Vikingkvinner, hvor frie var de egentlig ?
Professor emerita i religionshistorie ved Universitetet i Oslo og forfatter av "Mytene som skapte Norge", Gro Steinsland,  belyser temaet i Klassekampen 28.01.

Det slår en hvor selvstendige de fremtrer, kvinneskikkelsene i sagalitteraturen. Er dette litterære glansbilder eller er det noe hold i sagalitteraturens fremstilling av myndige kvinneskikkelser, spør hun seg ?  Det er faktisk slik at flere kildegrupper støtter opp under bildet av de frie kvinnenes sterke stilling i det norrøne samfunnet fortsetter hun.  Og jeg siterer for det meste direkte; "Om det ikke hersket likestilling mellom kjønnene i moderne forstand kan man si at kvinner og menn var jevnbyrdige, med ulike kjønnsroller. Mannen førte husholdets sak på tinget og i det offentlige rom, men gården ble styrt av ektefolkene i fellesskap.  Kvinne og mann hadde sin plass i høysetet sammen forteller Steinsland.  Vikingkvinnene med nøklene i beltet som autoritetssymbol var arbeidsledere innenfor dørstokken.  Kildene vitner også om kvinnelige kultledere, om skalder, tekstilkunstnere og om kvinner innenfor handel og virksomhet knyttet til fremveksten av byene. Noen få har vært lederskikkelser på høyt nivå, det kan rike gravfunn vitne om. 

Folkevandringstid, Hringariki.

Enkene kunne gjennom mellommenn få ført sine egne saker på tinget og den frie enkestanden ser ut til å ha vært en mektig gruppe. Vi er nevnekjent med noen av dem gjennom minnesteiner de reiste over sine slektninger. monumenter som fungerte som arverettslige dokumenter.  Minnesteinene proklamerte for omverdenen at her var det enken som satt med råderett over gården.  Dette var kvinner med status og makt i sin samtid. Forutsetningene for frie kvinners egenverd lå i rettigheter som var trygget av loven, som eiendomsrett og skilsmisserett.  Skilsmisseretten ga kvinner mulighet til å komme seg ut av voldelige og utilfredsstillende forhold.

Vold mot frie kvinner ble ikke tolerert i vikingtidssamfunnet.  Grunnleggende viktig var det at en kvinne hadde egen eiendom med seg inn i ekteskapet, som heimanfylgje, medgift, del av den arven som hun etter loven hadde rett på fra sin egen slekt.  Ved skilsmisse skulle hun ha råderett over denne formuen pluss den giftegaven, mundr, som hun hadde fått av mannens slekt ved giftemålet.  Normalt arvet døtre halvparten av sønner, men kvinner arvet !  At kvinners arverett går langt tilbake her til lands vitner eldgamle runesteiner om.  Et eksempel er Tunesteinen fra Østfold som forteller om tre søstre som steller i stand gravøl etter sin far og altså delte arven etter ham.  Langt tilbake i tid ble landene i nord styrt etter lover som regnet kvinnene som egne rettssubjekter, som regnet med kvinners arverett, som opererte med skilsmissrett og forutsatte kvinnens ord med i laget når ekteskap skulle planlegges. 

Steinsland modererer idylliseringen av dette ved å minne om at det var et forholdsvis  krigersk samfunn der andre prioriteringer kanskje fort kunne inntre og, ikke minst, det var et lagdelt samfunn.  Det var forskjell på frie folk som eide land og de som ikke gjorde det, men det var også de ufrie, trellene.  Trellkvinnene kunne bli seksuelt benyttet av sin eier og også barna hennes var hans eiendom som han kunne bruke eller selge etter eget behov.  En trellkvinne som gjentatte ganger stjal kunne få nese og ører skåret av.  Trellholdet ble noe regulert av kristningen.  Den Islandske lovboken Grågås slår bla. fast at treller ikke skal drepes på helligdager eller i fasten. 

Men ok, treller hadde våre demokratiske innovatører i antikkens Athen, og sikkert de fleste andre greske poliser også, men ikke i noen av dem hadde kvinner rettigheter i nærheten av det våre siden så barbariske formødre hadde. Blandt frie folk i det norrøne samfunnet eksisterte det også et slags demokrati i form av tingtradisjonen. Se innlegg om dette med tittel; Vikingene som demokratibyggere.  Dette avsnittet er bloggers refleksjoner og ikke Gro Steinsland, men hun fortsetter med å redegjøre for hva kristningen fikk å si for kvinnenes rettigheter.  De ble forringet.

Det ligger litt i skapelsesberetningens natur forteller Steinsland, at den jødisk/kristne tradisjon skal klandre kvinnene for det største bedragertalentet. En uting Muhammed heller ikke ser ut til å ha tatt seg bryet med å plukke av dem (bloggers kommentar).  Men Steinsland fremlegger at Nye Testamentet i historisk perspektiv rommet et revolusjonerende nytt menneskesyn med likeverd mellom jøde og greker og mann og kvinne.  Allikevel viser historien siden at menneskesyn ikke alltid har vært ensbetydende med synet på kvinner sier Steinsland.  Forestillinger om renhet og urenhet knyttet til kropp og seksualitet hadde vært ukjent for sagatidens folk.  Men de kom med kristendommen og bidro til en, for kvinnenes del, forringelse av rettighetene.  Først noe senere i midelalderen kom Maria-kulten som endelig ga en kvinne, i det  minste en del respekt, men som tross alt æret henne mest for en veldig stereotypisk kvinnerolle, moren til noen. Kort sagt, som Steinsland avslutter med, kvinner mistet inflytelse på flere områder og de mistet status.  Kvinner ble i større grad enn tidligere underordnet mannlig autoritet. 

Bloggers kommentar: kristningen forringet et slags fungerende demokrati, tingtradisjonen, se innlegg "Vikingene som demokratibyggere" og kristningen forringet kvinners rettigheter.  Vikingtiden viser hva de germanske stammene kunne bli til.  Med tanke på kvinners rettigheter høres det ikke ut som det verste grunnlaget for en sivilisasjon.  Men mye av det bremset kristningen muligens, utrolig nok opp for. Germanerne lærte utrolig mye av romerne, det er helt klart, men mye av det de hadde selv var verdifullt.  Hvem vet, kanskje er det et ekko av et relativt kjønnsnøytralt menneskesyn i fortiden som gjorde at kvinner i Norden har hatt lettere tilgang til stemmerett og rettigheter i samfunnet enn andre steder, sånn en tusen år senere.