Erling Skjalgssons tolvte kvilestein gjenfunnet ..
Fant svaret i gammel artikkel i Stavanger Aftenblad
Da Erling Skjalgsson ble drept etter et sjøslag med Kong Olav Haraldson, men mot kongens vilje, var mange av Skjalgssons menn allerede falt. Dette var i 1027-28 og de overlevende etter slaget bragte Erling Skjalgssons legeme tilbake til familien hans på Sola. Erling var en erklært kristen og en mann med sterk maktbase i Rogaland, men han la seg ut med Kong Olav.
Tolv ganger måtte mennene hans hvile på vei med liket hans fra stranda og opp til gården og sagnet forteller at for hvert sted ble det reist en bauta. Bautaene står der den dag i dag forteller Hilde Garlid i Solabladet 12.04.12., "i en forbausende snorrett linje fra munningen til Hafrsfjord og mot Sola Ruinkyrkje. Bortsett fra den tolvte og siste". Kjennere har lenge ment at den er flyttet til skolehagen til Sola Skole, bla. historielaget, men f.eks. bautaforskere ved Stavanger Arkeologiske Museum har vært i tvil. Særlig siden konservator Tor Helliesen som var den ivrigste registrator av fornminner i Sola rundt 1900 ikke har registrert den. Nå har Brit Hansen i Sola Historielag funnet svaret på mysteriet.
Hun er et av medlemmene i Sola Historielag som ganske nylig har bladd seg gjennom alle årgangene av Stavanger Aftenblad fra 1925 til 1965 på jakt etter historisk interessant stoff fra Sola. De avfotograferte og noterte i skjema hver eneste artikkel de fant. Slik har de bygget opp et arkiv med mer enn 28.000 artikler. Men da Sola Sanitetsforening spurte Brit Hansen om hun ville holde et foredrag om dette arbeidet og gjerne litt om hva de hadde funnet om sanitetsforeningen tenkte Brit at hun måtte gå enda lenger tilbake i tid - i hvert fall til 1912 da foreningen ble grunnlagt. Hun var altså ikke lei av å bla i gamle aviser og i tillegg til det hun søkte fant hun en artikkel fra 1914 med følgende tekst; "I Sola lever fra gammelt av det sagn, at da Erling Skjalgsson som død skulde føres til Sola, blev hans lik tat i land ved Myklbust - i nærheten av Tananger - og baaret videre. Men baaren var tung og tolv ganger maatte bærerne sætte den fra sig, før man var fremme. Sagnet beretter, at paa hvert sted man hvilte, blev der reist en sten til minde om Erlings siste færd. Den tolvte og siste av stenene blev reist ved Grønneberg ute ved Sanne, og etter hvad traditionen vil vite, blev denne staaende, inndtil den for en liten mandsalder siden, blev tat i bruk som gjerdemateriale. Traditionen utpeker videre med bestemthet hvilken sten i vedkommende gjærde det dreier sig om, en 4 alen lang sandsten. Og nu er det solabuens mening at den skal reises igjen til den 17 mai i aar, paa det sted, hvor den før stod, nemlig paa den nuværende plan utenfor skolen på Sola. Det blir en interessant bauta over den gamle høvding". Artikkelen forteller en hel del mer om saken, bla. hvorfor denne steinen er noe mindre enn de tolv andre (den stod på en haug) og hvorfor den grundige konservator Helliesen hadde oversett alt dette . Brit Hansen fant nekrologen hans i Stavanger Aftenblad 17 april det samme året, men nå har i hvert fall endelig solabuene med stor grad av sikkerhet kontroll på alle de tolv hvilesteinene etter sin gamle stormann - og det takket være grundig research til et foredrag om sanitetsforeningen.
Fant svaret i gammel artikkel i Stavanger Aftenblad
Da Erling Skjalgsson ble drept etter et sjøslag med Kong Olav Haraldson, men mot kongens vilje, var mange av Skjalgssons menn allerede falt. Dette var i 1027-28 og de overlevende etter slaget bragte Erling Skjalgssons legeme tilbake til familien hans på Sola. Erling var en erklært kristen og en mann med sterk maktbase i Rogaland, men han la seg ut med Kong Olav.
Tolv ganger måtte mennene hans hvile på vei med liket hans fra stranda og opp til gården og sagnet forteller at for hvert sted ble det reist en bauta. Bautaene står der den dag i dag forteller Hilde Garlid i Solabladet 12.04.12., "i en forbausende snorrett linje fra munningen til Hafrsfjord og mot Sola Ruinkyrkje. Bortsett fra den tolvte og siste". Kjennere har lenge ment at den er flyttet til skolehagen til Sola Skole, bla. historielaget, men f.eks. bautaforskere ved Stavanger Arkeologiske Museum har vært i tvil. Særlig siden konservator Tor Helliesen som var den ivrigste registrator av fornminner i Sola rundt 1900 ikke har registrert den. Nå har Brit Hansen i Sola Historielag funnet svaret på mysteriet.
Hun er et av medlemmene i Sola Historielag som ganske nylig har bladd seg gjennom alle årgangene av Stavanger Aftenblad fra 1925 til 1965 på jakt etter historisk interessant stoff fra Sola. De avfotograferte og noterte i skjema hver eneste artikkel de fant. Slik har de bygget opp et arkiv med mer enn 28.000 artikler. Men da Sola Sanitetsforening spurte Brit Hansen om hun ville holde et foredrag om dette arbeidet og gjerne litt om hva de hadde funnet om sanitetsforeningen tenkte Brit at hun måtte gå enda lenger tilbake i tid - i hvert fall til 1912 da foreningen ble grunnlagt. Hun var altså ikke lei av å bla i gamle aviser og i tillegg til det hun søkte fant hun en artikkel fra 1914 med følgende tekst; "I Sola lever fra gammelt av det sagn, at da Erling Skjalgsson som død skulde føres til Sola, blev hans lik tat i land ved Myklbust - i nærheten av Tananger - og baaret videre. Men baaren var tung og tolv ganger maatte bærerne sætte den fra sig, før man var fremme. Sagnet beretter, at paa hvert sted man hvilte, blev der reist en sten til minde om Erlings siste færd. Den tolvte og siste av stenene blev reist ved Grønneberg ute ved Sanne, og etter hvad traditionen vil vite, blev denne staaende, inndtil den for en liten mandsalder siden, blev tat i bruk som gjerdemateriale. Traditionen utpeker videre med bestemthet hvilken sten i vedkommende gjærde det dreier sig om, en 4 alen lang sandsten. Og nu er det solabuens mening at den skal reises igjen til den 17 mai i aar, paa det sted, hvor den før stod, nemlig paa den nuværende plan utenfor skolen på Sola. Det blir en interessant bauta over den gamle høvding". Artikkelen forteller en hel del mer om saken, bla. hvorfor denne steinen er noe mindre enn de tolv andre (den stod på en haug) og hvorfor den grundige konservator Helliesen hadde oversett alt dette . Brit Hansen fant nekrologen hans i Stavanger Aftenblad 17 april det samme året, men nå har i hvert fall endelig solabuene med stor grad av sikkerhet kontroll på alle de tolv hvilesteinene etter sin gamle stormann - og det takket være grundig research til et foredrag om sanitetsforeningen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar