Arkeologi for 200 millioner ..

I 2012 fattet Riksantikvaren vedtak om kostnadsdekning for 220 arkeologiske utgravninger skriver Sindre Sverdrup Strand i Byggeindustrien nr. 4 - 2013.  Et maksimumsestimat tilsier en pris på litt over 200 millioner kroner for små og store nybyggere.

                      Fra Oslo Historiske museum. Yngre steinalder

Selv om tallene for fjoråret fortsatt er ferske og ufullstendige, viser Riksantikvarens tall i alt 613 søknader om inngrep i, eller fjerning av såkalte automatisk fredete kulturminner.  97 prosent av disse fikk tillatelse til å fortsette arbeidet, mens det kun i 13 saker ble gitt avslag på søknaden.  I nesten halvparten av sakene hvor Riksantikvaren godkjente fjerning av automatisk fredete kulturminner ble det stilt krav om arkeologiske undersøkelser av området før noe annleggsarbeid kunne starte.
I 31 av tilfellene hvor det ble lagt ned pålegg om arkeologiske undersøkelser i 2012 tok Riksantikvaren også regningen.  Dette var i prosjekter hvor det var snakk om mindre, private tiltak samt en del særskilte grunner.  Av de sakene som Riksantikvaren ikke dekket var det ved omtrent 60 prosent av tilfellene snakk om en tiltakshaver i det offentlige.   vei- og jernbaneutbygging forblir de største postene.

Kulturminner i Rogaland
Våken turgåer påviste fenomenale spor fra jernalderen ...

I våres skriver en av lokalavisene i Rogaland om hva en historieinteressert turgåer har gjort fylkeskommunen oppmerksom på i et lite skogholt et sted i fylket.  Lokalavisa på stedet var med i det han viste to arkeologer fra fylkeskommunen rundt i skogsområdet det er snakk om.  Og det er ikke småtterier han kan peke ut for dem.  Det er gravhauger, flate graver eller rydningsrøyser, langhus på opptil 22 meters lengde og dessuten noe de kaller stakketufter som later til å ha vært brukt til tørking av torv, høy ol.  Tre hustufter her skal være kjent fra før av, men kjentmannen vet om fire, fem tufter til.  Mange  av haugene skal også ha vært kjent fra før av, men arkeologene fikk denne dagen registrert flere de ikke visste om. De varierer i størrelse fra 14-15 meter i diameter og ned til 4-5 meter.  Arkeologene mener av erfaring at det må ha ligget flere større gårder i dette nokså lille området og at hver av dem har hatt sine egne gravfelter. De føler seg ganske sikre på at mesteparten av funnene er fra eldre jernalder og særlig år 400 - 600 e.kr. Området skal ha vært  fritt for trær på den tiden.  Artikkelen viser også at det er nok av kulturminner rundt om kring som venter på å bli oppdaget.

Varingen 22.02.
Fant rester av gammelt festmåltid

Da arkeologer undersøkte det planlagte byggefeltet i Bjørnholtlia i Hakadalen fant de to rundt 1600 år gamle kokegroper skriver Sigbjørn Høidalen.  Hakadalen ligger rett øst for Oslo Nordmark på veien til Hadeland.  Funnene er nå datert.  De er fra overgangen mellom romertid og folkevandringstid fra mellom 340 til 530 e.kr. sier arkeolog Ida Wankel. 

Det Bohusiska smellet:
Norsk selvmordsbomber i 1566 !

En av Norges flotteste gamle festninger ligger i Sverige, nesten helt nede i Gøteborg.
Så langt sør strakte riket seg da kong Håkon Magnusson begynte å få den bygget i 1308.  Han anla sitt fort på en øy i Gøtaelv og det var vårt bolverk mot svenskene.
Bohuslen ble kalt Elvsyssel og hørte til det gamle småkongedømmet Ranrike som Halvdan Svarte skal ha erobret fra en viss kong Gandalv i følge Snorre. Festningen synes godt fra E6 til Gøteborg og endelig fikk jeg tid til stikke innom her en dag.  Det er nok ikke så mye man ser av kong Håkons gamle middelalderborg for den har selvsagt vært "modernisert" en rekke ganger i tidens løp og dessuten også oppgitt og tillatt brukt som byggemateriale for lokalbefolkningen.  Men noe av det står igjen, bla. den gotiske buen på bildet under om jeg ikke tar feil.  De nye skansene, de ytre murvegger har kommet til siden.  I kong Håkons tid bygde man tårnene firkantet.  Siden fikk man kanoner og derav bruk for de runde tårnene, det ga bedre skyteforhold. Festningen ansås lenge for å være et av Nordens største og sterkeste fort og det viste seg å stemme - tross sine 14 beleiringer blev Bohus aldri inntatt av noen fiendtlig styrke.  Da det falt på svenske hender skyldtes det andre forhold. Men det var nære på i 1566.  Dette var under den Nordiske sjuårskrigen mellom Sverige og Danmark-Norge.  Festningen var bemannet av Nordmenn. Min info her kommer fra stedets brosjyre og fra gode infotavler på stedet.  Der var det forøvrig teaterscene, guider og skuespillere i 1700-tallsdrakter, servering i borggården, deilige steder å slå seg ned for en rast, toaletter og mye gress. 

 

 Denne gangen i 1566, ble festningen angrepet av noen ganske få hundre svensker, men de må ha gjort sine ting riktig, for etter hvert hadde de inntatt Det røde tårn i festningen og situasjonen skal ha vært kritisk for dens norske forsvarere.  Imidlertid, som man enda kan se, byggverket vrimler av små ganger, trapper og nesten hemmelige rom.  En nordmann skal da ha meldt seg frivillig til å anbringe en mengde krutt i rommet helt nederst i Det røde tårn - som svenskene åpenbart ikke visste om.  Så skjedde og han må ha fått med seg mye krutt for alle tårnets etasjer og taket med skal ha blitt blåst til himmels.  Samtidige øyenvitner skal ha sagt at kroppene til svenske soldater flakset som kråker på himmelen i det øyeblikket.  Ingen av dem overlevde.  Ikke selvmordsbomberen heller, men hans enke skal ha fått en gård i nærheten som bot for sitt tap og denne skal enda være i slektens besittelse i følge infotavlen.  Festningen ble ellers svensk etter freden i Roskilde i 1658.

VG 16. 02.
NORDISKE KANNIBALER

Arkeologiske funn viser at både mennesker (og dyr ?) var en del av den ekte steinalderkosten, skriver Fredriksborg Amts Avis i følge VG denne dagen. 
- Vi har funnet menneskeknokler og kranier med skalperingsmerker ved Randers. Det tolker vi som at steinaldermenneskene var kannibaler, sier Anne Birgitte Gurlev til Amtsavisa.   

VG 04.01.2011.
Funn på Kreta flytter estimatene for hvor tidlig folk kunne navigere. 

Et steinredskap funnet på den greske øya Kreta, er et bevis på at mennesket har vært i stand til å navigere til sjøs for over 130 000 år siden.  Det melder det greske kulturdepartementet. Funnet ble gjort av arkeologer sørvest på øya og skal ha flyttet estimatene for når mennesket var i stand til å navigere til sjøs med titusner av år.

Verdens eldste perle

I De arabiske emirater har franske forskere funnet verdens eldste perle, fra mellom 5 547 og 5 235 år f.kr.  perlen kommer fra en østers, og perler kan ha vært en viktig del av økonomien i Neolyttiske samfunn.  Perlen ble funnet i en grav.  Funn fra nyere graver viser at det var vanlig å plassere perler i ansiktet på den avdøde, rett over overleppa.  Tidligere har verdens eldste kjente perle vært den 5000 år gamle Jomon-perlen fra Japan.