mandag 30. desember 2013

Arabiske sølvmynter funnet ved Rokke i Østfold, over tusen år gamle ..


ARABISKE SØLVMYNTER: Disse unike myntene har blitt funnet ved Rokke.
Foto: Marie Moen Kingsrød. Sarpsborg Arbeiderblad.

- Dette er det første  funnet i Sarpsborg/Halden-området, sier arkeolog i Østfold Fylkeskommune, Anne E. Skullerud.  Hun forteller at de kalles kufiske mynter og tror de stammer fra 7-800-tallet og minner om de utstrakte forbindelsene med østens riker som vikingene opplagt hadde. Det var Christian Wegne fra Halden som fant dem med metallsøkeren sin, skriver Marie Moen Kingsrød i Sarpsborg Arbeiderblad 11.10. Han leverte dem inn i god kulturforskerånd.  Nå har ellers Østfold Fylkeskommune som en av noen få fylker i Norge satt opp egne retningslinjer for metallsøking.  Norges Metallsøkerforening har ikke vært rådspurt i denne prosessen og er litt skuffet skriver Kingsrød. Det er også Christian Wegne som uansett vil fortsette å respektere reglene.  
 

fredag 27. desember 2013

Stein"labyrinter" i fjellet i Møre og Romsdal !  Ukjent opphav ..

Viser ivgj-labyrintar015.JPG
Foto: Iver Gjelstenli. Romsdals Budstikke 
05.10. skriver Iver Gjelstenli i Romsdals Budstikke om en spesiell befaring i Vartdalsfjella på Sunnmøre.  Med på turen var lokal kjentmann Roar Sætre, Henry Skreide fra fra Hjørungavåg turlag, arkeologene Bjørn Ringstad, Øyunn Kleiva, Arve Nytun og arkeologistudent Eivind Magnus Færøy Krag.  Litt av en gjeng til å mene noe om de opptil flere av turens mysterier forstår man. Målet for turen er to steinsatte såkalte labyrinter som bla. er kjent fra bronsealderen i vår del av Europa og trolig resten av Europa vil jeg tro, der bare noe eldre. Steiner dandert i et mystisk sirkelbasert mønster på bakken - et mønster også kjent fra minoiske diskoser vel ?  
Det spesielle ved labyrintene i Vartdalsfjella er beliggenheten.  De to, som kalles julianske borger og trojanerborger ligger 900 moh. og 950 moh. ! Man vet ikke når de er fra. 

Underveis i artikkelen forteller Gjelstenli om et lokalt naturfenomen og tilhørende sagn like ved en av labyrintene.  Det har seg sånn at en fjellveggene på en topp i nærheten av en av labyrintene, Isflåmannen, er kjent for å kunne komme med kraftige smell, en søyle av vann eller bare damp.  "Isflåmannen skyt" sier de i bygda.  Den berømte fjellklatrer Arne Randers Heen skal en gang ha firt seg ned i denne fjellveggen for å undersøke fenomenet, men fant ikke noe som forklarte det.  Selvsagt knytter det seg sagn til den slags naturfenomener og her er det minst et par. I tillegg til en sint Isflåmann har man også sett for seg et skip av gull som flyter rundt på en innsjø inne i fjellet.  Smellet kommer av at dette skipet av og til kolliderer med fjellveggen sies det. 

Isflålabyrinten er den største av dem på 9 meter i diameter. Den ligger ved noe som heter Vardehornet. Den andre labyrinten kalles Den julianske borgen og er 6 meter i diameter og ligger ved noe som heter Grøthornet.  - Slike labyrintar er mellom våre mest gåtefulle fornminner. Dateringa er usikker, men dei kan være frå sein bronsealder eller tidleg jernalder, altså frå siste tusenår før vår tidsreikning, seier arkeolog og fylkeskonservator Bjørn Ringstad.  Imidlertid, og helt ukjent for denne bloggeren, i Sverige er det registrert omtrent 500 slike labyrinter, de fleste ved kysten eller nær innsjøer, men de fleste av disse er antatt å være fra middelalderen.  Jeg trodde disse for det meste var fra bronsealderen.  i Norge er det registrert labyrinter i Finnmark, rundt Oslofjorden og altså i Sunnmørsfjellene. 

Gjelstenli nevner at labyrinter er kjent fra Illiaden som omtaler den store labyrinten på Kreta, bronsealderens høyborg, der helten Thesevs overvant Minotaurus og fant veien ut igjen takket være en tråd fra Ariadnes nøste.  Roar Sætre er åpen for flere måter å tolke labyrintene Vartdalsfjella på. - Kanskje kan det vere ein samanheng mellom labyrintane og det merkverdige fenomenet med smell og vann som sprutar ut av Isflåmannen.  Skulle seremoniar ved labyrintane blidgjere Isflåmannen ?  Er labyrintane offerplassar eller ein stad for soldyrking i førkristen tid ?  Eller kanskje er labyrintane eit folkeleg alternativ til kostbare pilgrimsreiser til Jerusalem, og dermed eit fenomen frå mellomalderen, ikkje bronse- eller jernalder ? spør han seg. 

Midt i Isflålabyrinten ligger fire steiner på en måte som viser at sprekkene i mellom dem danner et kors viser Gjelstenli med et bilde, men det trekkes ingen raske konklusjoner av den grunn.  En foranledning til den her omtalte turen er antakeligvis en forholdsvis nyoppdaget slik labyrint på Fræna i Romsdalen og på nordsiden av Romsdalsfjorden et stykke nord for de her omtalte labyrintene.  Den ligger vakkert til på et sted med utsyn over fjordlandskapet og ble omtalt av Gjelstenli i Romsdals Budstikke i fjor høst og gjenfortalt her 19.09.12. Er her kategorisert under "Bronsealder", men senere dialog med Gjelstenli som jo får med seg fagkunnskapen ser vi, så tror man foreløpig at labyrinten i Fræna ikke engang er så gammel som middelalder, men snarere noe nyere tøys.  Beliggenheten er det imidlertid ikke noe å si på (bilde under).


Viser Labyrint-fræna3.jpg
Foto: Iver Gjelstenli. Romsdals Budstikke


   

onsdag 25. desember 2013

Funn i Follo før ny E18 ..

  Steinring fra eldre jernalder. Kråkstad i Follo. Kjent fra før.  foto: Dag H

01.10. skriver Mette Kvitle i Østlandets Blad  om funn gjort i forkant av utbygging av ny trasse til E18 gjennom ski og Ås.  Det blir gjort funn fra en rekke epoker, særlig steinalder ser det ut til, men en rekke jernalderfunn er kjent i området fra før av. Noen nye fra perioden blir avslørt underveis og historielaget lokalt har kjennskap til flere enn offentligheten har fra før av ser det ut til.  Arkeologene har på dette tidspunkt gjort 700-800 prøvestikk i 400-metersbeltet der motorveien skal ligge.  Funnene er skjørbrent stein fra steinalder, flintavslag, dyrkingslag, trolig fra middelalder, hulveier, graver trolig fra jernalder, beinrester og div. annet.  Follo hørte til Gandalvs rike i følge Snorre virker det som, og det er ellers åsted for noen av de eldste bostedene vi har.  Nøstved ligger jo der. Der jeg selv bor faktisk. Og her blir det gjort funn i alle tilgjengelige høyder over havet i alle epoker og her finnes tett med kulturminner. Funnene i ny E18-trasse er ikke overraskende i det hele tatt, men viktig å få notert så klart.  I disse dager graver man ut en av landets trolig eldste boplasser i Oslo kommune, nær grensa til Follo.
 

mandag 23. desember 2013

Samisk:
Samene spiste bjørnene og begravde dem siden som sine egne slektninger ..

...
     Foto: Ingvild Larsen. Kulturminneseksjonen, Sametinget.

03.10. skriver Ragnhild Enoksen i Nordlys om en svært spesiell type kulturminner i Troms.  Huns skriver; Fram til 1600-tallet gravla samer sine døde på tørre steder i berghuler eller under hellere.  Skjelett og bein etter bjørn ble begravet på samme måte og i Nord-Norge er det funnet omkring 30 slike bjørnegraver.  Flere av dem befinner seg i Kvænangen og i år har riksantikvaren gitt Sametinget penger til å kartlegge tilstanden til disse gravene.

Nylig var ekspert på dyrebein Elisabeth Iregren sammen med to av Sametingets arkeologer på stedet for å registrere og dokumentere de kjente bjørnegravene som en del av skjøtselsarbeidet.  - Bjørnegraver er bjørnebein som er gravlagt etter at bjørnen er spist i et rituelt måltid.  Gravene er en sjelden type samisk kulturminne.  I Nord-Norge kjenner vi omtrent 30 slike funn. Av disse finnes flere i Kvænangen.  Gravene ligger luftig og tørt plassert i små huler eller hellere i bergvegger, forklarer arkeolog ved Sametingets kulturminneseksjon Ingvild Larsen. 

Hun utdyper. - Bjørnesermonier har forekommet i hele det samiske området før kristendommens inntreden. Datert bjørnegraver viser at det har vært ritualer knyttet til bjørn gjennom lang tid, men de fleste ser ut til å være fra perioden år 10000 - 1300. Sermonier omkring bjørnekult er beskrevet i flere kilder fra  1600-1700-tallet skriver Enoksen.  Her beskrives hvordan det ble holdt fest i flere dager hvor bjørnen ble slaktet på  bestemte måter.  - Sermoniene omkring gravlegging kan sees på som en måte å forsone seg med bjørnene ved å gi tilbake bjørnens sjel, forteller Larsen. 

Bjørnegravene i dette området ble kjent etter at Svein Erik Grydeland skrev hovedfagsoppgave i arkeologi om det samiske samfunnet der omkring.  Etterpå har grendelaget i samarbeide med Tromsø Museum laget  kultursti til som fører frem til skjeletter etter mennesker som er gravlagt i berghuler, til offerplasser, gravhauger, gammetufter og hustufter.  - Undersøkelsene som vi gjorde sammen med Elisabeth Iregren viser at det ligger en bjørn i hver grav.  I den ene av bjørnegravene kunne vi også se et blåskjell som trolig ble lagt som en gravgave til bjørnen.  På en bjørneskalle er det tydelige merker etter dødelige slag. 

Bjørnegravene i Kvænangen blir en del av Riksantikvarens Bevaringsprogram for utvalgte arkeologiske kulturminner 2010-2020 (BARK).

onsdag 18. desember 2013

94 steinalderboplasser funnet langs
23 km. med ny trasè til E18 i Aust-Agder !

Det er Olav Loftesnes i Tvedestrandsposten som skriver dette 28.sept.  De mange boplassene er fra alle perioder av steinalderen og den eldste anslåes til å være 12.000 år gammel.  Arkeolog Knut Fossdal Eskeland har hatt ti arkeologer med seg på jobben som har gitt mye ny kunnskap om området.  - Resultatet tegner seg inn i det mønsteret vi har fra tilsvarende prosjekter i Telemark og Vestfold. Men frem til nå har Aust-Agder vært litt i bakevja, vi har hatt lite dokumentasjon fra dette området. Så en kan si vi med dette har satt Aust-Agder på "steinalderkartet, sier Eskeland.  Av gjenstander er det mest snakk om avfall fra redskapsproduksjon. 

tirsdag 17. desember 2013

Avdekket 1800 år gammelt jernanlegg i Gausdal med flybåren laserscanning !

Oppland fylkeskommune har drevet et pionerarbeide med denne romfartsteknologien siden 2011 skriver Halvor Torgersrud i Gudbrandsdølen Dagningen 28.09. Prosjektet heter "Opptakt" og innebærer at store deler av fylket blir laserscannet fra fly for å kartlegge synlige, arkeologiske kulturminner.  Torgersrud blir med arkeologene Lars Pilø og Anne Engesveen til en avsides del av Vestre Gausdal som i hvert fall ikke ville bli oppdaget som følge av utbygging.  Det bærer til skogs. Der finner de en 30-kilos slaggklump.  Det er på et høydedrag som strekker seg over femti meter til hver side.  Pilø forteller at det må være snakk om et større jernvinneanlegg fra tidlig jernalder, trolig fra 200 til 600 e.kr. - Det er et sjeldent funn og et viktig funn.  I området finnes mange kullgroper fra middelalderen, og også en del kullmiler fra 1800-tallet.  Men dette anlegget er i en divisjon for seg.  De over to meter høye slagghaugene viser at produksjonen har vært stor og foregått over lang tid.  Mens et standard middelalderanlegg kunne lever ca. 5 tonn jern over en tiårsperiode, snakker vi om en langt større kapasitet i dette anlegget.  - Her har det ganske sikkert blitt laget jern til eksport, trolig i tilknytning til en setergrend uten at vi kan si om det var jernutvinningen eller setergrenda som kom først. Typen anlegg er kjent fra før av, men de er vanligvis ikke av en slik størrelse forteller Pilø.  Etter noen års drift må det ha vært avskoget i store områder rundt her. Malmen kom fra myra like ved.  Skog måtte hugges og ved produseres. Anlegget har sysselsatt ganske mye folk.  - Og endelig måtte jernet transporteres til bygds og videre, sier Engesveen, trolig under kontroll av en lokal maktperson.

Les mer info om jernutvinning i tidlig jernalder under innlegget "Trøndersk jern" lagt inn 05.10.

torsdag 12. desember 2013

Flotte steinalderfunn på Sotra ..

                 Foto: Elisabeth Netland. Vestnytt

I skråninga over Sotra fiskeindustri har arkeologer funnet piler og økser fra yngre steinalder, 2.500 år f.kr. skriver Elisabeth Netland i Vestnytt 28.09.  - Det er ein veldig interessant plass og eit viktig funn, sier arkeolog Leif Inge Åstveit.  Det representerer den yngste fiske - og fangstkulturen på Vestlandet, sier han.  Da fisker-og fangstfamiliene bodde her stod sjøen åtte meter høyere enn i dag. Boplassen lå helt nede i fjæra i en lun vik.  De har trolig holdt til her i 300-400 år.  - For oss arkeologar er det kort tid, og det er ekstra interessant med eit så kort tidsspenn for vi kan sjå måten reiskapane er brukt på.

                                        Foto: Elisabeth Netland. Vestnytt

Årsaka til at livet frå den yngre steinalder no blir grave frem, er at fiskeriverksemda treng større plass skriver Netland.  1,2 millioner kroner må Sotra Fiskeindustri ut med for undersøkelsene.  - Funnet er unikt i vestnorsk samanheng, sier Åstveit. De har gjort mange fine funn.  Åstveit viser frem to steinøkser, nydelig blankslipte, hvorav den ene er i grønnstein fra Bømlo. - Med denne kunne dei hogge ned tre, seier Åstveit.  De har også funnet mange skiferting, bla. pilspisser hvorav mange er sirlig dekorert.  Kanskje eit navnetrekk som skulle vise kven det var som eigde pila når fangsten vart henta, skriver Netland.