Borgund stavkirke restaurert
Nedre Jølster Bilelag håndteljet 5652 nye takspon av spesielt utvalgt malmfuru ..

                                 Borgund stavkirke juni 2012.  Foto: Dag H

Noen av taksponene som måtte byttes var fra restaureringsarbeider på åttitallet forteller prosjektleder Sjur Mehlum fra Riksantikvaren til John Lindebotten i Bergens Tidende 28.04.12.  Men undersøkelser tyder også på at noen av de som ble byttet ut denne gangen kan ha ligget der siden kirken ble bygget på 1100-tallet !  Nå regner de, i det minste med å ha funnet bedre materialer enn det de brukte på åttitallet.  "Gammal , seinvaksen malmfuru med strak trelegg.  Og det fann vi, ein del i Telemark og litt på Møre" forteller Mehlum.  Inspeksjon og forprosjektering begynte i 2007 og prosjektet har kostet 15 millioner kroner.  Til selve bygget har det også vært nytta dugande handverkarar frå Telemark skriver Lindebotten.  Også drakehodene på kirken har fått byttet ut morkent treverk med friskt, men er tilbake på plass i mest mulig original varsjon.  Avslutningsvis fikk kirken to strøk med tjære. 
                

Bladet ByggAktuelt oppsummerer arkeologiske resultater i forkant av E18-utbygging i Vestfold:

Mye ny kunnskap om eldre jernalder på våre kanter

De fleste funnene er gjort i Hedrum i Larvik kommune, skriver Geir Hasle i det han redegjør for flere oppsiktsvekkende funn fra feltsesongen 2011.   Blant de eldste funnene er en 10.000 år gammel steinalderboplass forteller han.  Det ble funnet fem boplasser fra eldre steinalder og et fra vikingtiden. 

Mer oppsiktsvekkende er funnet av Skandinavias største kokegropfelt med 500 kokegroper fra omkring Kristi fødsel på østbredden av Lågen.  Dette funnet endrer både lokal- og Norgeshistorien hevder Hasle.  For egen del ser jeg raskt at det også støtter professor Torgrim Titlestad sine påstander om Skandinavisk tingtradisjon - her på bloggen omtalt under vikingtid med BT`s heading; "Vikingene som demokratibyggere".  Som Hasle skriver; I bygdeboka står det at gården Bommestad antagelig har vært tingsted i vikingtid og middelalder, men vi har ikke visst hvor tingplassen har ligget.  Det store kokegropfeltet viser ikke bare hvor plassen har vært, men også at Bommestad har vært tingsted nesten 1000 år tidligere enn antatt.  En av kokegropene er radiologisk datert  til Kristi fødsel.  Dette skal være første gang i Norge at et tingsted har kunnet belegges så langt tilbake i tid.  Bommestad het tidligere Bondetingstadir forteller Hasle.

Det har vært funnet spor av 30 hus, åtte-ti graver, kokegroper, ildsteder og smieplass som har gitt mye ny kunnskap som endrer synet på bosetning og levevilkår i både Vestfold og Norge, særlig årene rett etter Kristi fødsel.  Nå vet vi at en vanlig gård i romertid (0-400 e.kr.) også i Vestfold har bestått av et hovedhus, et uthus og kanskje en bygning for å oppbevare korn og for til dyra.  Til det mer eksotiske hører at gravene i mange tilfeller har ligget inne på gårdstunet.

Synet på norsk teknologihistorie må også nyanseres fortsetter Geir Hasle.  En smieplass på et sted ved navn Rødbøl viser at det har vært brukt avanserte teknikker for bearbeiding av jern allerede på 200-tallet.  Spesielt ineteressante er de såkalte herdepakningene, rester etter en prosess der karbon tilføres stålet for at dette skal kunne herdes. Dette skal være funn som vi ellers i Skandinavia bare kjenner fra 500-tallet og framover. 

1000 år gammelt steinkors slått i stykker ved trefelling i Gulen i Sogn og Fjordane  ...

Keltisk kors som også er en del av kommunevåpenet i Gulen melder Bergens Tidende 28.04.12.

Arbeidet ble gjort for å redde det samme korset fra nettopp dette gamle treet som så ut til å utgjøre en økende trussel for dets sikkerhet.  Gula skytterlag tok jobben for 10.000 og sikret så godt det var nødvendig trodde de, men desverre altså forteller Camilla Ahmamath.  Kirken har valgt å anmelde saken til politiet. Senest i mars ble et annet kulturminne i Sogn og Fjordane  ødelagt avslutter hun.  Da ble den nesten to meter høye runesteinen ved Stedje kyrkje ødelagt under brøyting. 

02.05.12. melder Arthur Kleiveland i avisa Nordhordaland at " I følgje sagnet vart den 2.85 meter høge keltiske krossen reist av Olav den heilage på hans kristningsferd på Vestlandet i 1023".

30.05.12. melder Bergens Tidende at ekspertisen har sett på skadene og kommet til at korset ikke kan settes i sammen igjen bare med bolter, men må få et slags korsett som nok blir godt synlig, men vi får tro det blir bra.  Under turforslag her på bloggen viser jeg bilde av et steinkors på Sola som er reparert med jernkramper etter ødeleggelser under andre verdenskrig.  Det ser veldig bra ut.  Reparasjonen viser jo bare at folk verdsetter kulturminnet sitt.   

Politisk asyl har eldgamle tradisjoner også her
Asyl kommer fra gresk og betyr ukrenkelig eller fristed ...

Det er Stein Erik Kirkebøen som skriver dette i Aftenposten 24.04. i et intervju med professor Knut Kjeldstadli.  Denne forteller at asyl var et kjent begrep i antikken, ikke minst har bibelen en rekke eksempler på dette.  Det har vel egentlig Snorres Kongesagaer også, men der er det vel oftere snakk om norske stormenn som får et slags asyl i andre land på flukt fra de skiftende norske kongene.

- I Norge er det eldste tilfellet vi kjenner som minner om politisk asyl fra 1240-årene forteller professoren.  Da rømte bjarmene, sannsynligvis den samme folkegruppen som også ble kalt vepserne og holdt til i Karelen, trolig for mongolske grupper, etterfølgerne til Djengis Kahn, som presset på fra øst.  Kong Håkon Håkonsson lot dem slå seg ned i Malangen i Troms sier Kjeldstadli.  Til gjengjeld for at de fikk slå seg ned der, skulle de hjelpe kongen med å forsvare riket hans i nord.

Søker man på bjarmene og vepserne på nettet får man snart informasjon som kan tyde på at disse kan være identiske med tsjudene som mange kjenner best fra filmen Veiviseren.  Det er altså mulig at ikke alle de infødte den gangen var like begeistret for de nye asylantene. 

Erling Skjalgssons tolvte kvilestein gjenfunnet ..

Fant svaret i gammel artikkel i Stavanger Aftenblad

Da Erling Skjalgsson ble drept etter et sjøslag med Kong Olav Haraldson, men mot kongens vilje, var mange av Skjalgssons menn allerede falt.  Dette var i 1027-28 og de overlevende etter slaget bragte Erling Skjalgssons legeme tilbake til familien hans på Sola.  Erling var en erklært kristen og en mann med sterk maktbase i Rogaland, men han la  seg ut med Kong Olav. 
Tolv ganger måtte mennene hans hvile på vei med liket hans fra stranda og opp til gården og sagnet forteller at for hvert sted ble det reist en bauta.  Bautaene står der den dag i dag forteller Hilde Garlid i Solabladet 12.04.12., "i en forbausende snorrett linje fra munningen til Hafrsfjord og mot Sola Ruinkyrkje.  Bortsett fra den tolvte og siste".  Kjennere har lenge ment at den er flyttet til skolehagen til Sola Skole, bla. historielaget, men f.eks. bautaforskere ved Stavanger Arkeologiske Museum har vært i tvil. Særlig siden konservator Tor Helliesen som var den ivrigste registrator av fornminner i Sola rundt 1900 ikke har registrert den.  Nå har Brit Hansen i Sola Historielag funnet svaret på mysteriet. 

Hun er et av medlemmene i Sola Historielag som ganske nylig har bladd seg gjennom alle årgangene av Stavanger Aftenblad fra 1925 til 1965 på jakt etter historisk interessant stoff fra Sola.  De avfotograferte og noterte i skjema hver eneste artikkel de fant.  Slik har de bygget opp et arkiv med mer enn 28.000 artikler.  Men da Sola Sanitetsforening spurte Brit Hansen om hun ville holde et foredrag om dette arbeidet og gjerne litt om hva de hadde funnet om sanitetsforeningen tenkte Brit at hun måtte gå enda lenger tilbake i tid - i hvert fall til 1912 da foreningen ble grunnlagt.  Hun var altså ikke lei av å bla i gamle aviser og i tillegg til det hun søkte fant hun en artikkel fra 1914 med følgende tekst; "I Sola lever fra gammelt av det sagn, at da Erling Skjalgsson som død skulde føres til Sola, blev hans lik tat i land ved Myklbust - i nærheten av Tananger - og baaret videre.  Men baaren var tung og tolv ganger maatte bærerne sætte den fra sig, før man var fremme.   Sagnet beretter, at paa hvert sted man hvilte, blev der reist en sten til minde om Erlings siste færd.  Den tolvte og siste av stenene blev reist ved Grønneberg ute ved Sanne, og etter hvad traditionen vil vite, blev denne staaende, inndtil den for en liten mandsalder siden, blev tat i bruk som gjerdemateriale.  Traditionen utpeker videre med bestemthet hvilken sten i vedkommende gjærde det dreier sig om, en 4 alen lang sandsten.  Og nu er det solabuens mening at den skal reises igjen til den 17 mai i aar, paa det sted, hvor den før stod, nemlig paa den nuværende plan utenfor skolen på Sola.  Det blir en interessant bauta over den gamle høvding".  Artikkelen forteller en hel del mer om saken, bla. hvorfor denne steinen er noe mindre enn de tolv andre (den stod på en haug) og hvorfor den grundige konservator Helliesen hadde oversett alt dette .  Brit Hansen fant nekrologen hans i Stavanger Aftenblad 17 april det samme året, men nå har i hvert fall endelig solabuene med stor grad av sikkerhet kontroll på alle de tolv hvilesteinene etter sin gamle stormann - og det takket være grundig research til et foredrag om sanitetsforeningen. 

26 aug. 1612:  Pillarguri og dølene slår George Sinclair og skottene i slaget ved Kringen

24 aug. 2012: 400-års jubileet starter med åpning av mystisk, 100 år gammel pakke ...


                          Foto: Ketil Sandviken, Gudbrandsdølen Dagningen

 
Det er Ketil Sandviken i Gudbrandsdølen Dagningen som skriver dette den 12.04.12.
Det berømmelige slaget ved Kringen, der vi også har sagnet om Pillarguri fra, ble også feiret i 1912.  I etterkant av dette  jubileet, egentlig på 1920-tallet, skal pensjonert lærer Johan Nygaard ha overlevert Sels ordfører Arthur Jansen og heradskasserer Frederik Bredevangen den mystiske pakken med den klausul at den ikke skulle åpnes før i 2012.  Det var tidligere rektor ved Sorsteigen landbruksskule  Olav L. Haugen fra Sel som trakk pakken frem igjen i brevsform til rådmannen i Sel 1997. 

Haugen var referent for Dagningen på slutten av 20-tallet og kunne fortelle at han husket godt den høytidelige seremonien rundt overrekkelsen.  "I velvalgte ord og med klar stemme overleverte han pakken til ordføreren.  Han nevnte at innholdet i pakken ville være til nytte og glede for kommmende slekter.  Pakken var en privat gave, samlet og bearbeidet av giveren" skreiv Haugen i brevet som førte til at pakka vart attfunne.  Pakken er nå overlevert kommiteen for 400-årsjubileet som slår fra seg den mulighet at det skal være flettene til Pillarguri man finner.  Pakken veier 3,1 kg.  "Men at pakka har vore gøymt og gløymt lenge er vel og sikkert" skriver Sandviken.  Den skal ha vært ute av folks bevissthet i 70 år. 

Les hele artikkelen her; http://www.gd.no/nyheter/article6009484.ece

Og selvsagt; Følg med på GD.no fra og med 24.08. !

Flere store jernaldergårder:

En av Norges største jernaldergårder graves ut i disse dager på Nord-Jæren ...

Husets form og type samt potteskår på stedet gjør at arkeologene fra Stavanger Museum tidfester det til folkevandringstiden.  Og huset er omtrent like stort som Åkeberghuset nevnt i forrige innlegg her og altså fra den samme perioden.  Det er 7,5 meter bredt og trolig 65 meter langt.  Ildsted i hvert rom tyder på at denne høvdingen ikke delte hus med dyra sine heller.  Bildet under viser Arkeolog Even Bjørdal som forserer den nokså intakte trappa inn til det ca. 1500 år gamle høvdingsetet.

                                     
                                     Foto: Fredrik Refvem, Stavanger Aftenblad                   

Dette ligger i Sandnes og i et område som tilhører gårdene Hove og Sørbø skriver Thomas Ergo i Stavanger Aftenblad 26.05.12.  Det skal bygges store boligkomplekser på stedet og dette er hva som kom frem ved utgravningene i forkant.  Man forventet å finne noe i denne retning forteller Bjørdal, men ikke noe så stort noe.  Et historisk viktig funn for Sandnes, Rogaland og i grunnen Norge sier han.  Flere funn viser at kjempebygningen lå midt i et stort gårdstun.  Ved siden av ligger bla. et "mindre" hus på 30 x 5,5 meter.  Rundt 20 langhus fra forskjellige tidsepoker, de eldste trolig fra år 1000 f.kr. er så langt avdekket.

Så dermed har Åkeberghuset i artikkelen under fått  konkuranse om tittelen Nordens største fra folkevandringstid.  Det tar noe tid før arkeologene får avgjort nøyaktig hvor langt huset på Hove er.  Blir det 65 meter er det Rogalands lengste jernaldergård.  Det lengste til nå er en gård på Lyngaland på hele 64 meter.  Det lengste i Norge er er den  83 meter lange gården Borg i Lofoten.  I folkevandringstiden var den 67 meter lang skriver Ergo.  

Se video fra utgravningene her: 
http://www.aftenbladet.no/tv/Fant-gigantisk-hovdinggard-2978183.html?paging=&section


                         
NB.  12.07. skriver så Sandnesposten at det neppe blir noe vern av jernaldergården fra 4 - 500 e.kr. som i følge Arkeologisk Museum i Stavanger er unike.  Men verken de eller Riksantikvaren har hatt noen innsigelser til utbyggingsplanen for boliger som vil tilintetgjøre funnet.  Det har derimot Heidi Bjerga (SV) som tok saken opp med ordføreren. - Kom politikerene for sent på banen ? spør avisa. 
- Vi var nok flere som ble klar over de unike funnene litt sent, sier Bjerga, men jeg mener det enda bør være mulig å finne løsninger for fredning. 
06.09. skriver Stavanger Aftenblad at alt ligger til rette for at den gedigne høvdinggården blir bevart for ettertiden.  Ordfører Stanley Wirak (AP) samlet utbyggerne, arkeologisk museum, byplansjef, bydrift, fylkeskultursjefen og flere i den hensikt å bevare det som viser seg å være en av landets fem største høvdinggårder.  - Heldigvis er ikke detaljplanlegging gjort, for ingen i kommunen vil forsinke utbyggingen, sier ordføreren til aftenbladet rett etter det han kaller et løsningsorientert møte.  Tirsdagen i forveien skal et enstemmig bystyre ha støttet fredningstanken.  870 boliger skal reises på det 500 dekar store området.