Enda en brynestein fra Eidsborg ..
Denne bloggeren løp rundt i fjellskrenter for sportens skyld i ca. 1971 da jeg var ca. 10 år gammel. I fjellskrenten over en viss strand i Asker, Indre Oslofjord fant jeg en dag denne steinen (bilde til venstre). Jeg forstod at det var noe ved den, men ante jo ikke hva. Det var i en bratt skråning like under en ørliten heller som kunne ha gitt litt ly til en eller to personer noe avhengig av vindretningen. Stedet var ganske utilgjengelig og steinen på bildet lå i den bratte ura like nedenfor helleren. Jeg ga opp steinen da jeg ikke kunne forstå hva den kunne ha vært og glemte den inntil nylig. Den ble liggende blant diverse verktøy i mitt barndomshjem.
Så, mens jeg blogget her om de fantastiske funnene av hele vikingskip på bunnen av Bandaksjøen, lastet, kanskje overlesset, med brynesteiner som noen kaller Norges eldste eksportartikkel, var det at jeg kom på en viss stein fra barndommen. Kunne det være at den enda var å finne igjen ? Kanskje det var en brynestein jeg hadde funnet. Brynesteinene på bunnen av Bandaksjøen som Vest-Telemark Avis skrev om den gangen, kalles av mange Norges eldste eksportartikkel. De er gjenfunnet som gravgods i store deler av Nord-Europa, fra Island til Polen, i vikingtidsgraver fra 800 e.Kr. og oppover.
De er så vanlige at de brukes som en slags referansegjenstander ved analyser av gravfunn. Inneholder graven en av disse steinene så vet man allerede noe om funnet. Jeg fant igjen steinen blant verktøy i mitt barndomshjem og tok den med til fylkesarkeologen onsdag denne uken. Arkeolog Lars Søgaard Sørensen så fort på den og sa på sitt dansk; "Slibesten, Eidsborg, vikingtid eller middelalder". Eidsborg i Tokke kommune er stedet der disse steinene ble tatt ut av et dagbrudd (bildet), nesten som ferdige bryner ser det ut til. De ble skipet ut fra Dalen vest i Bandaksjøen, og den ti år gamle guttungen jeg var snublet altså over en av dem i bratt terreng i Indre Oslofjord, kanskje tusen år senere.
Denne bloggeren løp rundt i fjellskrenter for sportens skyld i ca. 1971 da jeg var ca. 10 år gammel. I fjellskrenten over en viss strand i Asker, Indre Oslofjord fant jeg en dag denne steinen (bilde til venstre). Jeg forstod at det var noe ved den, men ante jo ikke hva. Det var i en bratt skråning like under en ørliten heller som kunne ha gitt litt ly til en eller to personer noe avhengig av vindretningen. Stedet var ganske utilgjengelig og steinen på bildet lå i den bratte ura like nedenfor helleren. Jeg ga opp steinen da jeg ikke kunne forstå hva den kunne ha vært og glemte den inntil nylig. Den ble liggende blant diverse verktøy i mitt barndomshjem.
Så, mens jeg blogget her om de fantastiske funnene av hele vikingskip på bunnen av Bandaksjøen, lastet, kanskje overlesset, med brynesteiner som noen kaller Norges eldste eksportartikkel, var det at jeg kom på en viss stein fra barndommen. Kunne det være at den enda var å finne igjen ? Kanskje det var en brynestein jeg hadde funnet. Brynesteinene på bunnen av Bandaksjøen som Vest-Telemark Avis skrev om den gangen, kalles av mange Norges eldste eksportartikkel. De er gjenfunnet som gravgods i store deler av Nord-Europa, fra Island til Polen, i vikingtidsgraver fra 800 e.Kr. og oppover.
 |
| Foto: Stein Olav Lie. Vest-Telemark Blad |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar