Tønsbergs Blad 14.01.12.
Mulig hedensk offersted - horg i Slagendalen ?
Denne dagen skriver Hans Christian Moen en artikkel om Slagendalen som har en rekke funn fra jernalderen, inklusive Oseberghaugen. Arne Horn Lund som kjenner stedet og ivrer for dets historiske betydning påviser en merkelig steinformasjon som kanskje kan gi en slags trøst til alle som enda er skuffet og forbauset over at hovet - offerstedet på Ranheim i Trondheim, norges eneste påviste, ikke ble fredet. Se artikkel her under vikingtid, lagt inn 26.02.12.
På gården Kroks Rom nord i Slagendalen viser Lund frem en meget spesiell steinsetting som ikke er datert av arkeologene. Den er en rund, nesten 20 meter i diameter og ca. en meter høy.
- Dette ligner på en horg, et gudehov, sier Lund. Det kan også være en grav under horgen.
Grunnen til at disse stedene fikk stå, er at folk var redde for det som lå i haugen fortsetter han. Både mennesker og dyr kan ha blitt ofret her.
Enorme eiketrær, mange meter i diameter gror i ytterkantene av av steinsirkelen. Fra stedet kan man se helt til Kilen skriver Moen. Vi som ikke er kjent på stedet får anta at det er ut til kysten - og i så fall forbi stedet der Oseberghaugen ligger. - Kanskje har dette stedet og Oseberghaugen en sammenheng, sier Lund som håper det blir tatt prøver av stedet.
- Den øverste delen av Slagendalen rommer en mengde kulturminner, forteller Terje Gansum, arkeolog og leder for kultuarv i Vestfold. Det jeg kan si helt sikkert, er at vi ikke helt vet hva dette er. Jeg har holdt på med den saken i syv år og har samlet en del data. Vi har sjekket alderen på trærne, skannet området fra fly og hatt folk fra hele Skandinavia der oppe. Men ingen kan si at de har sett eksakt det samme før, sier Gansum.
Foto: Hans Christian Moen, Tønsbergs Blad
Gansum er ellers ikke helt enig med Lund.
- Jeg synes ikke sirkelen på Kroks Rom ligner på det de fant på Ranheim, men hva det er, det er et utrolig godt spørsmål. Han forteller også at området har vært eid av Olavsklosteret i sin tid og at noen tror det har stått en stavkirke der. Norge har nominert fire vikingfunn-steder til Unescos verdensarvliste og Gansum mener at ny kunnskap, f.eks. om denne mystiske steinsirkelen, kan styrke søknaden.
Mulig hedensk offersted - horg i Slagendalen ?
Denne dagen skriver Hans Christian Moen en artikkel om Slagendalen som har en rekke funn fra jernalderen, inklusive Oseberghaugen. Arne Horn Lund som kjenner stedet og ivrer for dets historiske betydning påviser en merkelig steinformasjon som kanskje kan gi en slags trøst til alle som enda er skuffet og forbauset over at hovet - offerstedet på Ranheim i Trondheim, norges eneste påviste, ikke ble fredet. Se artikkel her under vikingtid, lagt inn 26.02.12.
Foto: Hans Christian Moen, Tønsbergs Blad
På gården Kroks Rom nord i Slagendalen viser Lund frem en meget spesiell steinsetting som ikke er datert av arkeologene. Den er en rund, nesten 20 meter i diameter og ca. en meter høy.
- Dette ligner på en horg, et gudehov, sier Lund. Det kan også være en grav under horgen.
Grunnen til at disse stedene fikk stå, er at folk var redde for det som lå i haugen fortsetter han. Både mennesker og dyr kan ha blitt ofret her.
Enorme eiketrær, mange meter i diameter gror i ytterkantene av av steinsirkelen. Fra stedet kan man se helt til Kilen skriver Moen. Vi som ikke er kjent på stedet får anta at det er ut til kysten - og i så fall forbi stedet der Oseberghaugen ligger. - Kanskje har dette stedet og Oseberghaugen en sammenheng, sier Lund som håper det blir tatt prøver av stedet.
- Den øverste delen av Slagendalen rommer en mengde kulturminner, forteller Terje Gansum, arkeolog og leder for kultuarv i Vestfold. Det jeg kan si helt sikkert, er at vi ikke helt vet hva dette er. Jeg har holdt på med den saken i syv år og har samlet en del data. Vi har sjekket alderen på trærne, skannet området fra fly og hatt folk fra hele Skandinavia der oppe. Men ingen kan si at de har sett eksakt det samme før, sier Gansum.
- Jeg synes ikke sirkelen på Kroks Rom ligner på det de fant på Ranheim, men hva det er, det er et utrolig godt spørsmål. Han forteller også at området har vært eid av Olavsklosteret i sin tid og at noen tror det har stått en stavkirke der. Norge har nominert fire vikingfunn-steder til Unescos verdensarvliste og Gansum mener at ny kunnskap, f.eks. om denne mystiske steinsirkelen, kan styrke søknaden.
Hva denne konstruksjonen på Kroksrom i Slagensdalen i Tønsberg egentlig er, er jo et godt spørsmål. Da horgen og veen på Ranheim ble kjent, gikk det opp for meg at disse har mye felles. Og om en ser bort fra anlegget ved Lilla Ullevi ved Stockholm, som er annerledes, har jo ingen sett en horg før i moderne tid.
SvarSlettSå jeg mener derfor at dette mest sannsynlig er en komplett horg, selv om spor etter hov ikke er funnet ennå. Jeg har forsøkt meg med vertikalfoto fra Wiederøe's arkiv fra 1938, her var det greit å kjøpe bilder på 90-tallet, men etter at Statens Kartverk overtok, er det ikke så enkelt lenger. En må nesten reise til Hønefoss, og sitte ved siden av konsulenten, for å få riktig bilde. Og det en får derfra, digitalisert, virker ikke særlig krisp lenger. Noe bildene var for 20 år siden.
Et moment som kan tyde på at dette ikke er en horg, er naboskapet til Slagen kirke 2 km lenger sør. Nåværende kirke fra 1903 erstattet en middelalderkirke som ble brannskadet og måtte rives. Det er antatt at denne middelalderkirken erstattet en stavkirke, som igjen erstattet et hov/vee. Kirken ligger sentralt på en liten forhøyning/tidl holme i dalen, og har nok tilhørt gården Bø, som er i umiddelbar nærhet. Noe også Oseberg-gårdene er, der skipet ble funnet.
Et annet moment på at ringen på Kroksrom ikke har vært horg, er et gårdsnavn en km øst for kirken - Horgen.
Gansums kirketeori har,etter mitt skjønn, ett poeng: Steinforhøyningen har en to trinns trapp, og denne er mot vest. På den annen side tror jeg et rund stavkirke her ville ha vært kjent. Dessuten har store deler av Slagensdalen i sin tid vært kirkegods, og om så var ville vel dette ha blitt fjernet, og dyrket. Jeg antar at bøndene i Slagen hadde færre motforestillinger mot å fjerne en ødelagt og ruinert kirke, enn en gammel hedensk grav/horg. Og at redselen for det som befant seg nede i bakken på disse stedene, har reddet mye. De var jo redde for bl a nissen, og mye annet, og dette satt i i mange århundrer.
En like spennende teori er at ringen/platået er en skipsgrav eller skipsgrav som har blitt ombygget til horg. Det kan godt ligge et skip her.
Og for dere arkeologi-interesserte som ikke har vært i Slagens-dalen, ta en tur i mai/juni. Ikke alt er tilgjengelig, men mye kan sees fra vei, dessuten har Tønsberg kommune laget stier, og området oser av jernalder. Dessuten, når en står nord i dalen og ser sørover, er det smellvakkert med et eget lys.
Hei. Takk for veldig god kommentar ! Det ene horget eller hovet i dette området trenger sikkert ikke å utelukke det andre. Uten å ha sett noen av dem annet enn på bilder må jeg si at denne flate, sirkelrunde steinsetningen er påfallende lik det vi så på Ranheim. Men du nevner jo noen trappetrinn her som ikke kom frem av artikkelen jeg først refererte. Tro hva det skal bety ? Et hvert offersted fra jernalder var kanskje ikke helt like heller ? Slagendalen skal besøkes - det er sikkert ! Gleder meg allerede. Dag H
SlettTrappetrinn mot vest kan bety kirke, naturlig nok. Inngang fra vest er jo et typisk kirkelig trekk. Men om så hadde vært, at dette altså hadde vært en rund stavkirke, ville det vel ha vært kjent, f eks i Rødeboka eller bygdeboka.
SvarSlettTar deg gjerne med på en tur her, men tilatelsen til selve stein-plattingen må du sørge for selv. Den ligger jo tett på tunet. Den kan også sees fra veien. Men Slagendalen er langt mer enn Oseberg og denne Horgen på Kroksrom. Området er cella.
Det tragiske er at grunneierne ikke har disse fortidsminnene som en inntektskilde. Jeg håper det kommer i stand noe som gjør det lønnsomt å ha noe sånt på eiendommene. Og at det ikke bare blir oppfattet som en belstning, for mange ser det sånn, eller helst en blanding av belastning og stolthet.
På Eik, som jeg har bodd i mine 57 år, og som er vestsiden av Slagendalen, er det også mye.
Så dukker du opp, så kan jeg jo slå følge. Slottsfjellet og Tunsberghus er egentlig det jeg vet en del om, har vel vært opptatt av dette stedet i drøyt 20 år, og er det vindstille er det ok med en visning der også. Der er det mye morsomt.
Oppdagelsen av kaupangen i Sandefjord overrasker vel egentlig ingen i miljøet. Spørsmålet var vel bare hvor den lå, og heldigvis er den der ennå!
Bruk Google! Og ta kontakt!
Arne H.L.