Flotte steinalderfunn på Sotra ..

                 Foto: Elisabeth Netland. Vestnytt

I skråninga over Sotra fiskeindustri har arkeologer funnet piler og økser fra yngre steinalder, 2.500 år f.kr. skriver Elisabeth Netland i Vestnytt 28.09.  - Det er ein veldig interessant plass og eit viktig funn, sier arkeolog Leif Inge Åstveit.  Det representerer den yngste fiske - og fangstkulturen på Vestlandet, sier han.  Da fisker-og fangstfamiliene bodde her stod sjøen åtte meter høyere enn i dag. Boplassen lå helt nede i fjæra i en lun vik.  De har trolig holdt til her i 300-400 år.  - For oss arkeologar er det kort tid, og det er ekstra interessant med eit så kort tidsspenn for vi kan sjå måten reiskapane er brukt på.

                                        Foto: Elisabeth Netland. Vestnytt

Årsaka til at livet frå den yngre steinalder no blir grave frem, er at fiskeriverksemda treng større plass skriver Netland.  1,2 millioner kroner må Sotra Fiskeindustri ut med for undersøkelsene.  - Funnet er unikt i vestnorsk samanheng, sier Åstveit. De har gjort mange fine funn.  Åstveit viser frem to steinøkser, nydelig blankslipte, hvorav den ene er i grønnstein fra Bømlo. - Med denne kunne dei hogge ned tre, seier Åstveit.  De har også funnet mange skiferting, bla. pilspisser hvorav mange er sirlig dekorert.  Kanskje eit navnetrekk som skulle vise kven det var som eigde pila når fangsten vart henta, skriver Netland.

Avisa Strandbuen i Rogaland 27.09.:
Fann boplass og gravhaug ..

Veien gjennom Askvik skal utvides og arkeologer har gjort kulturhistoriske registreringer.  - Me fann ingenting på Hundsnes, men me gjorde funn både i Hauskjevågen og Askvik, sier Nora Pape fra Rogaland fylkeskommune sin kulturseksjon.  Strandbuen har tidligere skrevet at arkeologene fant flintavslag fra steinaldervirksomhet allerede første dagen av utgravningene i Hauskjevågen. - Det var flere prov på at dette var ein lokalitet fra siste fase av steinalderen.  Me fann dessuten stolpehol og kokegroper som tyder på at dette var ein bustad i eldre jernalder, forteller Pape.  I Askvik ble arkeologene også oppmerksomme på en gravhaug som ikke var registrert tidligere skriver Magnar Reveland i Strandbuen.

Metallsøker fant mynt etter den engelske kong Ethelred (den rådville) 1009-1016 ..

Det var Terje Roger Olsen, lederen i Mjøsen Metallsøkerforening som bare skulle ut å teste den nye hodelykten sin ...

Foto: Knut Fjeld. Østlendingen

Av gammel vane tok han med seg metallsøkeren sin ut på et jorde der han har søkt mange ganger før. Allikevel, denne gangen hadde han ikke gått mer enn 50-60 meter før signalet var der, skriver Knut Fjeld i Østlendingen 27.09.  Det viste seg å være en tusen år gammel engelsk sølvmynt, slått i Theford i Ethelred den andre sin regjeringstid. En svært sjelden mynt, også i England fastslår en glad finner. Den har et hull som viser at den har vært brukt som smykke eller amulett.  Nok et bidrag til arkeologien fra Mjøsen Metallsøkerforening der altså. Mynten sendes til Fylkesarkeologen ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Tidligere er det funnet et vikingsverd i denne åkeren i Heradsbygda en gang på femtitallet skriver Fjeld.   

 

Langhus i Verdal eldre enn antatt ..
Bygget i løpet av de siste to hundreårene før Kristus skriver Per Christiansen i Adresseavisen 25.09 og obs !

Her vil jeg gjerne henlede oppmerksomheten til det, trolig mest interessante innlegget på denne bloggen i høst, nemlig "Trøndersk jern" lagt inn 05.10. under "eldre jernalder" der jeg siterer den samme journalisten. Altså. Han skriver denne gang og jeg siterer nesten uavkortet; Det store langhuset på Hallem i Verdal gir nye perspektiver på førromersk jernalder i Trøndelag.  Utgravningene av det store langhuset ble avsluttet i forrige uke etter to graveperioder i løpet av sesongen, i juni og i august. - Vi antok at dette huset var fra folkevandringstiden, det vil si i fra samme tid som langhuset ved Stiklestad kirke som ble undersøkt i 2008.  Det er derfor en stor overraskelse at langhuset på Hallem viser seg å være 500-600 år eldre, sier arkeolog Raymond Sauvage fra Vitenskapsmuseet. Det eneste funnet fra Trøndelag som kan sammenliknes med langhuset på Hallem, er dermed et Langhus på Hovde i Ørland som det ble funnet spor av på 1990-tallet.  Sammen gir disse husene et innblikk i en tid man fra før av har visst lite om skriver Christiansen.

- Førromersk jernalder er en periode med få funn, og det er tolket som tegn på nedgangstider.  Men langhuset på Hallem viser at det ble bygget store høvdinghus også på denne tiden, sier Sauvage. Han legger til at det er fristende å sette funnet i sammenheng med den store jernutvinningen som kom i gang i fjellet i Trøndelag i de siste par århundrene før vår tidsregning, med tilhørende handel og utskipning.  Langhuset har vært en usedvanlig lang bygning, mellom 35 og 40 meter lang og 7,3 meter bred på midten. Det ser ut til å ha vært inndelt i fire-fem rom. De midterste av disse har hatt ildsteder, mens rommene på hver ende av huset har vært åpnere med større avstand mellom de takbærende stolpene.  Det er funnet doble og til dels tredobbelte stolpehull som kan tyde på at takbærende stolper har vært skiftet ut både en og to ganger. 

- Dette sammen med de mange velbrukte ildstedene tyder på at huset har hatt en relativt lang bruksfase.  Under normale forhold regner vi med at slike stolper kunne vare i ca. 70 år, men brann kunne jo forekomme. Det ser vi spor av også her og det er nettopp trekull i et av stolpehullene som har gitt oss den første dateringen, sier Sauvage. 

På nordsiden av langhuset på Hallem har arkeologene funnet lange parallelle rekker med stolpehull. Dette kan være spor av en innhengning eller ei fegate.  I tillegg er det funnet spor etter to mindre hus på feltet.  Funn av slagg og slaggperler tyder på at rom i langhuset har vært brukt som smie.  Utover slagget og en god del brent leire er det ikke gjort gjenstandsfunn på utgravningsfeltet som ligger like ved det store området med gravhauger og bautastein fra yngre jernalder i Hallemsmarka, skriver Christiansen.

NB. Denne bloggeren lar seg helt rive med. Sett opp mot nevnte artikkel om trøndersk jern er dette opplagt det mest interessante jeg har hørt om fra sommerens utgravninger, i sammen med en hel jernalderlandsby i Etne i Sunnhordaland og tidenes nordligste spor av bronsealderkultur i Troms. Men denne forbløffende sterke og tidlige jernalderaktiviteten i Trøndelag er virkelig spennende greier.

Var på kanotur, fant 1200 år gammel padleåre ..

Spennende funn kan gjøres når som helst og hvor som helst.  Sjekk denne fra bloggen Arkeologi i nord;

http://arkeologi.blogspot.no/2013/12/1200-ar-gammel-padleare.html#links

SOL, Norges eldste kjente menneske var ikke alene i sin grav ..

I 1994 ble det kjent at man hadde funnet en hodeskalle i en bukt i Søgne i Vest-Agder som var en sensasjon.

Skallen ble funnet i forbindelse med mudringsarbeider. Man fant også andre skjelettrester og disse ble etter hvert datert til å være 8.600 år gamle. Det er de eldste, kjente rester av noe menneske her i Norge. Hodeskallen, som man fant ut var etter en kvinne, har etter hvert blitt kalt Sol. Norsk maritimt museum gjennomførte flere utgravninger i bukta i 1994, 1995 og 1997.  Det ble ikke funnet gjenstander i forbindelse med disse utgravningene. 

 I sommer har det vært gjort ytterligere undersøkelser skriver Henrik Ihme i Fædrelandsvennen 24.09. De hadde da funnet enda en del av en hodeskalle og mente da å vite at det hadde ligget minst tre personer begravet på stedet.  Dette i følge Pål Nymoen, arkeolog ved Norsk maritimt museum. De skulle på dette tidspunkt arbeide på stedet i enda et par uker og finkjemme ca. 36 kubikkmeter med sjøbunnmasser ved hjelp av sugeutstyr og dykkere.  Det skal være mange steinalderboplasser både over og under vann i Søgne.  Sol og de andre som lå i nettopp denne bukta gir oss verdifull kunnskap om eldre steinalder langs norskekysten skriver Ihme.   Funnet av Sol la strenge bånd på bruken av bukta. Hytteeier Helge Bentsen har ventet i 19 år på å kunne ta bukta i normal bruk igjen. Det vil han kunne fra nå av.   

06.11.13. skriver Jøran Gamman i Søgne og Songdalen litt mer om utgravningene etter funnet av Sol.  De mener nå at de har funnet tre hodeskaller i tillegg til Sol. De har funnet et 30 talls beinrester på stedet.  Mens Gamman skriver om det plukker dykkeren opp en pinne fra mudderlaget under der beinrestene lå.  De har funnet flere av  den slags allerede og vet at de er dekket av aske, etter skogbrann eller menneskelig aktivitet. Om stedet er en gravplass spekulerer de fortsatt på. Det var til da ikke funnet redskaper på stedet. Nymoen spekulerer på om disse menneskene kom fra det nå sunkne Doggerland i Nordsjøen eller om de kanskje kom nordfra. Han forteller at 86% av føden til disse menneskene kom fra sjømat og at matauken var ganske lett for dem og at dagens mennesker trolig jobber mer enn hva disse gjorde.  Kveita var viktig for dem forteller han, trolig mytologisk omtrent som bøffelen for Nord-Amerikas urfolk.  Når jeg tenker meg om har jeg visst sett en del bilder av helleristninger av kveite, bla. fra Drammen.  Sikkert flere steder.

Nord-Norges eldste skjelettfunn !
6300 år gammelt.
Funnet i vanskelig tilgjengelig hule i Steigen.

                                Foto: Gunnar Svalbjørg

20.09. skriver Aasmund Gylseth i Lokalavisa NordSalten om en oppsiktsvekkende oppdagelse gjort av en sporty trio i Steigen i 2011.  Funnet deres ble hemmeligholdt frem til i høst.  Den gangen dro de tre, Gunnar Svalbjørg, Kjersti Gylseth og Lars Blomberg på utforskning av en grotte som Blomberg hadde oppdaget noen år tidligere. Det var en grotte man måtte fire seg ned i med tau - og begi seg innover i med kano.  Grotta var 180 meter lang i rett linje, lengre med kriker og kroker.  Der inne fant de tre tørt land.  En landtunge av skjellsand. På denne fant de en nedrast steinblokk og ved siden av denne, en menneskekjeve med svært nedslitte tyggeflater på tennene.  De tok bilder av funnstedet og leverte kjeven til Tromsø Museum. 

 Fylkesarkeologen ba dem holde tett om funnet til kjeven var aldersbestemt og en ordentlig undersøkelse av grotta kunne finne sted.  Det tok ca. to år. Men da visste man også at den 6300 år gamle kjeven var det eldste kjente funnet av et menneske fra Nord-Norge. Fylkesarkeolog Martinus Hauglid fikk med seg arkeolog Keith Lind og professor i geologi og huleforskning Stein-Erik Lauritzen.  De firte seg ned og gjentok den spennende reisen til stranda inne i fjellet et sted i Steigen. Det var for øvrig Hauglid som i 1991 gjorde det meget interessante funnet på Fure, som daterte menneskelig aktivitet i Steigen 9.600 år tilbake i tid skriver Gylseth. Nå fant ikke de tre fagfolkene noen flere spor etter menneskelig aktivitet i denne grotten.  Det kunne det være grunn til å håpe på, bla. har vi faktisk hulemalerier i Nord-Norge, yngre riktignok. Men det ser ut til at vi aldri får vite om dette mennesket ble slept dit og spist av et rovdyr eller gikk inn dit selv og fikk steinblokka i hodet eller hva som hendte.  Men det er den eldste nordlendingen vi har til nå.