TRØNDERSK JERN !
Topp kvalitet siden 300 før Kristus ! Mystisk opphav.
26.juni skriver Per Christiansen i Adresseavisen om et godt studert fenomen med kontinuitet opptil 500-tallet e.Kr. av spesiell interesse, særlig om eldre jernalder. Men trønderjernets glanstid som varte i kanskje 800 år sluttet like mystisk som den begynte. Jeg siterer nesten direkte . .
.. I en ny bok, "The evidence and the Secrets of ancient bloomery ironmaking in Norway", oppsummerer metallurgen, professor Arne Espelund (83) sin mangeårige forskning på tidlig jernutvinning i Norge, der Trøndelag stod i en særstilling i flere hundre år. I løpet av de siste tiårene er mer enn 300 store produksjonssteder for jern registrert i Trøndelag og midtre deler av Sverige fra tiden ca. 300 før Kr. til ca. 500 e.Kr. - Det som er oppdaget har veldig samfunnsmessige aspekter. Den tidlige jernfremstillingen var en godt organisert industri, som risser opp konturene av et samfunn vi har lite kunnskap om, fra en velordnet produksjon oppe i fjellet, transportruter til sjøen og en handel over store avstander.
Redskaper sortert under eldre jernalder. Stavanger Museum. Kan ha ligget i jorda i over 2000 år. Foto: Dag H
Avansert teknologi
- Teknologien var høyt utviklet allerede da den ble tatt i bruk, slik at dette var kunnskap som kom utenfra. Trolig må vi til områdene omkring Svartehavet for å finne opprinnelsen. På forbausende kort tid fikk den innpass i midtre deler av Skandinavia, der naturforholdene lå til rette for en stor og effektiv produksjon, basert på myrmalm og furuvirke. Fra sted til sted finner vi samme type anlegg 2-300 meter under tregrensen, med ovner av leire bygd på terrasser i nærheten av vann. Ovnene var konstruert uten blåsebelg; de ble fyrt med ved, ikke trekull, og utelukkende furuved ble brukt, selv om det var mye bjørkeved tilgjengelig, forteller Espelund.
I flere år har han samarbeidet med både arkeologer og entusiastiske amatører, som har bidratt til at mange jernvinneanlegg er oppdaget og gravd ut. Etter utallige studier av ovner, slagg og bevart blesterjern, har metallurgen god innsikt i teknikk og produksjonsmåte. Med internasjonale fagmiljøer har han også hatt tett kontakt. Men likevel byr det på problemer å forstå fullt ut hvordan jernet kunne bli så godt i disse anleggene.
Høy kvalitet
- Det ble produsert jern med så lavt karboninnhold at det var smibart uten noen videre prosess. Dette er stadig noe av et mysterium. Det samme er det faktum at en så avansert teknologi kunne eksistere og videreføres i en skriftløs kultur, sier Espelund. Han forteller at store klumper av det myke blesterjernet som ble tatt ut av ovnen ble halvt kløyvd, slik at den gode kvaliteten skulle være synlig tvers gjennom. - Så effektiv var denne gamle metoden at forholdet mellom slagg og jern etter min mening var 1:1 legger han til. Produksjonen av jern i Trøndelag var særlig stor i romersk jernalder, det vil si fra det første århundret av vår tidsregning og til ca. år 400 e.Kr. Etter det avtok tilvirkningen, og den gamle teknologien gikk i glemmeboka. I følge Espelund kan årsaken være at handelsforbindelser ble brutt ved Romerrikets fall, men en demografisk krise i Norge omkring år 500 kan også ha virket inn. Da myrmalmutvinningen etter hvert kom i gang igjen, var en ny metode tatt i bruk, og det ble produsert mindre på hvert sted. Noen større virksomhet var det ikke snakk om før på 800-tallet, men en videre vekst på 1000- og 1100-tallet, særlig på Østlandet, der Espelund har drevet sin jernforskning parallelt, blant annet i Telemark og Nord-Østerdal.
I sommer reiser han til Veggli i Numedal for å drive eksperimenter med middelalderovner sammen med fagfolk. I september blir det jernhelg på Sollia i Atna, arrangert av utmarkslinja på Høgskolen i Hedmark. Ved foten av Rondane foregikk det også en tidlig produksjon, men her etter en annen teknikk forteller Espelund til Per Christiansen i Adresseavisen.
NB. For denne bloggeren er dette en av de mest interessante artiklene jeg har lest. Jeg innrømmer at spørsmålene om i hvilke grad folkevandringer til og fra Skandinavia - og andre, sterke kulturimpulser utenifra, har påvirket vår historie er noe av det som opptar meg mest. Kom bronsealderen til Norden ved en folkevandring ? Eller jernalderen ? Og ble minnene fra foregående perioder ivaretatt f.eks. fra bronsealder til jernalder ? Disse tingene har vi enda mye å lære om. Den ovenfor nevnte, forbløffende oppblomstring av en hel teknologi ser ut som et godt bidrag til dette bildet. Skrullinger som meg tror jo at Ynglingesagaens historie om Odins reise til Skandinavia er uttrykk for et kollektivt minne om en immigrasjon en gang i tiden, enten det var den ene eller noen helt andre, men som har smeltet i sammen med deres øvrige verdensbilde. Folkevandringer hit - og herfra har helt sikkert funnet sted. Avbruddet og nevnte demografiske krise rundt år 500 e.Kr. er nesten like spennende. Jeg tipper det var da skandinavene sluttet å lage keramikk også. En god keramisk tradisjon opphørte plutselig en gang i jernalderen. Vikingene virket satt tilbake på dette området i det de hugget ut kjeler i kleberstein eller brukte jerngryter, ofte importerte. Dette bruddet var vel i skandinavias forsinkede folkevandringstid. Et opphav til Odinmyten kan umulig ha kommet hit så sent, men 300 f. Kr., ja det ville passe.
Topp kvalitet siden 300 før Kristus ! Mystisk opphav.
26.juni skriver Per Christiansen i Adresseavisen om et godt studert fenomen med kontinuitet opptil 500-tallet e.Kr. av spesiell interesse, særlig om eldre jernalder. Men trønderjernets glanstid som varte i kanskje 800 år sluttet like mystisk som den begynte. Jeg siterer nesten direkte . .
.. I en ny bok, "The evidence and the Secrets of ancient bloomery ironmaking in Norway", oppsummerer metallurgen, professor Arne Espelund (83) sin mangeårige forskning på tidlig jernutvinning i Norge, der Trøndelag stod i en særstilling i flere hundre år. I løpet av de siste tiårene er mer enn 300 store produksjonssteder for jern registrert i Trøndelag og midtre deler av Sverige fra tiden ca. 300 før Kr. til ca. 500 e.Kr. - Det som er oppdaget har veldig samfunnsmessige aspekter. Den tidlige jernfremstillingen var en godt organisert industri, som risser opp konturene av et samfunn vi har lite kunnskap om, fra en velordnet produksjon oppe i fjellet, transportruter til sjøen og en handel over store avstander.
Avansert teknologi
- Teknologien var høyt utviklet allerede da den ble tatt i bruk, slik at dette var kunnskap som kom utenfra. Trolig må vi til områdene omkring Svartehavet for å finne opprinnelsen. På forbausende kort tid fikk den innpass i midtre deler av Skandinavia, der naturforholdene lå til rette for en stor og effektiv produksjon, basert på myrmalm og furuvirke. Fra sted til sted finner vi samme type anlegg 2-300 meter under tregrensen, med ovner av leire bygd på terrasser i nærheten av vann. Ovnene var konstruert uten blåsebelg; de ble fyrt med ved, ikke trekull, og utelukkende furuved ble brukt, selv om det var mye bjørkeved tilgjengelig, forteller Espelund.
I flere år har han samarbeidet med både arkeologer og entusiastiske amatører, som har bidratt til at mange jernvinneanlegg er oppdaget og gravd ut. Etter utallige studier av ovner, slagg og bevart blesterjern, har metallurgen god innsikt i teknikk og produksjonsmåte. Med internasjonale fagmiljøer har han også hatt tett kontakt. Men likevel byr det på problemer å forstå fullt ut hvordan jernet kunne bli så godt i disse anleggene.
Høy kvalitet
- Det ble produsert jern med så lavt karboninnhold at det var smibart uten noen videre prosess. Dette er stadig noe av et mysterium. Det samme er det faktum at en så avansert teknologi kunne eksistere og videreføres i en skriftløs kultur, sier Espelund. Han forteller at store klumper av det myke blesterjernet som ble tatt ut av ovnen ble halvt kløyvd, slik at den gode kvaliteten skulle være synlig tvers gjennom. - Så effektiv var denne gamle metoden at forholdet mellom slagg og jern etter min mening var 1:1 legger han til. Produksjonen av jern i Trøndelag var særlig stor i romersk jernalder, det vil si fra det første århundret av vår tidsregning og til ca. år 400 e.Kr. Etter det avtok tilvirkningen, og den gamle teknologien gikk i glemmeboka. I følge Espelund kan årsaken være at handelsforbindelser ble brutt ved Romerrikets fall, men en demografisk krise i Norge omkring år 500 kan også ha virket inn. Da myrmalmutvinningen etter hvert kom i gang igjen, var en ny metode tatt i bruk, og det ble produsert mindre på hvert sted. Noen større virksomhet var det ikke snakk om før på 800-tallet, men en videre vekst på 1000- og 1100-tallet, særlig på Østlandet, der Espelund har drevet sin jernforskning parallelt, blant annet i Telemark og Nord-Østerdal.
I sommer reiser han til Veggli i Numedal for å drive eksperimenter med middelalderovner sammen med fagfolk. I september blir det jernhelg på Sollia i Atna, arrangert av utmarkslinja på Høgskolen i Hedmark. Ved foten av Rondane foregikk det også en tidlig produksjon, men her etter en annen teknikk forteller Espelund til Per Christiansen i Adresseavisen.
NB. For denne bloggeren er dette en av de mest interessante artiklene jeg har lest. Jeg innrømmer at spørsmålene om i hvilke grad folkevandringer til og fra Skandinavia - og andre, sterke kulturimpulser utenifra, har påvirket vår historie er noe av det som opptar meg mest. Kom bronsealderen til Norden ved en folkevandring ? Eller jernalderen ? Og ble minnene fra foregående perioder ivaretatt f.eks. fra bronsealder til jernalder ? Disse tingene har vi enda mye å lære om. Den ovenfor nevnte, forbløffende oppblomstring av en hel teknologi ser ut som et godt bidrag til dette bildet. Skrullinger som meg tror jo at Ynglingesagaens historie om Odins reise til Skandinavia er uttrykk for et kollektivt minne om en immigrasjon en gang i tiden, enten det var den ene eller noen helt andre, men som har smeltet i sammen med deres øvrige verdensbilde. Folkevandringer hit - og herfra har helt sikkert funnet sted. Avbruddet og nevnte demografiske krise rundt år 500 e.Kr. er nesten like spennende. Jeg tipper det var da skandinavene sluttet å lage keramikk også. En god keramisk tradisjon opphørte plutselig en gang i jernalderen. Vikingene virket satt tilbake på dette området i det de hugget ut kjeler i kleberstein eller brukte jerngryter, ofte importerte. Dette bruddet var vel i skandinavias forsinkede folkevandringstid. Et opphav til Odinmyten kan umulig ha kommet hit så sent, men 300 f. Kr., ja det ville passe.
