SMØRETS HISTORIE
I et monter ved Arkeologisk museum i Stavanger finner vi landets eldste smør.
Det ble funnet i 1917 i ei myr på Madla i Stavanger, og er siden datert til eldre jernalder, nærmere bestemt folkevandringstiden, som vil si 430-560 e. kr.
Dette forteller Per Steinar J. Brevik ved Stjørdal Museum Værnes i Stjørdalens Blad den 28.02.12.
Smøret ble funnet i en smørbutt av bjørk, og er så godt bevart at man lett ser at dette dreier seg om smør. De unike bevaringsforholdene i myra har gjort at både butt og smør er grundig konservert. Om smøret har havnet i myra som matoffer til guder eller om myra har fungert som kjøleskap vites ikke, men begge er sannsynlige forklaringer.
Smør har trolig vært viktig i Skandinavia siden bronsealderen. Romerske kilder fra omkring år 0 viser imidlertid at smør ikke var høyt skattet i middelhavsområdet på den tida. De barbariske stammene i nord ble derimot nedlatende beskrevet som smørspisere. Klimaet her i nord er fint for oppbevaring av smør, og i sammen med rike beiteområder og liten tilgang på plantefett ble det både praktisk og viktig å ta vare på fettet i melken som smør.
I dag produseres smøret direkte fra den separerte fløyten, i en industriell prosess med store maskiner og volum. Tidligere ble imidlertid fløyten surnet før kinning, og kjernet for hånd i kinner av tre. Syrninga ga både kraftigere smak og større utbytte i produksjonen.
Smørform m. dekorsidene ut. Geiranger 1887. Foto: Dag H
Smør er nevnt både i Gulatingsloven og den yngre Landsloven. Smør var betalingsmiddel i mange transaksjoner, særlig ved varebytte, jordleie, landskyld og betaling av skatt. Og smøret har også satt sine spor i museets magasin. Vi har flere flotte smørformer, daller og kinner brukt i smørproduksjon i Stjørdal før meieriene overtok skriver Brevik i artikkelen som her er gjengitt i sin helhet.
NB. Noe som minner meg om yndlingsuttrykket til en gammel sunnmøring jeg jobbet med en gang i tiden. "Du ser ut som du har solgt smør og ikke fått betaling !", sa han hver gang noen ikke så helt fornøyd ut. Jeg misstenker at uttrykket har lange tradisjoner. Dag H
I et monter ved Arkeologisk museum i Stavanger finner vi landets eldste smør.
Det ble funnet i 1917 i ei myr på Madla i Stavanger, og er siden datert til eldre jernalder, nærmere bestemt folkevandringstiden, som vil si 430-560 e. kr.
Dette forteller Per Steinar J. Brevik ved Stjørdal Museum Værnes i Stjørdalens Blad den 28.02.12.
Smøret ble funnet i en smørbutt av bjørk, og er så godt bevart at man lett ser at dette dreier seg om smør. De unike bevaringsforholdene i myra har gjort at både butt og smør er grundig konservert. Om smøret har havnet i myra som matoffer til guder eller om myra har fungert som kjøleskap vites ikke, men begge er sannsynlige forklaringer.
Smør har trolig vært viktig i Skandinavia siden bronsealderen. Romerske kilder fra omkring år 0 viser imidlertid at smør ikke var høyt skattet i middelhavsområdet på den tida. De barbariske stammene i nord ble derimot nedlatende beskrevet som smørspisere. Klimaet her i nord er fint for oppbevaring av smør, og i sammen med rike beiteområder og liten tilgang på plantefett ble det både praktisk og viktig å ta vare på fettet i melken som smør.
I dag produseres smøret direkte fra den separerte fløyten, i en industriell prosess med store maskiner og volum. Tidligere ble imidlertid fløyten surnet før kinning, og kjernet for hånd i kinner av tre. Syrninga ga både kraftigere smak og større utbytte i produksjonen.
Smør er nevnt både i Gulatingsloven og den yngre Landsloven. Smør var betalingsmiddel i mange transaksjoner, særlig ved varebytte, jordleie, landskyld og betaling av skatt. Og smøret har også satt sine spor i museets magasin. Vi har flere flotte smørformer, daller og kinner brukt i smørproduksjon i Stjørdal før meieriene overtok skriver Brevik i artikkelen som her er gjengitt i sin helhet.
NB. Noe som minner meg om yndlingsuttrykket til en gammel sunnmøring jeg jobbet med en gang i tiden. "Du ser ut som du har solgt smør og ikke fått betaling !", sa han hver gang noen ikke så helt fornøyd ut. Jeg misstenker at uttrykket har lange tradisjoner. Dag H
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar