ARKEOLOGI I BIBLIOTEKET
Katolske håndskrifter ble verdiløse etter reformasjonen. Pergamenter ble brukt til bokomslag for regnskapsbøker og annet.
Vakre håndskrifter fra middelalderens Trondheim legges ut på internett, til glede for internasjonal forskning skriver Per Christiansen i Adresseavisen 14.03.12.
- Vi har oppunder 200 fragmenter av håndskrifter fra middelalderen, sier Ellen Alm, leder for spesialsamlingene på Gunnerusbiblioteket, NTNU Universitetsbibliotekets avdeling på Kalvskinnet.
Fragmentene er funnet i gamle bokbind fra 1500-1600- og første del av 1700-tallet. Bokbinderne i Trondheim hadde lenge tilgang på håndskrevne bøker og manuskripter på pergament, som de tok i bruk til rent praktiske formål. Mye ble gjenbrukt som innlegg i permer og bokrygger, men det hendte også at de gamle pergamentarkene ble brukt på utsidene av bindene, uten at de latinske tekstene lenger hadde noen betydning.
Noen av fragmentene har vært kjent lenge og mange flere ble oppdaget i Søren Ibens tid som bibliotekets papirkonservator, det vil si i en 30-års periode fra fra begynnelsen av 1970-tallet. Ingen har imidlertid forsket på det store materialet som har bygget seg opp og lite er til nå identifisert, transkribert og datert.
- Det meste skriver seg nok fra messebøker, og det finnes i tillegg en del fragmenter fra liturgisk musikk. Et kjent eksempel på det siste er Fingergullofficiet i Det Kongelige bibliotek i København, en håndskrevet gregoriansk korbok fra Trondheim, der pergamentarkene er gjenbrukt i en regnskapsbok. Vi antar at manuskriptene i vår samling i hovedsak er skrevet i kirker og klostre i Trondheim, men det er lite vi vet sikkert. Ingen granskning er satt i gang før vi nå får lagt fragmentene ut på nett forteller Ellen Alm.
Det er Senter for mellomalderstudier ved Universitetet i Bergen som har tatt initiativet til databasen, Inventory of medievalmanuscripts fragments in Norway, som blir tilgjengelig på internett fra 15. mai. Basen vil etter hvert inneholde alle de ca. 6500 middelalderfragmentene som er kjent i Norge. Til nå er omkring 800 av disse scannet og gjort klar for basen, som vil vekke internasjonal oppmerksomhet.
- I mange land er det betydelige miljøer for for denne type forskning og fagfolk vil utvilsomt fatte interesse for det norske materialet. Derfor blir det spennende å følge med på hva som kommer frem etter hvert, for eksempel hvor gamle de eldste manuskriptene er. Vi vet at den karolingiske minuskel, en håndskriftform fra tidlig middelalder, er brukt i noen fragmenter, og det er ikke umulig at det finnes tekster fra så langt tilbake som 1000-tallet i vår samling, sier Alm og papirkonservator Victoria Juhlin.
En vesentlig del av databasen vil bestå av fragmenter fra Riksarkivet i Oslo, der det også er betydelig materiale som bakstavelig talt skriver seg fra Trondheim, skriver Christiansen.
Bestyreren av Videnskabsselskabets bibliotek i første del av 1800-tallet, Johan Christian Tellefsen, etterlot seg en eske middelalderhåndskrifter som arvingene overlot til Riksarkivet.
I tillegg til latinske tekster gjaldt det også enkelte tekster på gammelnorsk.
- Victoria Juhlin forteller at det i Gunnerusbibliotekets boksamlinger ganske sikkert fortsatt skjuler seg pergamentskrifter fra middelalderen. I dag demonteres ikke gamle bokbind på samme måte som før, slik at mye av det hemmelighetsfulle fyllstoffet får bli der det er. Foreløpig vil det være en stor nok jobb å få identifisert det som har kommet for dagen forteller hun til Per Cristiansen i Adresseavisen.
Katolske håndskrifter ble verdiløse etter reformasjonen. Pergamenter ble brukt til bokomslag for regnskapsbøker og annet.
Vakre håndskrifter fra middelalderens Trondheim legges ut på internett, til glede for internasjonal forskning skriver Per Christiansen i Adresseavisen 14.03.12.
- Vi har oppunder 200 fragmenter av håndskrifter fra middelalderen, sier Ellen Alm, leder for spesialsamlingene på Gunnerusbiblioteket, NTNU Universitetsbibliotekets avdeling på Kalvskinnet.
Fragmentene er funnet i gamle bokbind fra 1500-1600- og første del av 1700-tallet. Bokbinderne i Trondheim hadde lenge tilgang på håndskrevne bøker og manuskripter på pergament, som de tok i bruk til rent praktiske formål. Mye ble gjenbrukt som innlegg i permer og bokrygger, men det hendte også at de gamle pergamentarkene ble brukt på utsidene av bindene, uten at de latinske tekstene lenger hadde noen betydning.
Noen av fragmentene har vært kjent lenge og mange flere ble oppdaget i Søren Ibens tid som bibliotekets papirkonservator, det vil si i en 30-års periode fra fra begynnelsen av 1970-tallet. Ingen har imidlertid forsket på det store materialet som har bygget seg opp og lite er til nå identifisert, transkribert og datert.
- Det meste skriver seg nok fra messebøker, og det finnes i tillegg en del fragmenter fra liturgisk musikk. Et kjent eksempel på det siste er Fingergullofficiet i Det Kongelige bibliotek i København, en håndskrevet gregoriansk korbok fra Trondheim, der pergamentarkene er gjenbrukt i en regnskapsbok. Vi antar at manuskriptene i vår samling i hovedsak er skrevet i kirker og klostre i Trondheim, men det er lite vi vet sikkert. Ingen granskning er satt i gang før vi nå får lagt fragmentene ut på nett forteller Ellen Alm.
Det er Senter for mellomalderstudier ved Universitetet i Bergen som har tatt initiativet til databasen, Inventory of medievalmanuscripts fragments in Norway, som blir tilgjengelig på internett fra 15. mai. Basen vil etter hvert inneholde alle de ca. 6500 middelalderfragmentene som er kjent i Norge. Til nå er omkring 800 av disse scannet og gjort klar for basen, som vil vekke internasjonal oppmerksomhet.
- I mange land er det betydelige miljøer for for denne type forskning og fagfolk vil utvilsomt fatte interesse for det norske materialet. Derfor blir det spennende å følge med på hva som kommer frem etter hvert, for eksempel hvor gamle de eldste manuskriptene er. Vi vet at den karolingiske minuskel, en håndskriftform fra tidlig middelalder, er brukt i noen fragmenter, og det er ikke umulig at det finnes tekster fra så langt tilbake som 1000-tallet i vår samling, sier Alm og papirkonservator Victoria Juhlin.
En vesentlig del av databasen vil bestå av fragmenter fra Riksarkivet i Oslo, der det også er betydelig materiale som bakstavelig talt skriver seg fra Trondheim, skriver Christiansen.
Bestyreren av Videnskabsselskabets bibliotek i første del av 1800-tallet, Johan Christian Tellefsen, etterlot seg en eske middelalderhåndskrifter som arvingene overlot til Riksarkivet.
I tillegg til latinske tekster gjaldt det også enkelte tekster på gammelnorsk.
- Victoria Juhlin forteller at det i Gunnerusbibliotekets boksamlinger ganske sikkert fortsatt skjuler seg pergamentskrifter fra middelalderen. I dag demonteres ikke gamle bokbind på samme måte som før, slik at mye av det hemmelighetsfulle fyllstoffet får bli der det er. Foreløpig vil det være en stor nok jobb å få identifisert det som har kommet for dagen forteller hun til Per Cristiansen i Adresseavisen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar