Bladet ByggAktuelt oppsummerer arkeologiske resultater i forkant av E18-utbygging i Vestfold:

Mye ny kunnskap om eldre jernalder på våre kanter

De fleste funnene er gjort i Hedrum i Larvik kommune, skriver Geir Hasle i det han redegjør for flere oppsiktsvekkende funn fra feltsesongen 2011.   Blant de eldste funnene er en 10.000 år gammel steinalderboplass forteller han.  Det ble funnet fem boplasser fra eldre steinalder og et fra vikingtiden. 

Mer oppsiktsvekkende er funnet av Skandinavias største kokegropfelt med 500 kokegroper fra omkring Kristi fødsel på østbredden av Lågen.  Dette funnet endrer både lokal- og Norgeshistorien hevder Hasle.  For egen del ser jeg raskt at det også støtter professor Torgrim Titlestad sine påstander om Skandinavisk tingtradisjon - her på bloggen omtalt under vikingtid med BT`s heading; "Vikingene som demokratibyggere".  Som Hasle skriver; I bygdeboka står det at gården Bommestad antagelig har vært tingsted i vikingtid og middelalder, men vi har ikke visst hvor tingplassen har ligget.  Det store kokegropfeltet viser ikke bare hvor plassen har vært, men også at Bommestad har vært tingsted nesten 1000 år tidligere enn antatt.  En av kokegropene er radiologisk datert  til Kristi fødsel.  Dette skal være første gang i Norge at et tingsted har kunnet belegges så langt tilbake i tid.  Bommestad het tidligere Bondetingstadir forteller Hasle.

Det har vært funnet spor av 30 hus, åtte-ti graver, kokegroper, ildsteder og smieplass som har gitt mye ny kunnskap som endrer synet på bosetning og levevilkår i både Vestfold og Norge, særlig årene rett etter Kristi fødsel.  Nå vet vi at en vanlig gård i romertid (0-400 e.kr.) også i Vestfold har bestått av et hovedhus, et uthus og kanskje en bygning for å oppbevare korn og for til dyra.  Til det mer eksotiske hører at gravene i mange tilfeller har ligget inne på gårdstunet.

Synet på norsk teknologihistorie må også nyanseres fortsetter Geir Hasle.  En smieplass på et sted ved navn Rødbøl viser at det har vært brukt avanserte teknikker for bearbeiding av jern allerede på 200-tallet.  Spesielt ineteressante er de såkalte herdepakningene, rester etter en prosess der karbon tilføres stålet for at dette skal kunne herdes. Dette skal være funn som vi ellers i Skandinavia bare kjenner fra 500-tallet og framover.