Flere spennende hauger
Lundaneshaugen i Øystese er så flat at de har hatt danseplass på den ..

Blogginnlegget her den 26.02.12. om det enestående gudehovet på Ranheim nord for Trondheim har hatt forholdsvis mange leser på denne lille bloggen.  Hovet eller horget som det ser ut til å ha vært, det eneste vi kjente fra Norge, ble ikke bevart til manges forferdelse.  Blogginnlegget om en viss haug i Vestfold som syntes å ha mye til felles med hovet/horget i Ranheim vakte også interesse.  15.01. i år skriver katrine Helgheim i avisa Hordaland Folkeblad om en haug i Hardanger, Lundaneshaugen i Øystese som er så flat at de altså har hatt danseplass på den i nyere tid.  I dag er den visst dyrket mark.  Flaten på haugen skal være 30 ganger femti meter.  Bildet sendt fra avisa viser en fordypning som ellers ofte tyder på gravplyndring av mer vanlige gravhauger, men horget på Ranheim hadde også en fordypning i sentrum.

Foto: Åsmund Soldal, Hordaland Folkeblad

 Anledningen til at det nå skrives om haugen er at noen har søkt om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på stedet for å bygge tre boliger som kan komme så nære som 20 meter fra den.  Det finnes et lokalmuseum rett ved denne haugen og A. K. Teigland som er involvert i diverse aktiviteter i forbindelse med dette har sendt meg litt stoff om haugen og stedet.  Det viser seg at det er gjort flere spennende oldtidsfunn i Øystese, bla. noe de karakteriserer som et offersted.  Bautasteiner og steinringer inngår blant kulturminnene på stedet og de har en del geografiske orienteringer til felles.  Teigland har også sendt bilder som viser med hvilke omhu grunnmuren til Lundaneshaugen har vært bygget. Desverre har jeg ikke klart å kopiere noen av disse inn her, men vi ser fra en dreneringsgravejobb for noen år siden deler av et slags fundament til haugen.  Det er ikke slengt i sammen, men pent stablet etter den beste metoden for tørrmuring som steinene tillot ser vi.  Så Øystese har, ikke overraskende, vært et kraftsenter allerede i tidlig jernalder ser det ut  til.  Med små og store steinsirkler. 

Horget på Ranheim var unikt virket det som, ikke minst etter måten det ser ut til å ha vært demontert og skjult.  Det var et tap for kulturen at det ikke ble bevart, men at det finnes mange slags hauger og flere overraskelser i arkeologien er det liten tvil om.  26.01.13 skriver Bergens Tidende at det blir utgravning i et område på 6,5 mål kring gravrøysa på et nes et sted i Hordaland.  Ekspertar ved universitetsmuseet i Bergen, med arkeolog Asle Bruen Olsen i spissen, trur her kan ha vore ein viktig kultstad i førkristen tid.  Årsaka er at røysa på stedet blir opplyst ved solsnudagane fire gonger i året, og nordsida av landtunga har mange sakrale geografiske namn.  Utgravinger av stikkrenner kring røysa tek til i april skriver avisa.  Dette kan se ut til å være blant de få utgravninger for tiden, som ikke er utløst av byggeplaner.  I det minste skriver BT ikke noe om det.  Måtte hordalendingene ta bedre var på det de evt. finner !