VÅR KELTISKINFLUERTE FORHISTORIE

 "Nytt" lys over yngre bronsealder og eldre jernalder i Sørskandinavia

En venn var så behagelig å gi meg denne boka som kom i annet opplag i 1988 så helt nytt er dette lyset ikke, men for meg var det en åpenbaring. Den ga meg troverdige svar på en del spørsmål som lenge har opptatt meg som f.eks i hvilken grad det var kulturell kontinuitet i mellom epoker som bronsealder og jernalder. En tanke kunne jo være at slike avgjørende skifter kunne skyldes nye innvandringsbølger og at kontinuiteten var liten. Eller spørsmålet om hva vi egentlig vet om bronsealderens religiøsitet. Og om betydningen av bronsealderens helleristninger. Mitt inntrykk har vært at vi vet svært lite og at de for alltid vil forbli mystiske. At de kan sammeliknes med gravhauger som ofte antaes å skulle uttrykke lokal makt og eierskap. Mange av dem betyr kanskje det, men nå føler jeg meg veldig overbevist om at svært mange av disse som vi særlig ser i Bohuslãn og Østfold viser kultiske ritualer og nå tror jeg vi vet en hel del om disse menneskenes religiøsitet. Og gjennom Marianne Gõrmans betraktninger forstår jeg at jeg fullstendig har undervurdert den keltiske innflytelse på vår forhistorie her i Sørskandinavia. Dette er eksotisk nytt for meg og jeg vil derfor avslutte innlegget med bilde av en helleristning fra Bohuslãn som jeg tok i 2019. De lokale infotavlene opplyser om at disse viser keltiske ryttere og dette er det nok ikke akkurat konsensus om i forskningsmiljøene, men på den annen side; jeg har ellers aldri sett helleristning av ryttere til hest her i våre strøk og disse ser faktisk ut til å ha rektangulære skjold som avgjort likner på keltiske. Nå må jeg få legge til at Marianne Gõrman ikke viser eller nevner denne helleristningen i sin bok. Den er uansett langt unna hennes resonnementer. Hun har derimot mange andre illustrasjoner som med stor tydelighet understreker hennes poenger. Det kommer forøvrig en del interessant info her om andre ting jeg interesserer meg for som f.eks bygdeborger, deres bruk og betydning har jo vært diskutert. Og noe forbausende for oss som har lyst til å tro på legendene i Ynglingatal om vanene og æsene. Vaneguden Njord ser avgjort ut til å ha et keltisk opphav for folk i Sørskandinavia og sitt navn etter det keltiske ordet for kraft. Njord var far til Frøya i norrøn mytologi, men kan dermed se ut til å ha orientalsk opphav og være uttrykk for en indoeuropeisk sammenfallende mytologi som også fikk sine avtrykk hos romerne. Dermed kan man jo fortsatt si at han kom østfra som Ynglingatal forteller, men det var kanskje ikke i en folkevandring i sammen med Odin og Æsene. Vel, Marianne Gõrmans bok er tilgjengelig på nett og jeg tillater meg her å oversette hennes sammanfattning til norsk.  

Sammenfattning

I den nordiske billeverden opptrer i bronsealderens sluttfase et anntall nye motiver. Til dem hører behornede dyrehoder, ormer, hjortejakt, kompliserte sirkel- og spiraltegn samt håndtegn. Figurene er ikke bare samtidige, men har samme opphav. De hører alle til den keltiske Hallstattkulturen i Sentraleuropa. De i Norden nye motivene er i påfallende grad knyttet til sakrale formål. De møtes bla på helleristninger i tydelige kultscener. Det finnes altså grunn til å anta at ikke bare bildene, men også de til disse knyttede trosforestillingene har vunnet innpass i nordisk forestillingsverden. 

Motivet med behornede dyrehoder, ormer og hjortejakt på helleristninger har jeg konstatert at er en atributt til en nordisk variant av den keltiske hjorteguden Cernunnos. Sirkel- og spiraltegn av komplisert type er i sitt keltiske miljø typiske atributter for himmelguden Taranis. Når motivene påtreffes i Norden har de vært tolket som en nordisk slags paralell til Taranis. Håndtegnet/symbolet har dessuten kunnet forbindes med den keltiske gude Lugh. På nordisk har tegnet vært tolket som et sinnebilde tilsvarende den keltiske Lugh.

Ikke bare helleristningsbildene, men også votiv(offer)funnene speiler de rituelle handlingene og forteller om de makter til hvilke kulten var rettet. To typer av votivgaver preger funnmaterialet i slutten av yngre bronsealder og eldre jernalder. Det er halsringer og krigsbytter. Jeg har vist at offergavene har direkte paraleller til på keltisk mark. Halsringer har innen både nordisk og keltisk område vært anvendt som votivgaver og gudeatributter. Ettersom halsringen har vært anvendt på identisk sett i begge kulturområdene mener jeg at den er uttrykk for en og samme religiøsitet. Jeg har kunnet fastholde at denne er av keltisk opphav og viser til et gudepar av Cernunnostypen. Ofringer av krigsbytte har man brukt forklare som en tilegnelse av keltisk offerskikk. At kulten av krigsguden som har fått en fremtredende plass i århundrene rundt Kristi fødsel viser tydelig keltiske drag oppfatter jeg som tegn på at en ny krigsgud av keltisk avstamning på denne tiden har inntrådt i den nordiske gudeverden. For dette taler også at at den krigerklassen som trer oss i møte i funnmaterialene fra eldre jernalder tyder på en av keltisk kultur sterkt preget livsstil. Ikke bare offergavene, men også selve offerritualene har jeg vist at var den samme i den nordiske og den keltiske verden. Dette er velbelagt gjennom såvel det arkeologiske som det skriftlige kildematerialet innen begge kulturområdene: å anvende myrer og og vassdrag som offerplasser, å plassere de dyrebare votivgavene godt synlig for enhver samt å sønderdele dem med rituell hensikt før utplasseringen.

Jeg har påvist at ikke bare helleristningene, men også votivfunnene fra yngre bronsealder og keltisk jernalder speiler kult av et gudepar med de for Cernunnosgudommelighetene typiske atributter, nemlig hjort-, okse- og bukkehorn, orm og halsring. Jeg har videre vist at guden er den dominerende parten av de to i helleristningenes billedverden mens gudinnen er den mest fremtredende gestalten i votivfunnene. Halsringen som offergave og gudeatributt er uttrykk for kult for gudeparet. Jeg har også gjort gjeldende at samme gudepar av keltisk herkomst gjenfinnes bak navnet Nerthus - Njord. 

Endelig har jeg vist at hodet var et viktig motiv i den nordiske religiøse billedverden i yngre bronsealder og i eldre jernalder. Dette hir ytterligere støtte for at det på denne tid foreligger en sterk påvirkning fra keltisk verden hva gjelder tro og riter. I keltisk religion har det menneskelige hodet vært et viktig motiv fra eldste tid. Det har dels vært gjenstand for selvstendig kult, dels vært anvendt i forbindelse med andre kulter.

Den Sørskandinaviske religionen i yngre bronsealder og eldre jernalder er altså ikke bare, som man tidligere har antatt, en ubestemt sol- og fruktbarhetskult, men en kult med tydelige keltiske drag. 

"Keltiske ryttere" helleristning antatt fra eldre jernalder. Bohuslãn.  Foto Dag H.

 

 

 

Moss Avis 25.03.
Fant 2500 år gammel øks ..



Medlemmer av Norges Metallsøkerforening var helgen før dette i sving på jorder i Rygge i Østfold nordvest.  32 personer fra hele østlandsområdet deltok, selvsagt i forståelse med fylkeskonservatoren i Østfold.  Dagens mann ble Martin Andersen som fant en bronseøks, en såkalt "celt".  Den er så liten som seks centimeter og man er usikre på om den har hatt nytteverdi eller bare vært til pynt, evt. av rituell betydning.  Det er funnet fem slike i Østfold tidligere, men ingen i Mossedistriktet. Celten blir overlatt til fylkeskonservatoren og Norges Metallsøkerforening har igjen slått et slag for vår felles kulturarv.  Celter finnes gjennom hele bronsealderen og dermed kan denne skrive seg fra hele 1800 f.Kr. skriver Per Johansen.  Ca. 500 f.Kr. gled bronsealderen over i eldre jernalder.  

Mystisk veistump avdekket i Sveio ..

13 februar skriver avisa Vestavind i Sunnhordland om en mystisk datering av "Kongevegen".  Kongeveier fra middelalderen har det jo vært mange av og de eksisterte som påbud fra kongene med krav til landeiere og andre, om å holde dem i avtalt stand.  Avisa skriver følgende, "Under utgravingar på Haugsgjerd i sommar vart det funne spor av eit hellelagt vegananlegg i 80 cm. breidde.  Det går fram av ein kulturhistorisk rapport utarbeid av Hordaland fylkeskommune i januar 2014.  Bakgrunnen for utgravingane var utviding av steinbrotet til Vassbakk & Stol AS.  

Vegen daterast heilt attende til omlag 500 år f.Kr. i overgangen mellom yngre bronsealder og eldre jernalder.  Etter alt å døme har vegen hatt ei særs lang bruksfase, også utover mellomalderen og fram til nyare tid.  Funnet må knyttast til den gamle "Kongevegen" gjennom Valestrand og understøttar tidlegare, lokale teoriar om alderen på vegen.  

- Dei materielle spora som her er funne, er akkurat det me har etterlyst i høve til tidfesting av vegen.  det er difor særs spennande at ein no har fått datert delar av trasseen så langt attende i tid.  Sjølv om berre den utgravde delen av trasseen no er automatisk freda etter kulturminnelova, aukar dette vår vurdering og verneverdien på den resterande delen Kongevegen, skriv rådgjevar Kristian Råsberg ved Plan-næringsavdelinga i Sveio kommune i ei pressemelding.

Artikkelen er ledsaget med noen kart over funnene og og et par fantastiske bilder av, altså en hellelagt veistump.  Hvis dette betyr at man har anlagt en hellelagt vei 500 f.Kr. så høres da dette veldig sjeldent - og interessant ut ! Hmm, hvor langt var det til landsbyen i Etne ?  Noen dager senere besvarer Kristian Råsberg en henvendelse hvor han legger ved bildene over og noen utfyllende kommentarer.  Jeg kopierer dem inn i sin helhet;

Vegen si tidlegaste datering er etter omlag 500 f. Kr til i overgongen mellom yngre bronsealder og eldre jarnalder, og med det har vegen hatt ei bruksfase som relaterast til jarnalderen og framover i tid. Det er gjort fleire funn av veganlegg frå same periode i ulike delar av landet, særleg omkring dei rike landbruksområda på Austlandet.

Vegar er dei kulturminnene som har lengst samanhengande brukstid, og ofte framleis er i bruk i dag anten som køyrevegar eller turvegar. Fleire av våre eldre ferdslevegar utgjer i dag også del av det moderne vegnettet. Vegen gjennom Valestrand kjenner me nytta som både kyrkjeveg og postveg heilt fram til nyare tid, og i dag som turveg.

Vegen gjennom Valestrand er datert til ei periode med utprega jordbrukskultur der folk hadde vorte bufaste. Med ei fastare busetting oppstod det også eit fastare ferdslemønster med større sjanse og behov for eit meir etablert vegnett. Denne tidsperioda kjenneteiknast av intensivert korndyrking og husdyrhald, aukande handel og varetransport, og med det auka forflytting av både folk og fe. Frå perioda vegen er datert var hesten alt eit kjend husdyr i Noreg.

Denne samfunnsutviklinga skapte nok tidleg behov for eit slitesterkt dekke på dei gamle ferdslevegane. Det er med denne bakgrunnen ein må forstå steinlegginga avdekt på Haugsgjerd. Når me frå funnkonteksten kjenner til at vegen var steinlagt, er det berre ein liten brøkdel som no er utgraven, og kanskje har han også somme stadar til somme tider også vore lagt med stokkar. Dette har fungert som slitelag for fotferdsle, drifting og køyreveg for vogn og slede. Vegen kan skimtast i ulik breidde på ulike stadar, og har openbart vore oppgradert og teke ulik form opp gjennom tidene.

Ok. Så var veibiten kanskje ikke så mystisk allikevel.  Men at man hellela ferdselsveier lenge før vikingtiden er uansett ikke lite imponerende i vårt vidstrakte land. 

Grimstad Adressetidende 06.02.

Fant kulturminner på byggetomt ...

Stine Sofies stiftelse vil bygge et senter for voldsutsatte barn skriver Sara Melissa Frost.  Arkeologiske registreringer i slutten av november avdekket to områder med forhistorisk bosetning på dyrket mark, samt kokegroper og andre gropnedgravninger skriver Frost.  Bosetningene på dyrket mark tilhører muligens tidlig jordbruk fra yngre steinalder eller bronsealder.  Funnene vil bli mål for en mindre utgravning og ikke komme i veien for det planlagte bygget. 

Tønsbergs Blad 25.01.
Kulturminnene i Slagendalen skal registreres

På grunn av økte nedbørsmengder de siste årene har regjeringen bevilget penger til drenering av landbruksjord skriver Hans Christian Moen.  I Slagendalen i Vestfold kan slikt dreneringsarbeide fort komme i konflikt med verdifulle kulturminner.  - Dalen har omkring 400 registrerte kulturminner, sier Terje Gansum, leder for fylkeskommunens Kulturarv, og han vet om ca. 400 til som ikke registrerte på noe kart.  Dette er et uhyre viktig område for norsk kulturhistorie og omfatter bla. Oseberghaugen.  Området vil nå bli gjennomsøkt med georadar dratt på snescooter når mulig, samt lasermålinger fra fly og de mest moderne metoder.  Det er mye å ta tak i Slagendalen som også er kjerneområde for Vestfoldbidraget til en spesiell søknad til Unesco om å bli tatt opp på World Heritage List, vikingsteder i flere land.  

Tysnes 23.01.
Fant historiske bosteder i Uggdal

I samband med planene om det nye omsorgsenteret i Uggdal, har arkeologer oppdaget funn av førhistoriske kulturminner i området skriver Kristine Næss Thorsen.
Funnene tyder på at det har vært bosetning der i lang tid. De er fra ulike tider og samlet på et svært lite område. De antas å være fra eldre bronsealder og opp til folkevandringstid, omlag fra 1800 f.kr. til 570 e.kr. av arkeolog Heidi Handeland i Hordaland fylkeskommune.  Det er ikke funnet gjenstander, men ulike spor etter bosetninger og jordbruk.  En av hustuftene er synlig på overflaten og var kjent fra før av, men registrert på litt feil sted, noe som nå blir korrigert.   Det var snakk om veggvoller i stein fra eldre el. yngre jernalder. I tillegg har de funnet to gravrøyser, trolig fra bronsealder eller eldre jernalder. Området som skal utbygges er stort så disse funnene kommer ikke i konflikt med prosjektet, skriver Thorsen. Det var få kjente bosetninger i Uggedalsområdet fra før av.

To bronseøkser funnet på Bø !
Metallsøkere med fullklaff ..

Andre bronsealderfunn. Stavanger Museum

02.01. skriver Kirsti K. Sømme i Bygdebladet om et par gode funn på Bø i Randaberg, like utenfor Stavanger.  13. desember fant Sveinung Lein en sjelden bronsealderøks da han søkte med metalldetektor på et jorde i Bø.  Fire dager senere fikk sønnen hans, Jarand låne detektoren og fant enda en !  Jarand feiret 13-årsdagen med å ta i mot arkeologer fra Fylkeskommunen og fra museet i Stavanger, samt folk fra Rygene detektorklubb.  Øksene er trolig fra slutten av bronsealderen, omlag 800-500 f.kr. skriver Sømme.  de er sannsynligvis støpt lokalt eller i Syd-Skandinavia mens råmetallet er importert. På Forsand er det funnet en støpeform for slike økser, legger hun til.  - Det som er spesielt med dette funnet, er jo at det funnet to økser så nær hverandre, sier Ole Hemdorff ved Arkeologisk museum i Stavanger.  Han tror mest på at øksene er lagt i en myr som et offer. - I bronsealderen hadde man i Tyskland og Syd-Skandinavia en skikk med å legge ned gjenstander parvis som en ofring.  Slik som paret med bronselurer som ble funnet på Revheim, eller økser, halsringer eller armringer som er funnet andre steder. Og Jarand som ønsket seg metalldetektor til jul fikk det skriver Sømme.

Foto: Dag H.

Langhus fra år 200-300 funnet på Forsand i Rogaland ..
En kommune der det tidligere er funnet en hel landsby fra jernalderen.


                                           Foto: Roar Larsen. Strandbuen

18.10.13. skriver Roar Larsen i avisa Strandbuen om en del spennende funn i Forsand i Rogaland.  Det skal bygges et boligfelt på et sted som heter Landa og der har arkeologer funnet et hus fra romertid som har vært minimum 60 meter langt.  Det kan ha vært lengre da stolpehullene går helt ut til kanten på et gammelt masseuttak.  Denne bloggeren har skrevet om noen jernalderhus nå og jeg tror ikke vi har noen fra jernalder som er noe særlig større enn dette.  De har ellers funnet spor etter flere hus, flint, keramikk, øks, brente bein, spinnehjul, vevlodd og slagg fra smiing. - Korleis veit de kva periode husa er frå ? spør Larsen. - Foreløpig er det bare kva me trur.  Me ser korleis husa er bygt og kan sjå det ut får det. Her på Forsand har me funne mange hus (i tidens løp. Dag anm.). Husa har endra seg både i storleik og byggjemåte frå tidsperiode til tidsperiode, sier arkeolog Barbro Dahl.  - Det har me funne ut tidlegare og veit ganske godt korleis husa ble bygt i dei forskjellige periodane. Når me har fått datert funna kan me seia heilt sikkert kva tidsrom dei er i frå.  

I sammen med arkeologer fra inn - og utland har hun undersøkt et område på Berge og Bergevik.  De har funnet flere boplasser fra forskjellige tider.  Det nevnte langhuset hadde rom både for folk og husdyr.  Det har en beliggenhet som passer godt til den urolige tiden det nok skriver seg fra, med god utsikt over fjorden der eventuelle angrep gjerne kom i fra.  Samtidig bodde det folk ute ved Lysefjorden forteller Dahl.  Ellers har de funnet en hel gård med bustadshus og verksted fra eldre jernalder på Berge - og et hus fra bronsealderen.  Men Forsand  er godt kjent blant arkeologer fra før av skriver Larsen.  På Landa har man funnet den eneste forhistoriske landsbyen i landet.  254 forhistoriske hus er det funnet spor etter under utgravninger fra 1980 til 1990 og i 2007. Dette siste her er jo uhyre interessant og stemte vel frem til i sommer.  Da ble det funnet noe liknende, ikke så stort tror jeg, i Etne i Sunnhordaland.  Se innlegg her på bloggen fra en gang i høst.  Også har vi jo Kaupang da, men det er nok ikke en landsby i den forstand nei.     

Stein"labyrinter" i fjellet i Møre og Romsdal !  Ukjent opphav ..


Foto: Iver Gjelstenli. Romsdals Budstikke 

05.10. skriver Iver Gjelstenli i Romsdals Budstikke om en spesiell befaring i Vartdalsfjella på Sunnmøre.  Med på turen var lokal kjentmann Roar Sætre, Henry Skreide fra fra Hjørungavåg turlag, arkeologene Bjørn Ringstad, Øyunn Kleiva, Arve Nytun og arkeologistudent Eivind Magnus Færøy Krag.  Litt av en gjeng til å mene noe om de opptil flere av turens mysterier forstår man. Målet for turen er to steinsatte såkalte labyrinter som bla. er kjent fra bronsealderen i vår del av Europa og trolig resten av Europa vil jeg tro, der bare noe eldre. Steiner dandert i et mystisk sirkelbasert mønster på bakken - et mønster også kjent fra minoiske diskoser vel ?  
Det spesielle ved labyrintene i Vartdalsfjella er beliggenheten.  De to, som kalles julianske borger og trojanerborger ligger 900 moh. og 950 moh. ! Man vet ikke når de er fra. 

Underveis i artikkelen forteller Gjelstenli om et lokalt naturfenomen og tilhørende sagn like ved en av labyrintene.  Det har seg sånn at en fjellveggene på en topp i nærheten av en av labyrintene, Isflåmannen, er kjent for å kunne komme med kraftige smell, en søyle av vann eller bare damp.  "Isflåmannen skyt" sier de i bygda.  Den berømte fjellklatrer Arne Randers Heen skal en gang ha firt seg ned i denne fjellveggen for å undersøke fenomenet, men fant ikke noe som forklarte det.  Selvsagt knytter det seg sagn til den slags naturfenomener og her er det minst et par. I tillegg til en sint Isflåmann har man også sett for seg et skip av gull som flyter rundt på en innsjø inne i fjellet.  Smellet kommer av at dette skipet av og til kolliderer med fjellveggen sies det. 

Isflålabyrinten er den største av dem på 9 meter i diameter. Den ligger ved noe som heter Vardehornet. Den andre labyrinten kalles Den julianske borgen og er 6 meter i diameter og ligger ved noe som heter Grøthornet.  - Slike labyrintar er mellom våre mest gåtefulle fornminner. Dateringa er usikker, men dei kan være frå sein bronsealder eller tidleg jernalder, altså frå siste tusenår før vår tidsreikning, seier arkeolog og fylkeskonservator Bjørn Ringstad.  Imidlertid, og helt ukjent for denne bloggeren, i Sverige er det registrert omtrent 500 slike labyrinter, de fleste ved kysten eller nær innsjøer, men de fleste av disse er antatt å være fra middelalderen.  Jeg trodde disse for det meste var fra bronsealderen.  i Norge er det registrert labyrinter i Finnmark, rundt Oslofjorden og altså i Sunnmørsfjellene. 

Gjelstenli nevner at labyrinter er kjent fra Illiaden som omtaler den store labyrinten på Kreta, bronsealderens høyborg, der helten Thesevs overvant Minotaurus og fant veien ut igjen takket være en tråd fra Ariadnes nøste.  Roar Sætre er åpen for flere måter å tolke labyrintene Vartdalsfjella på. - Kanskje kan det vere ein samanheng mellom labyrintane og det merkverdige fenomenet med smell og vann som sprutar ut av Isflåmannen.  Skulle seremoniar ved labyrintane blidgjere Isflåmannen ?  Er labyrintane offerplassar eller ein stad for soldyrking i førkristen tid ?  Eller kanskje er labyrintane eit folkeleg alternativ til kostbare pilgrimsreiser til Jerusalem, og dermed eit fenomen frå mellomalderen, ikkje bronse- eller jernalder ? spør han seg. 

Midt i Isflålabyrinten ligger fire steiner på en måte som viser at sprekkene i mellom dem danner et kors viser Gjelstenli med et bilde, men det trekkes ingen raske konklusjoner av den grunn.  En foranledning til den her omtalte turen er antakeligvis en forholdsvis nyoppdaget slik labyrint på Fræna i Romsdalen og på nordsiden av Romsdalsfjorden et stykke nord for de her omtalte labyrintene.  Den ligger vakkert til på et sted med utsyn over fjordlandskapet og ble omtalt av Gjelstenli i Romsdals Budstikke i fjor høst og gjenfortalt her 19.09.12. Er her kategorisert under "Bronsealder", men senere dialog med Gjelstenli som jo får med seg fagkunnskapen ser vi, så tror man foreløpig at labyrinten i Fræna ikke engang er så gammel som middelalder, men snarere noe nyere tøys.  Beliggenheten er det imidlertid ikke noe å si på (bilde under).



Foto: Iver Gjelstenli. Romsdals Budstikke

   

Firda 10.09.
Landbruksjord i Jølster i 4000 år ..

Det har vært drevet aktivt landbruk i Jølster i 4000 år skriver Svein Heggheim.  En 11 km. lang strekning på E39 skal rustes opp.  En gravsjakt på stedet Bjørset er en av 24 påviste lokaliteter med automatisk fredede kulturminner langs den aktuelle veistrekningen. Alle skal gjennom arkeologiske utgravninger før ny E39 kan rustes opp.  Jølster var med i den tidlige fasen av intensivt landbruk da de gikk fra å bare høste av naturen til å dyrke jorda.  Så gamle spor har vi gjort bare få steder i fylket og da alltid i forbindelse med fjorden som var viktigste ferdselsåre.  Dette er det første funnet gjort i innlandet sier seniorrådgiver på fylkeskulturkontoret, Berit Gjerland. Funnene på Bjørset er gjort 80 cm. under jorda skriver Heggheim.  Forundersøkelsene foretatt av fylkeskommunen i i 2010 og 2012 avdekte 25 automatisk fredede kulturminner. De bestod av bla. kokegroper, gårdstun, gravrøyser og altså dyrkingslag fra steinalder til middelalder.  - Et tidsspenn på 3000 år, sier Gjerland.  Universitetsmuseet i Bergen vil foreta de videre utgravningene som vil vise hvordan skogen så ut før jordbruket kom, hvilke kornsorter som ble dyrket og hvor gårdstunene lå.    

NB. Den såkalte kraftkommunen Jølster i Sogn og Fjordane, som jeg dessverre aldri har vært i, ligger ved foten av Jotunheimen har jeg inntrykk av. Uansett, steinalderjordbruk i innlandet ved foten av Jotunheimen altså, ikke dårlig.  Tipper reinsdyrjakt hørte til næringsgrunnlaget.  Jeg har sortert dette innslaget under de fleste epoker i mellom yngre steinalder og middelalder, men er usikker på om det egentlig stemmer.  Stedet må ikke nødvendigvis ha vært like relevant, f.eks i bronsealderen. 

Asker og Bærums Budstikke 11.09.
Fant fire skålgroper ved Bærums Verk

Karsten Hamsund spaserte ved et av borettslagene i området da han la merke til fordypningene i berget som han mener må være fra bronsealderen.  Ut i fra bildene i avisa ser det ut til være noen usedvanlig dype og tydelige groper.  Det finnes helleristninger i distriktet forteller en lokal arkeolog, og skålgroper på tre andre lokaliteter i kommunen som hun kommer på ved henvendelse fra Budstikkas Dag Tofte.  En arkeolog fra Akershus fylkeskommune vil dra dit med det første for å verifisere om det virkelig er skålgroper.

Rogalands Avis 27.08.
Flere funn på Sola, bronsealder, jernalder, perler og sølv ..

Siden april har man jobbet med utgravning av et område like ved Stavanger Lufthavn Sola, skriver Frode Olsen.  Det er snakk om en forestående veiutbedring som har holdt opp mot 20 arkeologer i arbeide på et område på ca. 10 mål.  - Mye tyder på at dette området har vært bebodd over lengre tid, sier arkeolog Trond Meling til RA.  De har funnet bygningsrester fra så langt tilbake som bronsealder og opp til yngre jernalder.  Dette er ikke uvanlig på de kanter vet denne bloggeren og sporene etter husene krysser hverandre.  Bronsealderhusene var ofte større enn de fra f.eks. yngre jernalder.  Byggeskikkene og bærekonstruksjonene var også forskjellige på en måte som lar seg lese ut fra stolpehull og trolig andre spor.  Flyvesand har virket konserverende på funnene akkurat på dette stedet forteller Meling.  De har også funnet spor av smeltedigler, ikke sagt hva slags, samt blylodd, en del perler, keramikkfragmenter og noe slags sølv.  Sølvet tror de tydeligvis er fra yngre jernalder og anser som et sjeldent funn.  Stedet er like ved Sola Airport Hotell og noe annet som kom frem under flyvesanden var en gammel kjerrevei fra stedet der de fant smeltediglene og nedover mot flyplassen, arkeologen tror, mot stranden. 

Kvinnegraver med sjamanistiske trekk i Norden over lange perioder ..

Fylkesarkologen i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar blogger om faget sitt på "Arkeologi i Nord".  Noen av innleggene står også i Klassekampen på mandager.  22 juli skriver han om spennende fellestrekk ved en del kvinnegraver over en periode som strekker seg fra bronsealder og inn i vikingtiden.  De mystiske trollposene og andre gjenstander som noen kvinner fikk med seg i graven har slående likheter gjennom flere epoker og kulturperioder.  Eksemplene hans er fra Danmark og Norge med noen sammenlikninger fra andre strøk og tider, også Finnskogene på 1900-tallet.
Uten at Stylegar påstår noe som helst så kan det virke som om en rød tråd av naturreligion - og mystikk har overlevet fra kanskje veidetiden og helt inn i vikingtiden.  En tråd på tvers av bronsealderen og jernalderen og tusen år inn i den.. Og steinalderøkser er funnet i det som godt kan tenkes å burde kalles volvegraver fra vikingtiden. De hadde også en sterk fasinasjon for fortiden. 

Se hele artikkelen her; http://arkeologi.blogspot.no/2013/07/trollposer-i-tid-og-rom.html

 

Verdens nordligste bronsealderutpost funnet i Nord-Troms i sommer !

29.07. skriver Gina Johansen i avisa Itromsø om funn gjort på et sted de kaller Sandvika. Det er tidligere omtalte arkeolog Johan Eilertsen Arntzen ved universitet i Tromsø som ofte har gjort grundige søk etter landsdelens eldste spor av jordbruk, som er på ferde igjen.

                        Gammel skiferkniv.  Foto: Johan Eilertsen Arntzen

 I 1994 fant arkeologene spor av keramikk og kleber i forbindelse med en veiutbygging, men saken ble ikke undersøkt nærmere.  Arntzen, som har begynte på sin doktorgrad i år valgte å begynne studiene der.  Igjen har han funnet tydelige spor etter jordbruk og bla. rester av et Langhus som han anslår må være fra mellom 500 og 800 f.kr.  - Samtidig har vi funnet spor av keramikk, kokekar, kokegroper samt redskaper av stein og bronse, sier Arntzen.  I følge han kan det ha vært flere Langhus på stedet.  Hittil har han imidlertid bare funnet et.  - Inntil videre ser det ut som det har bodd en familie på mellom fem og tolv personer her.  I langhuset bodde de sammen med dyrene sine, sier han.  Et annet av bildene til artikkelen i Itromsø viser utgravninger av brente dyrebein som vil kunne fortelle litt om kostholdet. 

Det nordligste bronsealderfunn i Norge - og trolig verden, var fra før gjort i Sør-Troms og dette flytter bronsealderkulturens utbredelse atskillige mil nordover skriver Johansen. Bronsealderkulturen stod ellers sterkt i deler av Sør-Norge og Trøndelag.  Bronse lages av kopper og tinn som måtte importeres fra lenger sør i Europa. 

NB: Akkurat bronsealderkulturens utbredelse var egentlig min egen formulering mens jeg memorerte artikkelen.  Disse kan ha vært steinalderbønder som har handlet til seg noen bronseartikler uten å ta med kulturen på kjøpet for alt jeg vet. Arntzen har som nevnt avdekket spor av jordbruk fra flere perioder hvorav flere er omtalt her på bloggen, mest under jernalder tror jeg. Jeg vet ikke om det her omtalte er det eldste han har funnet nordpå. Bronsealder-helleristninger er ikke funnet  nord for Trøndelag tror jeg.  Men en artikkel på Nordlys.no gir noen interessante, supplerende opplysninger.  Huset er utypisk for området og perioden som gjerne ellers var mer gammeliknende og plassert på andre måter. Det viser at ulike folkeslag har levet nærmest side om side. Og det ble funnet en kokegrop i området.  Disse folka kan ha vært pionerer for kulturen sørfra.  Eller Arntzen må bare få litt mer tid på seg.      Dag

Framtid i Nord 08.06 og 13.06:
Bergmalerier fra før Kristus funnet i Reisadalen i Nord-Troms ..


                                         Foto: Geir Tomasjord

Tidligere har jeg referert om oppdagelsen av norges nordligste kjente hulemaleri som ligger i Lofoten der de fleste slike ligger, samt noen steder sørover langs Nordlandskysten.  De er en merkelig serie med strekemennesker ikke ulikt de på bildet over, og blir antatt å være fra slutten av steinalderen eller bronsealderen.

08. og 13. juni skriver Johanne P. Elvestad og Thomas Wahlgren om oppdagelsen av bergmalerier mye lenger nord, nemlig ved inngangen til Reisadalen i Nord-Troms.  Det skal være et godt jakt-terreng også i dag og ved en rasteplass langs veien like i nærhaten har man funnet pilspisser i stein.  Til forskjell fra de lofotske hulemaleriene ligger maleriene i Reisadalen under åpen himmel og ble oppdaget av en turgjenger i området, Geir Tomasjord, for så lenge som to-tre år siden.  Han har samtykket med Tromsø Museum i at det har vært best å holde funnet hemmelig frem til nå.  De er svært sårbare og har ligget beskyttet av løv og mose.  De er i rød oker og jernoksid, men har inneholdt biologiske løsemidler som ikke lenger kan spores.  Arkeolog Marit Cruikshank i Troms Fylkeskommune antar at de er fra i mellom 1800 f.kr. til år null.  Det vil si at de kan være fra både steinalder, bronsealder og jernalder.  Så lite vet vi altså.  Dette er første funn av noe slikt i regionen, Det nærmeste kjente er Sørreisa og Harstad.  Det kan ligge flere malerier skjult under torven i området. Arkeologi i Nord-Norge kan opplagt by på mye rart.  En ting er f.eks. helleristningene i Alta, men dette er ikke hugget i stein, det er malt, og det har holdt seg.  I seg selv nesten et mirakel. 

Følg med på arkeologi i Troms.  De har nettopp gjort verdens nordligste bronsealderfunn her, som jeg kommer tilbake til, men enda mer utrolig; i 1925 reiste to menn som sa de var fra Bergen Museum avgårde med en steinfigur på størrelse  med en mann, fra Manndalen et annet sted i Nord-Troms.  De betalte 5 kroner for den og den har aldri siden vært sett, i hvert fall ikke av noen fra Manndalen. 

Utgravninger på Sola
- Som et kikkehull rett inn i fortiden, sier arkeolog.

04.06. skriver Bernt Eirik Rød i Solabladet om utgravninger på et sted ved navn Sømmevågen der det skal bygges vei.  Undersøkelsene begynner rett under torvlaget og går ned til to meters dyp.  De har to utgravningsledere, en for steinalder og en for bronse/jernalder.  Arbeidene har vart i en måned og de har funnet syv hustufter under jordmassene og særlig en som er spesielt godt bevart.  Den måler 5 x 12 meter og skriver seg fra ca. år 600 før Kristus forteller utgavningsleder Trond Meling.  De har også funnet biter av keramikk og beinrester hvorav de fleste trolig er fra dyr.  I slutten av juli vil de begynne utgravninger av noen gravplasser på området. 

En som har funnet  desto flere gjenstander er Guro Skjelstad som leder steinalderdelen av utgravningene.  De har allerede gjort flere tusen funn skriver Rød.  Økser og pilspisser er blant de vanligste funnene.  Disse stammer fra to steinbrudd på øya Bømlo og kan ha vært i bruk for henholdsvis 8 000 og 6 000 år siden.  Alle gjenstandene blir vasket og funnstedet nøyaktig plottet inn på et kart før de sendes til Stavanger Museum hvor de etter hvert vil bli utstilt.  Undersøkelsene på stedet skal være ferdig i løpet av september.  Da skal et område på syv - åtte mål  være finkjemmet og veivesenet står klare til å overta.  tipper vi hører mer fra dette stedet innen den tid. 

Storfunn ved brekanten i Oppdal ..
15.01. skriver Per Roar Bekken i avisa Opp, om en stor dag på de kanter 29.08.11.  Frem til da var det gjort 150 funn av gamle fangstredskaper i oppdalsfjellene, den eldste pilspissen blant dem var 2700 år gammel.  Den dagen var oppsynsmann for Statens Naturoppsyn, Tord Bretten på reinsdyrjakt i sammen med sin søster Line Bretten Aukrust.  Da reinsdyrflokken stakk av begynte de to, av gammel vane, heller å saumfare området for evt. arkeologiske funn.  Line hadde tidligere funnet en armbrøstpil i østfjella, skriver Bekken, og også Tord har gjort mange fangstfunn tidligere.  Denne dagen finner de både buer, fangstredskaper og pilspisser over hele breen ! Rett ved en av pilspissene finner de deler av et pilskaft som er datert så gammel som 5400 år gammel. En annen pilspiss med rester av skaft hadde samme alder. De finner deler av en laminert bue som er ca. 800 år gammel, slike er det funnet to av tidligere. Men en 40 cm. lang bit av en trebue, med skinnband surret rundt, viser så være av alm og så gammel som 4000 år ! Søskenparet sendte sms om funnene til den pensjonerte arkeologen Oddmunn Farbregd mens de enda holdt på med letingen.  Farbregd mener funnene av buen og skiferspissen representerer et langt framskritt for  steinalderarekologien i Norge.  En så varmekjær tresort som alm vokste neppe i Oppdal på denne tiden forteller han, så hvor buen er kommet fra kan man lure på.  - Trolig har fangstfolk fra flere kanter av Dovrefjell møttes på breen i fangstsesongen forteller han.

Foto: Tord Bretten

Tord Bretten gjorde to turer til inn på breen i løpet av september. På en av dem finner han en pil med skjellspiss, noe som aldri er funnet i Oppdal før.  Han fant også godt  bevarte gjenstander fra både steinalder og bronsealder og jernalder.  Dessuten kom han over et reinsdyrgevir som stakk opp av snøen.  Bretten har, i følge Farbregd aldri sett et så stort gevir på dagens villrein.  Det gjøres nå DNA-analyser av det  tusen år gamle hornet for å se på den genetiske forbindelsen mellom den og dagens Snøhetta-rein.  Arkeologimiljøet har kviet seg for å gå ut i media med disse funnene da de har trengt tid til å bearbeide og datere funnene. 

24.01. skriver Guro Vollen i avisa Vigga om funn gjort på den siden av Dovre og i Jotunheimen. Det er funnet pilspisser, en gammel ski og haugevis med skremmepinner fra reinsdyrjakt i jernalderen. Datringen av slike funn forteller oss også noe om størrelsen på breene i ulike perioder skriver Vollen.  Kulturminneavdelingen ved Oppland fylkeskommune forbereder et arkeologisk sikringsprogram for evt. ytterligere funn hvis sommerens værforhold legger til rette for det. 

I mellom Lom og Skjåk fant man i 2011 også Norges eldste klesplagg som TV2-nyhetene viste fine bilder fra 21.03.  De glemte å opplyse hvilke tekstil den kortermede kjortelen fra 2-300-tallet var laget av, men arkeologene var svært imponert over håndtverket som de mente var forebilledlig for dagens tekstilindustri.  Et sjeldent funn også i europeisk sammenheng ble det fortalt. 
 

Fosnavåg i Herøy kommune ..
Ny innfartsåre kan komme til å koste 20 mill. i arkeologiske forundersøkelser ..

Totalt dreier det seg om tre lokaliteter på tilsammen tusen kvadratmeter skriver Stein Arne Lilleøy i Vestlandsnytt 19.10.12.  Kommunen har allerede gått  bort fra et tidligere trasevalg som står i større konflikt med automatisk fredede kulturminner i området.  Funnene man vet om på stedet skriver seg fra yngre steinalder og fra bronsealder.  Ordfører Arnulf Goksøyr og ledelsen i kommunen er skremt av kostnaden, men forutsetter fylkeskommunens og Riksantikvarens hjelp med finansieringen. Sistnevnte, i sammen med Universitetemuseet i Bergen, er allerede i gang med å se om dette kan gjøres billigere skriver Lilleøy.

- På landsbasis er det funne berre 3-4 slike pinnsettar, sier arkeolog Ingvild Paulsen i Aust-Agder fylkeskommune.  I grava fann ein og restar av bein skriver Ole Birger Låen.  Man vet ikke om disse er fra et eller flere mennesker eller hvilke kjønn.  Men dette er altså en bronsealderrøys, vakkert beliggende med utsikt over fjorden til bygda Lauvdal.  På bildet ser det ut til at den har vært bygget rundt et slags steinkammer.  Det var i forbindelse med erosjonssikring langs Byglandsfjorden at man besluttet å grave ut røysa.

Lierposten 27.09.
Fant skålgroper for første gang i Lierdalen ...

                      
                          Foto: Benedikte Hjellum Håkonsen.  Lierposten

Funnet ble gjort i det de skulle gjøre klar grunnen for nok en gammel bygning, en tjone, på Lier bygdetun skriver Benedikte Hjellum Håkonsen. 
- Utrolig at de skulle dukke opp akkurat her, smiler bygdetunetusiast Åsmund Lyhus.
Men nå må vi nok finne en annen plass til dette tørkehuset, legger han til.
Det bekrefter Håvard Hoftun fra Kulturminneveravdelingen i Buskerud fylkeskommune.  Stedet er automatisk fredet.  Det er aldri før funnet skålgroper eller andre slags helleristninger i Lier.  Slike er ofte fra bronsealderen men kan også være fra eldre jernalder forteller Hoftun.  Hva de egentlig var til er det ingen som påstår at de vet, men han nevner teorier som offersted, grensemerker eller bilder av stjernetegn.  Gropene i Lier lå på rekke samt i andre ulike formasjoner skriver Håkonsen.