EGIL SKALLAGRIMSSON
Medisinske studier av mannens vel beskrevne lyter og lynne støtter sagaen !
Mange har ment at sagabeskrivelsen av Egil Skallagrimsson (901-990) må være enormt overdrevet og for en stor del fri fantasi. Ingen kunne være så voldsom, stygg og stridbar og ha så mange drap på samvittigheten, men samtidig være en gudbenådet skald som bla. oppfant enderimet og en myk og familiekjær mann.
Men professor Jesse L. Byock, ekspert på norrøn historie ved UCLA/Los Angeles er overbevist om at sagaen har rett. Han mener at Egils ekstreme utseende og karakter har sammenheng med at han led av Paget`s sykdom, og at dette bla. er "bevist" gjennom sagaens nøyaktige beskrivelse av Egil, som avslører at han har mange symptomer på sykdommen. Det er Jon E. Glømmen som skriver dette i Kapital nr. 2/2012.
Egil møter til holmgang. Maleri av Johannes Flintoe
Egil fremførte egne dikt i treårsalderen forteller sagaen, og drepte sin første lekekamerat da han var syv. Senere i livet gikk det slag i slag og han vant alle sine kamper som det ble mange av og ofte også fordi han kunne redde seg med sine overlegne dikteriske evner. Sagaen forteller at kraniet hans var bredt og stort og om noen spesielle rykninger i ansiktet som kan kjennes igjen. Også det at han var ekstremt irritabel og alderdomssymptomene hans passer til diagnosen ser det ut til. Sykdommen går ikke utover intellektet som faktisk periodevis ser ut til å kunne skjerpes. Knoklene til Egil ble gravet opp på 1200-tallet av presten Skapti Torarinsson, en av Egils etterkommere. Egil skulle flyttes til en annen kirkegård. Skapti skal ha beskrevet Egils enorme hodeskalle med en spesiell ruglete overflate. Et typisk trekk for Paget's sykdom skriver Glømmen. Den ekstra tykke skallen kan ha kommet Egil til gode i strid forteller han, men den var trolig også årsak at han slet med å holde hode oppe i eldre dager.
Medisinske studier av mannens vel beskrevne lyter og lynne støtter sagaen !
Mange har ment at sagabeskrivelsen av Egil Skallagrimsson (901-990) må være enormt overdrevet og for en stor del fri fantasi. Ingen kunne være så voldsom, stygg og stridbar og ha så mange drap på samvittigheten, men samtidig være en gudbenådet skald som bla. oppfant enderimet og en myk og familiekjær mann.
Men professor Jesse L. Byock, ekspert på norrøn historie ved UCLA/Los Angeles er overbevist om at sagaen har rett. Han mener at Egils ekstreme utseende og karakter har sammenheng med at han led av Paget`s sykdom, og at dette bla. er "bevist" gjennom sagaens nøyaktige beskrivelse av Egil, som avslører at han har mange symptomer på sykdommen. Det er Jon E. Glømmen som skriver dette i Kapital nr. 2/2012.
Egil fremførte egne dikt i treårsalderen forteller sagaen, og drepte sin første lekekamerat da han var syv. Senere i livet gikk det slag i slag og han vant alle sine kamper som det ble mange av og ofte også fordi han kunne redde seg med sine overlegne dikteriske evner. Sagaen forteller at kraniet hans var bredt og stort og om noen spesielle rykninger i ansiktet som kan kjennes igjen. Også det at han var ekstremt irritabel og alderdomssymptomene hans passer til diagnosen ser det ut til. Sykdommen går ikke utover intellektet som faktisk periodevis ser ut til å kunne skjerpes. Knoklene til Egil ble gravet opp på 1200-tallet av presten Skapti Torarinsson, en av Egils etterkommere. Egil skulle flyttes til en annen kirkegård. Skapti skal ha beskrevet Egils enorme hodeskalle med en spesiell ruglete overflate. Et typisk trekk for Paget's sykdom skriver Glømmen. Den ekstra tykke skallen kan ha kommet Egil til gode i strid forteller han, men den var trolig også årsak at han slet med å holde hode oppe i eldre dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar