VIKINGENE SOM DEMOKRATIBYGGERE
Friskt perspektiv i professor Torgrim Titlestad sin nye bok ..
Ill.: Christian Krogh til Håkon den godes saga. "Håkon taler på tinget til trønderne."
08.02. har redaktør Jan Landro i Bergens Tidende en spennende kommentar til historieprofessor Torgrim Titlestad sin nye bok "Norge i vikingtid".
- Slik Titlestad ser saken, og han argumenterer godt for sitt syn, skriver Landro, var det vikingtiden som la grunnlaget for folkestyret her i landet. Jeg siterer Landro fortløpende, om enn bare litt forkortet.
- Han (Titlestad) beskriver perioden som en tautrekking mellom kongemakt og folkemakt.
I dette bildet blir flere av periodens konger folkemaktens fiende. I Vikingtiden gikk Norge fra å være en samling av bortimot 20 uavhengige småriker, til å bli et land under enekonge og rikskirke - og fra hedendom til kristendom. Småkonger og bondehøvdinger var kongemaktens motstykke, mange av dem nevnt i sagalitteraturen - som Titlestad søker å rehabilitere som troverdig historisk kilde. De stod som sterke forsvarere av det gamle tingsystemet, en tradisjon som Titlestad hevder her i landet kan føres uavbrutt tilbake til før kristi fødsel. Han viser til at det norrøne tinget første gang omtales av den romerske historikeren Tacitus i år 98 !
For historieprofessoren i Stavanger er tinget "et evolusjonært fenomen utviklet over mer enn 1000 år og som fremdeles har politiske røtter i de moderne skandinaviske samfunn." Norge hadde et avansert politisk system for over tusen år siden, med relativt høy deltakelse. Allerede før Harald Hårfagres samlingsbestrebelser kan vi snakke om en tidlig frihets- og demokratiforståelse i landet, hevder Titlestad. Han slår også fast at med vikingenes høykultur og forhold til moral, religion og samfunnsstyring samt kravet om rettssikkerhet for enkeltindividet, representerer vikingtiden "en selvstendig sivilisasjon i verdenshistorien" !
Der konger og keisere styrte gjennom sine elitenettverk på Kontinentet, sto de skandinaviske tingene som et avansert og fornyende system i demokratisk retning. Mellom tingene ble den politiske diskusjonen holdt levende i det urgamle drikkelaget. Det er i lys av dette vi må forstå hvorfor Gulatingsloven satte straff for den som ikke brygget øl til helligdager og ikke laget gilde for andre.
Småkongenes og bondehøvdingenes motiv for å motsette seg autoritære rikssamlere var neppe begrunnet i demokratiske overlegninger. Men deres kamp for å hindre at all makt havnet på en hånd, ble samtidig en kamp for å bevare allerede etablerte demokratiske institusjoner. Titlestad skriver om "den norske idè", tanken om et selvstendig norsk dynasti på tuftene av de gamle småkongedømmene. Harald Hårfagre ga den et sterkt autoritært preg, men enkelte senere konger, som hårfagresønnen Håkon den gode (920 - 960) lempet på noen av hans strenge forordninger. Slik fikk denne ideen et mer mennesklig og demokratisk uttrykk.
Småkonger og bønder måtte i hundreåret som fulgte stadig kjempe mot kongers enevoldsambisjoner.
Stikk i strid med hva en kanskje kunne vente, gjør Titelstad skriftfesting av lovene på 1000-tallet til en svekkelse av demokratisk kontroll med tinget. Inntil da hadde alle som deltok på tinget kjent lovens innhold, men senere ble dette et privilegium for for de lesende lovspesialistene under kongens og kirkens oppsyn. Skriften ble også et middel til å utrydde hedendommens politiske kultur, som var bygget på muntlighet.
Britene skryter av sitt Magna Carta fra 1215. Torgrim Titlestad viser til Bergsogliviser og Langøysund-forliket fra 1040 - "noen av de første frihetsdokumentene i europeisk middealderhistorie". Bergsogliviser (Fritalenhetsviser) er Sigvat Skalds kvad som fortalte kong Magnus den gode at han hadde sviktet sin ed. Forliket i Langøysund på Sunnmøre tvang Magnus til å bøye seg for tinget, og ble en ny kvalitativ etappe i utviklingen av tingsystemet.
Utover på 1200-tallet ble tinget mer eller mindre satt ut av spill. Men den norske kongemaktens sammenbrudd etter svartedauden på 1350-tallet, gjenopplivet folks frihetsmentalitet i følge Titlestad. Og siden danskene lenge ikke hadde embetsmenn til å fylle stillingene de skulle besette i Norge, fortsatte eller gjenoppsto de gamle bygdetingene.
Torgrim Titlestad viser at at denne perioden har krav på mer oppmerksomhet og en faglig mer oppdatert undervisning enn den får i dag avslutter redaktør Jan H. Landro i Bergens Tidende.
NB. I en artikkel i ByggAktuelt hvor de redegjør for funn i forkant av veitbygging i Vestfold fortelles det om funnet av Skandinavisa største kokegropfelt med 500 kokegroper, noen fra omkring Kristi fødsel. Dette er første gang et tingsted har kunnet belegges så langt tilbake i tid skrives det, noe som åpenbart støtter flere av Titlestad sine påstander. Artikkelen i ByggAktuelt røper flere oppsiktsvekkende funn og referert her på bloggen 23.06.12. under både Jernalder og Romertid.
Friskt perspektiv i professor Torgrim Titlestad sin nye bok ..
Ill.: Christian Krogh til Håkon den godes saga. "Håkon taler på tinget til trønderne."
08.02. har redaktør Jan Landro i Bergens Tidende en spennende kommentar til historieprofessor Torgrim Titlestad sin nye bok "Norge i vikingtid".
- Slik Titlestad ser saken, og han argumenterer godt for sitt syn, skriver Landro, var det vikingtiden som la grunnlaget for folkestyret her i landet. Jeg siterer Landro fortløpende, om enn bare litt forkortet.
- Han (Titlestad) beskriver perioden som en tautrekking mellom kongemakt og folkemakt.
I dette bildet blir flere av periodens konger folkemaktens fiende. I Vikingtiden gikk Norge fra å være en samling av bortimot 20 uavhengige småriker, til å bli et land under enekonge og rikskirke - og fra hedendom til kristendom. Småkonger og bondehøvdinger var kongemaktens motstykke, mange av dem nevnt i sagalitteraturen - som Titlestad søker å rehabilitere som troverdig historisk kilde. De stod som sterke forsvarere av det gamle tingsystemet, en tradisjon som Titlestad hevder her i landet kan føres uavbrutt tilbake til før kristi fødsel. Han viser til at det norrøne tinget første gang omtales av den romerske historikeren Tacitus i år 98 !
For historieprofessoren i Stavanger er tinget "et evolusjonært fenomen utviklet over mer enn 1000 år og som fremdeles har politiske røtter i de moderne skandinaviske samfunn." Norge hadde et avansert politisk system for over tusen år siden, med relativt høy deltakelse. Allerede før Harald Hårfagres samlingsbestrebelser kan vi snakke om en tidlig frihets- og demokratiforståelse i landet, hevder Titlestad. Han slår også fast at med vikingenes høykultur og forhold til moral, religion og samfunnsstyring samt kravet om rettssikkerhet for enkeltindividet, representerer vikingtiden "en selvstendig sivilisasjon i verdenshistorien" !
Der konger og keisere styrte gjennom sine elitenettverk på Kontinentet, sto de skandinaviske tingene som et avansert og fornyende system i demokratisk retning. Mellom tingene ble den politiske diskusjonen holdt levende i det urgamle drikkelaget. Det er i lys av dette vi må forstå hvorfor Gulatingsloven satte straff for den som ikke brygget øl til helligdager og ikke laget gilde for andre.
Småkongenes og bondehøvdingenes motiv for å motsette seg autoritære rikssamlere var neppe begrunnet i demokratiske overlegninger. Men deres kamp for å hindre at all makt havnet på en hånd, ble samtidig en kamp for å bevare allerede etablerte demokratiske institusjoner. Titlestad skriver om "den norske idè", tanken om et selvstendig norsk dynasti på tuftene av de gamle småkongedømmene. Harald Hårfagre ga den et sterkt autoritært preg, men enkelte senere konger, som hårfagresønnen Håkon den gode (920 - 960) lempet på noen av hans strenge forordninger. Slik fikk denne ideen et mer mennesklig og demokratisk uttrykk.
Småkonger og bønder måtte i hundreåret som fulgte stadig kjempe mot kongers enevoldsambisjoner.
Stikk i strid med hva en kanskje kunne vente, gjør Titelstad skriftfesting av lovene på 1000-tallet til en svekkelse av demokratisk kontroll med tinget. Inntil da hadde alle som deltok på tinget kjent lovens innhold, men senere ble dette et privilegium for for de lesende lovspesialistene under kongens og kirkens oppsyn. Skriften ble også et middel til å utrydde hedendommens politiske kultur, som var bygget på muntlighet.
Britene skryter av sitt Magna Carta fra 1215. Torgrim Titlestad viser til Bergsogliviser og Langøysund-forliket fra 1040 - "noen av de første frihetsdokumentene i europeisk middealderhistorie". Bergsogliviser (Fritalenhetsviser) er Sigvat Skalds kvad som fortalte kong Magnus den gode at han hadde sviktet sin ed. Forliket i Langøysund på Sunnmøre tvang Magnus til å bøye seg for tinget, og ble en ny kvalitativ etappe i utviklingen av tingsystemet.
Utover på 1200-tallet ble tinget mer eller mindre satt ut av spill. Men den norske kongemaktens sammenbrudd etter svartedauden på 1350-tallet, gjenopplivet folks frihetsmentalitet i følge Titlestad. Og siden danskene lenge ikke hadde embetsmenn til å fylle stillingene de skulle besette i Norge, fortsatte eller gjenoppsto de gamle bygdetingene.
Torgrim Titlestad viser at at denne perioden har krav på mer oppmerksomhet og en faglig mer oppdatert undervisning enn den får i dag avslutter redaktør Jan H. Landro i Bergens Tidende.
NB. I en artikkel i ByggAktuelt hvor de redegjør for funn i forkant av veitbygging i Vestfold fortelles det om funnet av Skandinavisa største kokegropfelt med 500 kokegroper, noen fra omkring Kristi fødsel. Dette er første gang et tingsted har kunnet belegges så langt tilbake i tid skrives det, noe som åpenbart støtter flere av Titlestad sine påstander. Artikkelen i ByggAktuelt røper flere oppsiktsvekkende funn og referert her på bloggen 23.06.12. under både Jernalder og Romertid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar