, en av de eldste kirkene i området, igjen en rekonstruert sak, men med det meste av det opprinnelige inntakt. Der hvor de manglet materialer fra det opprinnelige har man nå bare laget glassvinduer til glede for sånne som oss som kom utenom noen slags åpningstid, men allikevel kunne kikke inn i bygningen. I hagen utenfor befinner seg to mystiske opprette, ca. 170 cm. høye steiner med noen mystiske snorrette hull i gjennom begge som gjør det mulig å kikke gjennom dem som om de var et kikkerthull. Jeg aner ikke hva dette skulle være for noe. Foran kirken står en svær minnestein over den sagaomspunnede Erling Skjalgson reist av lokalsamfunnet en gang på tredvetallet.
Ikke langt derfra ligger Tjora med en av områdets eldste kristne gravplasser og to av fire steinkors som skal ha stått her en gang i tiden. Begge de gjenstående er skadet i tidens løp, den siste av dem under andre verdenskrig, men begge er også fint reparert med fine jernkramper. Det kunne ikke ha vært gjort bedre tror jeg. En av krampene synes på bildet over og jeg tror hele delen har vært løsnet. Korsene kan ha vært den første markeringen av at dette var en kristen gravplass før de engang fikk bygget seg en kirke. Og vi fikk sneket inn enda et litt mystisk steinkors og et lite hellersitningsfelt før middag. Det hele uten at den lille bilkjøringen er noe annet enn moro i det fine kulturlandskapet. Og selv rundkjøringer og moderne bygg og støttemurer er ofte bygget i en utrolig flott steinstabling, tørrmurvariant som de tydeligvis har tilgang på egnet stein til. Men de har drevet håndtverket til nye høyder. Hva folk ellers ofte glemmer om Stavanger er jo at de har en kjempefin gamleby med hvite trehus og smug og trapper. Sulten eller tørst trenger man aldri å være. Det vrimler av steder.
Det er til svært god hjelp å ha kjente bak rattet på en sånn tur selvsagt. Men ellers har f.eks. Stavanger Aftenblad gitt ut en bok om funnsteder i området som nok går mye dypere enn dette blogginnlegget og sikkert kune ha holdt oss gående i dagevis . Det er mye litteratur om historien i Rogaland og vertskapet hadde skaffet til veie en hel haug av det. Best var "Erik fra Rennesøy" som jeg rakk å lese. Kanskje den eldste sagaen om en nordmann, i hvert fall mye mer historie enn de første ynglingekongene som Snorre skriver om. Dette er også kanskje historien om den frekkeste fyren som har noen gang har fått foretrede for et dansk hoff - og samtidig en av de bratteste karrierevegene i det samme hoffet. Erik reiser ut med tillit fra rogalandskongen Gaute (gøter i dansk versjon) som fra før av lurer på å angripe Danmark da riket der nede virker litt ustabilt. Erik blir naturlig nok fort strebet etter livet av kong Frode den tredje for sine frekkeheter og dessuten drap, men han redder allikevel kong Frodes liv. Frode har på få dager, et drap, en holmgang, en døds-straff og en god del andre uforskammetheter fra gjesten sin, også ufrivillig blitt Eriks svigerfar. Erik fra Rennesøy blir allikevel til slutt belønnet av Frode med kongemakt over Sverige. Det var etter en durabelig karriere i hæren/flåten hans hvor han til slutt ser ut til å få æren for et vellykket motangrep mot en konspirerende allianse av hunere og et eller annet slavisk kongedømme inne i Østersjøen. Allikevel er dette en saga som tydelig viser hvordan veltalenhet var et enda viktigere våpen enn sverdsvingerkunsten - og på dette feltet hadde Erik med seg litt trolldom hjemmefra. Sagaen nevner også flere norske småkonger hvorav en viss Hedin fra Oslofjordområdet kommer til hjelp mot huneralliansen. Kong Frode var gift med hunerprinsessen Hanunde fortelles det, ja, helt til Erik fra Rennesøy kom da...
Det er en K.J.Lamberg som skriver boka som et utdrag av Saxos Frode den tredjes saga. Lamberg fremholder at mesteparten av denne sagaen er om Erik frå Rennesøy og at Saxo var dårligere på dateringer enn f.eks. Snorre. Saxo skal selv ha skrevet at dette var på den tiden da Jesus, Frelseren kom til verden, mens Lamberg tror sagaen kan ha rot i historier fra folkevandringstiden skriver han i forordet. Boka er utgitt på Sandgaard Forlag i Stavanger på søttitallet og bidro til å gjøre min opplevelse her nede om til en reise i en tidsmaskin. Det er lett å se det for seg når man lar seg rive med. Saxos middelalderske Danmarks Krønike kan ellers leses på dansk på nettet la jeg merke til. Stavanger ligger jo også der ...
.. og NordJæren
Et veikryss og maktsenter i de fleste epoker.
Og litt om Erik frå Rennesøy ...
Mange gode gode grunner har trukket folk fra hele Norge og hele kloden til Stavangerområdet de siste årene. Jeg er en av dem som har vært innom jevnlig, men som aldri har hatt anledning til å studere historien der så nøye. Det er synd. Folk har trukket til Stavangerområdet i uminnelige tider.
Endelig, i slutten av april 2012 fikk jeg en sjanse til å dra dit bare for å være historisk turist. Tiden var knapp, men det er ingen problemer å proppe seg med historiske funnsteder og monumenter på kort tid. Denne østlendingen landet på Sola en onsdags kveld og fikk syn på byen i høyre flyvindu som så mange ganger før, men blir alltid litt overrasket over hvor stor den virker.
Jeg residerer hos gamle venner i byen og vi kommer oss litt seint ut neste dag etter en god stavangersk velkomstprosedyre der det er alkohol med i bildet. Vi begynner rundreisen på Stavanger Arkeologiske Museum neste dag. Jeg har ord, men de blir for små. Der ligger en rekke kjente bautasteiner fra jernalderen med sine inskripsjoner. f.eks. "Kjetil reiste denne steinen etter Jorun, kona si, datter av Uthurmis". Høres ut som respekt for damene her, eller var det svigers respekten gikk til ? Hva mer om utstillingen; de har en utrolig utstilling av bronsealder - og jernalder keramikk og leirkar. De fleste inntakte og kunne omgående ha vært brukt til lagring av korn ol. Dvs. et av dem bør unngåes, det inneholder spor av arsenikk forteller damen som tar i mot besøkende med spørsmål, - sånne som oss. De vet ikke om arsenikkfunnet stammer fra sjofelheter som ikke var uvanlig i sagatiden eller om det bare skyldes f.eks. paven i krabber som kan ha vært glemt for lenge i et kar som det.
Vi blir gjort oppmerksomme på at keramikken utelukkende skriver seg fra før vikingtiden. Da opphørte keramikerfaget på våre kanter. Vikingene foretrakk klebersteinsgryter og jernprodukter.
På vei så langt har vi sett fine montere med miniatyrer av f.eks. en forbausende stor jernalderbygd med flere gårder tett på hverandre som vi får anta er funnet i området. Montrene oppover i salen er organisert etter temaer som overlevelse, ritualer, husgeråd osv. sånn at forskjellige epoker deler hver sin nisje i det samme monteret for å vise utviklingen innnen disse temaene. Det fungerer fint.
De har veldig mye fint fra steinalder, mrk. stjernesteinen øverst i denne artikkel som man har hatt ulike oppfatninger av gjennom tidene. Utvalget i økser, sigder, køller, kniver etc. er veldig bra, - og enda falt jeg mest for de dekorerte hengesmykkene i stein som det også er utstilt to av.
Allikevel. Jeg kjenner ikke alle norges museer, men jeg tipper dette er landets fineste samling av bronsealdergjenstander. Her har vi to lurer så godt bevart at man skulle tro de var kopier. Vi har flere flotte sverd/kjempedolker, støpeformer, steinredskaper og vi har en rekke av de mystiske, skjoldliknende evt. beltespennene som kjennetegner denne kulturen.
Metallgjenstandene fra eldre jernalder har ikke holdt seg like bra. Men det har mye av keramikken, det importerte glasset og gravgodset ellers. Og ikke minst, de eldste runesteinene er jo fra denne tiden. Det er også en rekke gårdsanlegg og bygdeborger fra noe før vikingtiden, f.eks. folkevandringstiden. Museet og området rundt kan også her vise til en utrolig rikdom på funn. Mest sensasjonell er allikevel smørbutten med Norges eldste smør ! Fra eldre jernalder - og funnet i en myr, tidligere omtalt her under Smørets historie.
Den oppsiktsvekkende fallos-steinen som faktisk står utstilt der er sortert under yngre jernalder, som vanligvis betyr vikingtid. Jeg visste at det skulle stå noen sånne rundt i Rogaland - Agderområdet, men trodde aldri jeg skulle komme til å få se en. Nei, den ser ikke ut som noe geologisk fenomen. Et uttrykk for en lite kjent fruktbarhetskultus vil jeg tro.
Og glassimporten fortsatte i vikingtiden ser vi - og metallfaget selvsagt, men de slepte rundt på noen tunge klebersteinsgryter - eller ofte importerte jerngryter, i stedet for de foregående epokers fine keramikk som museet har så mye av. Et lite tilbakeskritt der ser det ut til.
Det ble et utrolig bra museumsbesøk med personale som hadde tid til å gi oss gode svar på alt vi måtte lure på og til og med en demo på et forbløffende steinaldersk pumpebor for hullboring i f.eks. stein. Vi aner hvor verdifull en steinøks med hull i må ha vært.
På vei fra museet rusler vi innom domkirken fra 1200-tallet og videre til bussen nordover.
Vertskapet gir sen lunch hjemme på Tasta og tar meg videre i bil. Vi drar til Hestnes, på Madla , som har nordjærens største helleristningsfelt og er stedet der bronselurene en gang ble funnet. Helleristningfeltet er det bratteste jeg har sett noen gang. De har tegnet på det loddrette fjellet og også der den jettegryte-aktige formasjonen luter utover igjen. Noen så høyt oppe på veggen at de må ha laget stillasjer eller lignende for å komme til. I bukta nedenfor observerer vi et rikt fugleliv, også et par arter jeg ikke har sett før, særlig Storspove.
Derfra sneier vi innom Hafrsfjord og det kjente monumentet der på vei til jernaldergården på Ullandhaug. Den åpner ikke før i mai, men vi kan beundre den fra utsiden.
Neste dag begynner vi på Randabergs - kall det stavangerodden eller NordJærens nordligste odde, Tungenes. Like sørvest for tuppen av den ligger en flott strand og like over den sørligste delen av den, på noen jorder - og helt inne i en hage, står to flotte, minst tre meter høye bautasteiner fra førkristen tid. Bare den ene av dem har innskrift, der står det noe sånt som; "Kolbein hette en som budde her". Stedet er vakkert. En lang buet sandstrand som ender i en spiss rullesteinsodde opp fra sør. Vi har vel enda ikke kjørt stort lenger ut enn en mils radius fra Stavanger sentrum og vi har allerede sett en hel del fint kulturlandskap i denne småkuperte delen av NordJæren. De velkjente steingjerdene slynger seg rundt overalt, ut av skogholt, over jorder, opp i skråninger, langs veier. Og sånn er det også på vei til Sola og der, ikke så langt fra flyplassen, finner vi Domsteinane. Domsteinane er en svært interesant steinsirkel fra eldre jernalder fordi den har et slags alter i midten og dessuten et kakestykke-liknende mønster sett oven i fra. Ringen er rekonstruert etter tegninger fra 1700-tallet. Den har blåst igjen med svevesand, den har kommet opp i dagen igjen, lokale bønder har siden brukt noen av steinene til andre ting, men de har vært oppmerksomme på disse og man tror at noen av steinene i ringen er av de opprinnnelige som i en stund har gjort en eller annen nytte for seg på en gård i nærheten. I dag er den omgitt av et lavt, litt værbitt furukratt.
Videre tar vi oss opp til gamle Sola ruinkirke, en av de eldste kirkene i området, igjen en rekonstruert sak, men med det meste av det opprinnelige inntakt. Der hvor de manglet materialer fra det opprinnelige har man nå bare laget glassvinduer til glede for sånne som oss som kom utenom noen slags åpningstid, men allikevel kunne kikke inn i bygningen. I hagen utenfor befinner seg to mystiske opprette, ca. 170 cm. høye steiner med noen mystiske snorrette hull i gjennom begge som gjør det mulig å kikke gjennom dem som om de var et kikkerthull. Jeg aner ikke hva dette skulle være for noe. Foran kirken står en svær minnestein over den sagaomspunnede Erling Skjalgson reist av lokalsamfunnet en gang på tredvetallet.
Ikke langt derfra ligger Tjora med en av områdets eldste kristne gravplasser og to av fire steinkors som skal ha stått her en gang i tiden. Begge de gjenstående er skadet i tidens løp, den siste av dem under andre verdenskrig, men begge er også fint reparert med fine jernkramper. Det kunne ikke ha vært gjort bedre tror jeg. En av krampene synes på bildet over og jeg tror hele delen har vært løsnet. Korsene kan ha vært den første markeringen av at dette var en kristen gravplass før de engang fikk bygget seg en kirke. Og vi fikk sneket inn enda et litt mystisk steinkors og et lite hellersitningsfelt før middag. Det hele uten at den lille bilkjøringen er noe annet enn moro i det fine kulturlandskapet. Og selv rundkjøringer og moderne bygg og støttemurer er ofte bygget i en utrolig flott steinstabling, tørrmurvariant som de tydeligvis har tilgang på egnet stein til. Men de har drevet håndtverket til nye høyder. Hva folk ellers ofte glemmer om Stavanger er jo at de har en kjempefin gamleby med hvite trehus og smug og trapper. Sulten eller tørst trenger man aldri å være. Det vrimler av steder.
Det er til svært god hjelp å ha kjente bak rattet på en sånn tur selvsagt. Men ellers har f.eks. Stavanger Aftenblad gitt ut en bok om funnsteder i området som nok går mye dypere enn dette blogginnlegget og sikkert kune ha holdt oss gående i dagevis . Det er mye litteratur om historien i Rogaland og vertskapet hadde skaffet til veie en hel haug av det. Best var "Erik fra Rennesøy" som jeg rakk å lese. Kanskje den eldste sagaen om en nordmann, i hvert fall mye mer historie enn de første ynglingekongene som Snorre skriver om. Dette er også kanskje historien om den frekkeste fyren som har noen gang har fått foretrede for et dansk hoff - og samtidig en av de bratteste karrierevegene i det samme hoffet. Erik reiser ut med tillit fra rogalandskongen Gaute (gøter i dansk versjon) som fra før av lurer på å angripe Danmark da riket der nede virker litt ustabilt. Erik blir naturlig nok fort strebet etter livet av kong Frode den tredje for sine frekkeheter og dessuten drap, men han redder allikevel kong Frodes liv. Frode har på få dager, et drap, en holmgang, en døds-straff og en god del andre uforskammetheter fra gjesten sin, også ufrivillig blitt Eriks svigerfar. Erik fra Rennesøy blir allikevel til slutt belønnet av Frode med kongemakt over Sverige. Det var etter en durabelig karriere i hæren/flåten hans hvor han til slutt ser ut til å få æren for et vellykket motangrep mot en konspirerende allianse av hunere og et eller annet slavisk kongedømme inne i Østersjøen. Allikevel er dette en saga som tydelig viser hvordan veltalenhet var et enda viktigere våpen enn sverdsvingerkunsten - og på dette feltet hadde Erik med seg litt trolldom hjemmefra. Sagaen nevner også flere norske småkonger hvorav en viss Hedin fra Oslofjordområdet kommer til hjelp mot huneralliansen. Kong Frode var gift med hunerprinsessen Hanunde fortelles det, ja, helt til Erik fra Rennesøy kom da...
Det er en K.J.Lamberg som skriver boka som et utdrag av Saxos Frode den tredjes saga. Lamberg fremholder at mesteparten av denne sagaen er om Erik frå Rennesøy og at Saxo var dårligere på dateringer enn f.eks. Snorre. Saxo skal selv ha skrevet at dette var på den tiden da Jesus, Frelseren kom til verden, mens Lamberg tror sagaen kan ha rot i historier fra folkevandringstiden skriver han i forordet. Boka er utgitt på Sandgaard Forlag i Stavanger på søttitallet og bidro til å gjøre min opplevelse her nede om til en reise i en tidsmaskin. Det er lett å se det for seg når man lar seg rive med. Saxos middelalderske Danmarks Krønike kan ellers leses på dansk på nettet la jeg merke til. Stavanger ligger jo også der ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar